– Når vi vanligvis skal formulere noe rundt musikken, skal man ofte være demokratisk og nyansert ... ikke så personlig. Men her skulle vi kjøre på med det vi mener, det du vil ha ut. Poenget er å skape en reaksjon, sier komponiststudent Ida Grande Kaurin. (Foto: Regine Dalen Birkeland)

Tvinger fram meninger om musikk

Alt handler om å nå ut over scenekanten, gjør det ikke? Med sitt nye kurs i manifest-skriving ville Musikkhøgskolen bevisstgjøre studentene.

Kalender

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

19/09/2021 Kl. 19.30

Oslo

Oslo Operafestival BARNEOPERA

19/09/2021 Kl. 14:00

Oslo

Oslo Operafestival HÅKON KORNSTAD & REZA

19/09/2021 Kl. 17:00

Oslo

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

21/09/2021 Kl. 18.00

Oslo

Hva mener du om musikk? Hvilke ord og begreper har du for å uttrykke dem, ut fra der ekkoet av dine egne tanker regjerer?

Og tenk om du var en av dem som bruker år av ditt liv og studielån til å skape musikk – er det viktig å få fram hva de mener om musikk? På Norges Musikkhøgskole (NMH) gikk en gruppe komposisjonsstudenter i fjor på kurs for å skrive manifester.

– Det er manko på kunstmusikk i media generelt, det kan være greit for komponister å kunne skrive også. Det er kjekt å kunne skrive og ytre seg, så komponistene også har en stemme.
– Ikke minst om du har en mening om den mangelen i media som du sier er der.
– Ja, vi har jo en viss ekspertise, og med ei verktøykasse for å få folk til å forstå hva vi mener. Benjamin Knutsen har et år igjen på bachelor i komposisjon.

Intropati er smittsomt!
– Benjamin Knutsen i sitt manifest

Student Benjamin Knutsen (Foto: Privat)

I sitt manifest tar han et oppgjør med en slags sykdom i musikken, når den ikke klarer å henvende seg til noen.
– Det var en del av kurset å finne opp nye ord: Vi brukte prefiks- og suffiksordbøker for å fylle det foreleseren kalte ordvakuum. Så skulle man presentere ordet og meningen man ga det, for de andre. Knutsens nyord ble «intropat»:
– På komposisjonshøgskolen snakker vi om hvordan musikken kan lide av å ikke nå ut over scenekanten, det å ikke nå publikum på et vis. Da ble det intro, og så pat som i sykdom, hehe.


Maner til kamp for oversette lyder

– Dette var en mulighet til å konsentrere engasjementet, tankene jeg hadde rundt mikrotonalitet og få det ut. Ida Grande Kaurin har lenge gått med et engasjement for alle de tonene som ikke tilhører de mest brukte tonesystemene: tonene i mellom dem vi alle kjenner og kan sette en bokstav på.
– Det å skape reaksjon, og å skape noe i mottakeren, er vel det man vil når man lager musikk også. Men så diskuteres det ofte at kunstmusikk skapes i et ekkokammer eller har utfordringer med å nå ut?
– Mikrotonalitet er jo ikke mainstream, nei. Men jeg har et ønske om at det skal være et ord som kan brukes i snakk om all slags musikk, og ikke bare som en inneslutta greie på musikkhøgskolen. Det har irritert meg at akkurat nå brukes det gjerne bare i ett miljø, sier Grande Kaurin.

For å forklare, beskriver komponiststudenten at mikrotonalitet finnes i større grad rundt oss enn man er klar over:
– Bare tenk når vi snakker, da snakker du ikke bare fra én tone til noe annet. Ida nevner også overtonespekteret i framført musikk som mikrotonalitet den jevne lytter lett kan akseptere.

– Skap en reaksjon!
– Når vi vanligvis skal formulere noe rundt musikken, skal man ofte være demokratisk og nyansert … ikke så personlig, nødvendigvis. Men her skulle vi kjøre på med det vi mener, det du vil ha ut. Poenget er å skape en reaksjon. Når du lar deg sjøl mene noe blir du også veldig konfrontert med dine egne meninger. Du må tenke dypere om dem enn ellers. Så jeg tror paradoksalt nok at jeg har fått en mer nyansert forhold til det jeg tok opp, sier Grande Kaurin.

Hvor lenge skal vi hamre på de samme tonene?
Nå har vi verktøyene til å la mikrotonaliteten blomstre for alvor. Dette er ingen ny oppfordring. Det mikrotonale er ikke nytt, men det er forsømt i vår samtid.
– Ida Grande Kaurin i sitt manifest

Innleid lærer var skribent og musikkjournalist Ola Nordal:
– Det var viktig for meg å finne på noe som tvang studentene til å bevisstgjøre sin egen estetikk. Manifester er utrolig spennende i så måte. De er utopiske – de peker mot den verden man vil ha. De er også krystallklare på hva man er for og hva man er mot. Ofte er kunstnere i dag litt forsiktige når de skriver. Med manifester må de rope ut hva de liker – og hva de ikke liker. Det var faktisk en øvelse som mange synes var vanskelig – men som ble utrolig gøy etter hvert.

Kursleder, komponist Asbjørn Schaathun har et mål om å forberede studentene på brytning:
– Et ordentlig kulturliv trenger ordentlig meningsbrytning! Vi trenger at noen kommer ut og kan si «musikk er slik og slik, den skiller seg fra andre kunstarter ved at så og så …» Men dette er det mindre marked for nå, blant annet fordi vi alle er avhengige av de samme kildene. Jeg prøver å provosere studentene til å tørre å mene noe.

– Alt er gyldige uttrykk for menneskelig aktivitet. Men er det interessant at alle synes at alt er fint?! spør Shaathun retorisk.
– Det er jo noen estetiske verdier og holdninger i det vi gjør og skaper. Og ideelt sett må du kunne artikulere dette, sier professoren til Ballade.

Nordal forteller også at de henta tradisjon og ispirasjon i manifester fra dadaistene, surrealistene, kommunistene og andre:
– Vi plukket dem fra hverandre og prøvde å se hva det var med dem som gjorde dem så effektive.

– Må man mene noe?
– Man finner jo ut hva man vil mene noe om, sier student Benjamin Knutsen. Hans tekst Den intropate nykonseptualismen publiseres her i Ballade.no denne uka. Ida Grande Kaurins forsvar for mikrotonaliteten kommer også.

 

Red. anm.: Ola Nordal er tilknytta Ballade som skribent.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Kirkemusiker

Tromsø kirkelige fellesråd

Markedsansvarlig

Kirkelig Kulturverksted AS

Prosjektleder

Norsk ressurssenter for klassisk musikk

Redaktør

Periskop

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev