Vi har samlet en del av musikkfeltets meninger om statsbudsjettet.

Mandag ble årets statsbudsjett lagt frem. Budsjettforslaget fra Kulturdepartementet er på i overkant av 14,8 milliardar kroner. Det gir en økning på rundt 640 millionar kroner eller 4,5 prosent sammenliknet med budsjettet stortinget vedtok for 2018, eller 2 prosent justert for for lønns- og prisvekst.

I løpet av dagen- og ettermiddagen mandag delte en rekke av aktører og organisasjoner sine meninger om forslagene som berører musikkfeltet. Vi har samlet utdrag fra noen av dem her:

Reaksjoner fra Musikernes Fellesorganisasjon

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 982 millioner kroner til Norsk kulturfond i 2019. Det er en økning på 32,7 millioner kroner, noe som justert for lønns- og prisvekst utgjør det omtrent 0,94 økning.

– Det er betryggende at dagens kulturminister ser nytten av å justere bevilgningene til Norsk Kulturfond opp igjen, etter flere år med reell nedgang, sier Rian, dessverre er posten for musikkformål tilgodesett med bare 2 prosent økning, som justert for lønns- og prisvekst gir en reell nedgang på en halv prosent. Vi i MFO hadde håpet at også denne viktige posten kunne blitt justert opp, det ser det ikke ut til at den er. På den positive siden har bevilgningene til scenekunstformål økt med hele 6,71 prosent – reelt 4,21 prosent – som må sies å være betydelig, sier forbundsleder Hans Ole Rian MFO i en pressemelding.

Hans Ole Rian Foto: @asamaria.com

MFO er imidlertid ikke glade for at Kunstnerstipendene ikke får en økning til neste år. Den prosentvise økningen på 2,39 prosent er ikke nok til å justere for lønns- og prisvekst ellers i samfunnet, og er derfor en reell nedgang, mener Rian i meldingen, der det også pekes på at Garantiinntektsposten heldigvis økes betydelig.

Ingen reversering av kutt i forsvarets musikk
Det ble i at alle fem musikkorpsene i Forsvarets musikk videreføres og finansieres. I budsjettforslaget for 2019 finansieres 47,5 mill. kroner av utgiftene til Forsvarets musikk over Kulturdepartementets budsjett.

-Det er positivt at det foreslås at alle våre fem forsvarskorps foreslås videreført, men siden det ikke legges opp til en økning i bevilgningene vil det nok ikke være rom for å reversere dette årets kutt i antall musikere. I år mistet korpsene til sammen tolv stillinger, åtte musiker- og fire dirigentstillinger. Jeg vil sterkt oppfordre stortingsflertallet til å både bevilge midler til å reversere disse kuttene, og til å sikre forsvarskorpsene tilstrekkelige og forutsigbare rammevilkår. Nå i 2018 feirer militærmusikken i Norge 200-årsjubileum. Det er både merkelig og trist at regjeringen feirer dette med å kutte betydelig i korpsenes budsjetter, sier Rian i meldingen.

Til Ballade utdyper han at det er for tidlig å si noe om det samlede tilskuddet til Forsvarets musikk ettersom det faller under en stor sekkepost i Forsvarsdepartementets budsjett, hvor beløp fra deres hold ikke fremgår. I tillegg til at det er usikkerhet rundt hva videreføring på samme nivå faktisk betyr.

– Det spørs et om det er samme kronenivå, eller justert for lønns- og prisvekst. Uansett så vil nok ABE-reformen føre til kutt der også, sier Rian til Ballade.

Åsmund Mæhle Foto: Rune Kongsro

Uvisshet om regionreformen
Flere lyspunkter i statsbudsjettet, skriver Norges Korforbund, og fortsetter:

“Korsang er den største kulturaktiviteten i Norge med over 100 000 utøvere. Det meste av aktiviteten i korene finansieres gjennom medlemskontingent og billettinntekter. Men den offentlige finansieringen er bærebjelken som sikrer drift og kvalifiserte instruktører. Det er derfor gledelig at det ikke er foreslått kutt i støtten til voksenopplæring gjennom studieforbund og at det er foreslått en økning i støtten til momskompensasjon.

De etterlyser samtidig at budsjettet tar for seg endringer som kan komme etter avtalen om region-reformen:

– Ekspertutvalget foreslår at aktivitetsmidler for kor og støtte til voksenopplæring gjennom studieforbund skal flyttes til fylkeskommunene fra 2020. Norges Korforbund er bekymret for at en flytting av disse velfungerende ordningene vil skape mer byråkrati ved at nye rutiner og systemer må bygges opp i 11 fylkeskommuner. Det frivillige kulturlivet er tett på denne aktiviteten og en flytting til fylkeskommunen vil etter vårt syn ikke skape mindre avstand mellom søker og tilskuddsforvalter. Flere av disse ordningene krever dessuten spisset fagkompetanse som krever kobling til de nasjonale miljøene.

Videreføring av Dirigentsatsingen til Koralliansen på tre millioner omtales som gledelig. Det samme gjelder at Kulturalliansen har kommet inn på statsbudsjettet, om enn det bemerkes at summen som blir dem til del kun er på 1 million kroner, ettersom det gir økt forutsigbarhet for alliansen.

Det bemerkes også at det er gledelig at Edvard Grieg Kor får en økning på 3 millioner kroner i budsjettforslaget. Men når det gjelder de samlede bevilgningene til profesjonelle kor, så trengs det et langt større løft. Dersom Kulturrådet viderefører sine bevilgninger, så vil den totale støtten til profesjonelle kor- og vokalensembler bli på rundt 36 millioner kroner. Til sammenligning får profesjonelle symfoniorkesteret og andre klassiske instrumentalensembler nærmere 600 millioner kroner i støtte per år. For amatørkorfeltet er det viktig med flere og sterkere profesjonelle miljøer innenfor kor og vokalensembler. Den store interessen for kor i Norge viser at det også bør være publikumsgrunnlag for en økende profesjonalisering

Korforbundet er også, i likhet med Bjarne Dæhlie i Norsk musikkråd, bekymret for overføringen til regionale kulturbygg over tippemidlene.

Aslak Sira Myhre Foto: Nasjonalbiblioteket/Ketil Born

Nasjonalbibliotekets bevilgning økes med 20 millioner kroner.
Midlene er øremerket arbeidet med digitale språkressurser og digitalisering av audiovisuelt kulturarvmateriale for ABM-sektoren. Samtidig får Nasjonalbiblioteket, på lik linje med andre statlige institusjoner, et kutt i driftsmidlene på 0,5 prosent.

– Dette er et godt budsjett for Nasjonalbiblioteket. Vi settes i stand til å dele vår kompetanse og løse oppgaver for hele ABM-sektoren. Det er god ressursutnytting for staten og en anerkjennelse av arbeidet som er lagt ned ved Nasjonalbiblioteket over mange år, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i en pressemelding.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Nasjonalbiblioteket med 10 millioner kroner for å starte digitaliseringen av audiovisuelt kulturarvmateriale for museer, arkiver og liknende. Dette skjer i forlengelsen av at Nasjonalbiblioteket har fått i oppgave å kartlegge alt som finnes av audiovisuelt kulturhistorisk materiale i arkiv, museer, bibliotek og private samlinger i Norge, og utforme en nasjonal plan for digitalisering og bevaring av dette.

Kristin Danielsen

– Et godt budsjett
Forslagene om økte rammer i Statens kunstnerstipend, Fond for lyd og bilde og Kulturfondet gjør at Kulturrådsleder Kristin Danielsen mener at Kulturministeren leverer et solid og gjennomarbeidet kulturbudsjett.

Utvalget er særlig godt fornøyde med at størrelsen på de langvarige stipendene er økt, slik at de er på samme nivå som arbeidsstipendene. Samtidig vil jeg understreke at behovet er langt større og utvalget vil jobbe videre for å styrke statens kunstnerstipend, både med større og flere stipender, sier Trude Gomnæs Ugelstad som er leder for Utvalget for statens kunstnerstipend, i pressemeldingen.

Styreleder Stein Bjelland i Fond for lyd og bilde er svært glad for en foreslått økning på over 10 prosent:

-Dette er et steg i riktig retning. Fond for lyd og bilde har et unikt oppdrag i å være med på å finansiere gode og viktige kunstprosjekter i hele landet, og er derfor viktig for kunstnerøkonomien. Etter mange år med indeksregulering er vi glade for en reell økning til neste år, sier Bjelland i meldingen.

Også Rådsleder Tone Hansen er glad for at flere av rådets prioriteringer er fulgt opp i årets budsjett.

– Budsjettet for 2019 har mange gode økninger, særlig er vi opptatt av at aspirantordningen og det frie scenekunstfeltet styrkes, sier Hansen i meldingen.

Agnes Kroepelien Foto: Kulturrådet

Ingen øremerkinger
Som MFO påpeker i sin melding ligger det ingen realvekst i posten for musikkformål i forslaget. Økningen på 2,18 prosent vil ikke kompensere for en anslått prisvekst på 2,5 prosent. Seksjonsleder Agnes Kroepelin i Kulturrådet leser dette imidlertid ikke slik, og skriver i en epost til Ballade:

– Økningen på musikk følger uten konkrete øremerkinger. Rådet vedtar i oktober hvordan økningen for 2019 skal fordeles på fagområdene og avsetningene.Så kan man kanskje hevde at musikkområdet dermed ikke er en klar «vinner» i fondsøkningen, her er det andre avsetninger som stikker seg tydeligere frem i øremerkingene.

Rhiannon Hovden Edwards. Foto: Ilja C. Hendel.

Mer til Musikkutstyrsordningen (MUO)
MUO tilføres fem millioner for utvidelse til flere musikksjangre samt amatørteater- og frivillige teaterf

Daglig leder i MUO, Rhiannon Hovden Edwards, er ifølge pressemeldingen glad for oppdraget og anerkjennelsen av MUO som en viktig ordning for landets kulturarenaer.

– Fem millioner et godt signal om politisk vilje til videre satsing. Vi har imidlertid vært tydelige på at behovet for friske midler ved en sjangerutvidelse er 30 mill., så vi er fortsatt et godt stykke unna det vi mener er nødvendig for å sikre en solid utvidet kulturordning, sier Edwards i meldingen, der hun understreker at det med støtten som har blitt gitt vil også “mer kultur finne sted – bokstavelig talt“.

1,5 millioner i støtte til Balansekunst
–Dette er fantastiske nyheter for kulturlivet. Vi er veldig glade for at regjeringen endelig viser at de tar likestilling og mangfold i kunsten og kulturen på alvor, sier sier Guro Kleveland, styreleder i Balansekunst i en pressemelding.

Balansekunst består av over 60 norske kunst- og kulturorganisasjoner som arbeider for et likestilt og mangfoldig kulturliv. Foreningen eksisterer for å initiere og inspirere til endring i holdninger, i strukturer og handling. En del av Balansekunsts arbeid er å dele kunnskap og erfaringer, samle tall, statistikk og oversikter, drive målrettet rekruttering, bevisstgjøring og politisk påvirkningsarbeid. Blant tiltakene de ønsker å videreutvikle med midler fra regjeringen er kursvirksomhet og en merkeordning.

Gry Bråtømyr. Foto: Jakob Landvik

Lite musikalsk statsbudsjett
Regjeringens forslag til kulturbudsjett 2019 er helhetlig godt og gir en styrking til flere områder i kulturfeltet, men kanskje ikke til musikken.

– Et solid kulturbudsjett med mye politikk, men lite fokus på musikkfeltet, sier daglig leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr, i en pressemelding.

Hun trekker frem at overnevnte tiltak er gode, men peker samtidig på at det frie musikkfeltets ordninger åpnes for hele kulturfeltet.

– Det er positivt at musikktiltakene oppfattes som godt organisert, slik at de kan ta opp i seg flere kulturuttrykk. Når det ikke legges til nok friske midler blir musikkfeltet dessverre sittende igjen med mindre enn det vi hadde, sier Bråtømyr i meldingen, og fortsetter:

– Det er et stort behov for økte midler til både musikere, arrangører, institusjoner og organisasjoner som er prisgitt Kulturrådet. Vår egen organisasjon har ikke fått indeksregulert tilskuddet på 4 år, og det er en lei og skummel utvikling, sier Bråtømyr.

Jørgen Karlstrøm Foto: Norsk Komponistforening

Størst løft til tiltak som ikke bedrer kunstnerøkonomien
Komponistforeningen er speislet glade for at de langvarige kunstnerstipendene heves til samme nivå som arbeidsstipendene for øvrig

– Dette skjer etter at vi, sammen med andre kunstnerorganisasjoner, over tid har jobbet med en lønnsreform for stipendene, sier Jørgen Karlstrøm.

Han trekker også frem et par andre positive tiltak i budsjettforslaget:

– Fond for lyd og bilde får tilført mer midler; denne typen søkbare midler er essensielle for aktiviteten i det frie feltet. Og med et tilskudd på 1,5 millioner blir Balansekunst nå et tiltak som kan arbeide systematisk for et mer likestilt norsk musikk- og kulturliv. Det siste er svært viktig for Komponistforeningen, fordi kjønnsbalanse er et av våre prioriterte satsingsområder, sier styreleder i Norsk Komponistforening, Jørgen Karlstrøm.

Norsk Komponistforening hadde likevel ønsket seg mer konkrete satsinger på de som lager musikk i Norge, og for kunstnere generelt.

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 982 mill. kroner til Norsk kulturfond i 2019; en økning på 32,7 mill. kroner fra saldert budsjett for 2018. Dette er en bedring, målt mot de siste års budsjetter, men økningen ut over justering for pris- og lønnsvekst er i hovedsak øremerket scenekunst.

Og de største løftene i budsjettet går fortsatt til infrastruktur og bygging av museer, ikke til tiltak som vil bedre kunstnerøkonomien.

– Dette er paradoksalt, slik vi ser det. Vi vet at kunstnerøkonomien er presset. Skarstein-rapporten fra 2015 viste at de fleste kunstnere har hatt stillstand i lønnsutviklingen siden 2006, i en periode hvor gjennomsnittsinntekten i Norge har økt med 23 %. Vederlagsinntektene til hver enkelt komponist gjennom TONO har også falt betydelig i samme periode.

– Vi ser det som et kollektivt ansvar å sikre et mangfoldig musikkliv, med et mangfold av ny norsk musikk innen et bredt spekter av ytringer, som kulturministeren jo hevder at kunsten er. Da er det et større behov, både for nye arbeidsstipender til kunstnere og for et omfattende løft i søkbare midler gjennom Norsk kulturfond. Vi mener at tiden vi lever i, med alt den fører med seg av endringer og utfordringer, fordrer et særlig sterkt kunstliv. Kunsten kan både bidra og være motkraft til utviklingen, og den kan formidle sentrale verdier ved det å være menneske. Men for at dette skal være mulig, trenger vi i de kommende årene en betydelig styrking av det frie feltet, sier Karlstrøm.

Han ønsker seg også at politikernes holdninger blir mer konkrete på hvilket innhold kulturhusene skal ha.

– Vi mener at denne typen, store enkelttildelinger, må følges av en mer tydelig refleksjon om hvilket ansvar institusjonene har for å bidra til at det skapes og formidles ny musikk skrevet av komponister i Norge.

Denne forpliktelsen berører også barn og unge. I og med at statens ansvar for Den kulturelle skolesekken har blitt overført til fylkeskommunene, er budsjettposten på 19,2 millioner foreslått strøket fra 2019. Komponistforeningen vil følge dette opp, for å sikre at både kompetanse om ny musikk og økonomi i fylkeskommunene bygges opp gjennom omleggingen.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade. Styreleder i Balansekunst; Guro Kleveland er påtroppende redaktør og daglig leder i Ballade.

Saken oppdateres fortløpende etter hvert som flere meninger kommer inn.

Publisert:

Del: