Den kulturelle skolesekken formidler kultur og kunst til skoleelever over hele landet. DKS kan ses som landets største arbeidsplass for kulturformidlere og utøvende kunstnere – og nå har etaten for DKS fått ny, midlertidig øverste sjef. Øystein Strand er konstituert direktør for Kulturtanken.
Ballade erfarer at mange musikere ønsker å følge både innhold og organisering av Den kulturelle skolesekken, ikke bare etter omorganiseringa av gamle Rikskonsertene, som gikk fra å jobbe med musikk spesifikt til alle kunstformene under navnet Kulturtanken. Vi ville høre hvordan den nye direktøren ser på rollen han tar over etter Lin Marie Holvik. Hun ledet Kulturtanken snaut fire år.
Strand kom fra Kulturdepartementet «rett inn» i stillinga, og som konstituert skal han bare ha jobben inntil den lyses ut. På spørsmål om når det blir, viser han til departementet. I deoartementet var han avdelingsdirektør i Medie- og kunstavdelingen i Kulturdepartementet og ledet arbeidet med Kulturmeldinga. Han har også arbeidet med Den kulturelle skolesekken (DKS) som ansvarlig for ordninga både på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå.
– I Kulturdepartementet var du tett på omstillingen av Rikskonsertene, først til etat for DKS, så i dannelsen av Kulturtanken, helt fra omleggingen ble gjort kjent i august 2015 til den var gjennomført i 2017. Hva tenker du om at du nå sitter i lederstolen der?
– Først og fremst at jeg er veldig glad – dette er en fantastisk mulighet til være med å videreutvikle verdens beste ordning for kunstformidling til barn og unge. Dette er et felt og en ordning som jeg har stort engasjement for, og jeg tror det er en styrke for meg i denne rollen at jeg kjenner DKS-ordningen, Kulturtanken og prosessen de siste årene godt.
– Hvilke vyer for nevnte omlegging har du fortsatt med deg, som du vil følge opp i året som kommer?
– Mandatet for Kulturtankens virksomhet ligger fast fra omleggingen, som jeg nå har ansvar for å følge opp som direktør for Kulturtanken. Jeg mener at DKS er gullet i kulturpolitikken fordi det er den eneste ordningen som faktisk når samtlige barn og unge i Norge, skriver Strand i et e-postintervju med ballade.no.
– Forleden definerte kultur- og likestillingsminister Abid Raja «samhold og fellesskap» som sitt kulturpolitiske prosjekt i et intervju i Aftenposten: her er DKS-ordningen en viktig bidragsyter tenker jeg! skriver Strand videre.
– Hva vil du at Kulturtanken og DKS skal prioritere å bli bedre på?
– Jeg ber om forståelse for at det er litt for tidlig for meg å komme med en bastant programerklæring etter kun tre arbeidsdager. Jeg trenger noe tid til å lytte meg inn og snakke med mine kolleger i Kulturtanken og med våre samarbeidspartnere i fylkeskommuner, kommuner, skolesektor og kultursektor.
DKS er jo en desentralisert ordning hvor det viktigste arbeidet foregår i fylkeskommuner og kommuner over hele landet. Det som er det aller viktigste for oss nå er å få til god samhandling og bidra til å skape en felles entusiasme for DKS. Her mener jeg vi har et forbedringspotensial, og jeg håper det skal være mulig å samle alle gode krefter til å stå sammen for en god sak og trekke i samme retning.
– I løpet av året du er konstituert skal også barne- og ungdomskulturmeldingen legges fram. Hva betyr det at Kulturtankens rolle som forvalter av DKS-ordningen skal drøftes i den kommende barne- og ungdomskulturmeldingen?
– Det betyr nettopp det at i den kommende stortingsmeldingen vil både DKS-ordningen og Kulturtanken være tema for drøfting. Jeg ser frem til at det i denne meldingen vil komme politiske prioriteringer og føringer for barne- og ungdomskulturfeltet generelt og DKS og Kulturtanken spesielt.
Strand viser til at Kulturtanken har, på linje med andre aktører, gitt innspill til meldingsarbeidet. Og som underliggende etat har dialog med Kulturdepartementet om alle relevante saker.
I oppstarten av den store omorganiseringa av hele det offentlige Norge; regionreformen har Strand følgende beskjed til dem som jobber med kulturformidlinga ute i de nye fylkene:
– Det er mange flinke folk i alle fylkeskommuner som deler mitt engasjement for DKS, så jeg føler meg trygg på at ordningen vil bli godt ivaretatt også i de fylkeskommunene som nå er inne i organisatoriske omstillinger.
Når vi spør Strand om hvordan sikre relevans for alle – også de elevene som ved første møte ikke «kjenner seg igjen» i uttrykkene som kommer til dem via DKS, viser han til at innblikkene som gis gjennom kulturopplevelser kan styrke samhold og fellesskap. Dette viser han til som et overordna prosjekt.
– Men alle kan jo ikke kjenne seg igjen i alt, og jeg mener at det også er viktig at elevene noen ganger blir utfordret av kunstmøtene og ikke «kjenner seg igjen». Det er jo noe av poenget – å bli eksponert for det andre kjenner seg igjen i, men som fremstår som ukjent for meg. Å skape samtale og dialog rundt det kan bidra til å bygge ned barrierer mellom ulike kulturer og ulik sosiokulturell bakgrunn.
– Jeg mener at vi alle har godt av noen ganger å bli eksponert for noe vi ikke forstår, ikke liker, eller noe vi ikke visste at vi likte. Men for at også slike kunstmøter skal ha verdi for elevene så fordrer det at vi lykkes i å få til god samhandling med skolen slik at elevene både stiller godt forberedt og har en arena for å snakke om opplevelsen etterpå. De kunstopplevelsene som har satt varige spor i meg personlig er ofte de som jeg ikke har likt eller som har provosert meg på en eller annen måte. Eller de gangene jeg har hatt en helt ulik oppfatning av opplevelsen enn de jeg har vært sammen med, og hvor vi har hatt tid til å snakke om det etterpå, beskriver Øystein Strand.
Det endelige tapet av kunstens selvstendighet. Om Suno, Adorno og friksjon
INNLEGG: Spørsmålet om hva musikk skal være har blitt mer viktig og mer politisk enn noen gang. Hans Ole Rian i Creo kommenterer musiker Anders Oddens innlegg "Er musikk gøy å lage?".
Ny digital verktøykasse skal gjøre kulturlivet grønnere
Kulturdirektoratet samler alt kulturaktører trenger for å bidra til et mer bærekraftig samfunn.
Kjære konsertarrangører, ikke svikt oss nå!
INNLEGG: Kjære arrangører – vern om menneskelaget musikk, håndverket, det levende musikklivet. Ta et standpunkt, ber artist og låtskriver Ylva Sofie Lærum.
– Det har vært en ære å jobbe med legendariske Jo Nesbø
Nick Cave og Warren Ellis står bak musikken til Netflix’ norske storsatsing Jo Nesbøs Harry Hole.
KI-assistert musikk har opphavsrett, KI-generert ikke
INNLEGG: Hvor mye menneskelig skapende innsats må til før musikk skapt med hjelp av kunstig intelligens får opphavsrett? TONOs Willy Martinsen svarer på Anders Oddens spørsmål til forvaltningsorganisasjonen.
Linda Melsom er ny festivalsjef i Moldejazz
– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med menneskene, musikken og kraften som ligger i Moldejazz, og til å se hvordan vi sammen kan skape veien videre.
