Misty Coast med Linn Frøkedal og Richard Myklebust (Foto: Francisco Munoz)

Misty Coast: Lyden av indie

Misty Coast vil bort fra det polerte og overproduserte, tilbake til jorda og ned i røttene. De lager i følge dem selv kanskje litt rar, men catchy popmusikk, og vil gjerne være gode ambassadører for lyden av indie 2021.

Kalender

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

19/09/2021 Kl. 19.30

Oslo

Oslo Operafestival BARNEOPERA

19/09/2021 Kl. 14:00

Oslo

Oslo Operafestival HÅKON KORNSTAD & REZA

19/09/2021 Kl. 17:00

Oslo

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

21/09/2021 Kl. 18.00

Oslo

Misty Coast er intervjuet av Maria Refsland for Fysisk Format, og revidert og redigert av Ballades redaksjon.

 

– Det er vel kanskje noe som har kommet med EDMens gullalder, og som et resultat av at flere og flere sitter og produserer musikk alene, og færre faktisk spiller sammen? Altså det pompøse – og at alt skal være så polert og ihjeltenkt.

Det sier Linn Frøkedal, vokalist og bassist i Misty Coast, bandet som for tiden er hennes hjertebarn. Hun spiller også i The Megaphonic Thrift, The Low Frequency in Stereo og er bassist for Silja Sol. Frøkedal (som ikke må forveksles med artisten som kaller seg Frøkedal, nemlig søsteren Anne Lise) forteller at hun har gjort mye forskjellig opp gjennom årene, og har blant annet spilt barnekonserter, gjort Dylan på nynorsk med Tom Roger Aadland, vært med på forfatter og musiker Pedro Carmona-Alvarez’ Beatles Revisited-prosjekt, og spilt keys og koret for Paul Waaktaars band Savoy.

Albumaktuelle Misty Coast vil gi et verden et motsvar til overfloden av pompøs og overprodusert kommersiell popmusikk. De håper deres tredje album, When I Fall From the Sky, kan være et håndfast bevis på man ikke trenger å pøse på med alle produksjonstriksene i boka for å lage et godt og fengende album.

LES OGSÅ Peder Ebbesen anmeldelse av When I Fall From the Sky i Ballade

Mild pessimisme og sterkt kontrollbehov
– Jeg har veldig godt av å bevege meg ut av komfortsonen og slippe kontrollen litt, og så er det jo utrolig lærerikt å spille med forskjellige folk. Jeg er kanskje født med en mild pessimisme og et sterkt kontrollbehov, og ofte tror jeg at jeg ikke er flink nok til ting. Men når jeg prøver så får jeg det jo som regel til likevel. Og så er det jo heller ikke en hemmelighet at det er vanskelig å leve av å spille støypop i dag.

– Jeg har tro på at det kommer en motreaksjon nå snart, sier Richard Myklebust, den andre halvdelen av Misty Coast. For mange er han en foregangsperson innen norsk indie og støyrock. Han spilte i sin tid i Stereo21, og startet The Megaphonic Thrift, bandet som blant annet har turnert med noen av de største indie-heltene fra 90-tallet og vunnet Spellemann for beste indieplate. Til tross for at selv Bergens Tidende, «hjembyens riksavis», mente at de var sjanseløse siden de i følge avisa var «for indie for indie».

– Digg at kidsa begynner å prøve på gitarknusing igjen
– Folk må snart begynne å bli lei av all musikken som er så kalkulert og jålete, og ønske seg noe råere og mindre forutsigbart. Jeg synes det er digg å se at kidsa begynner å prøve på gitarknusing igjen, selv når de tror at de har funnet det på selv.

Det er over 50 år siden Pete Townshend og Jimi Hendrix både knuste og satte fyr på gitarene sine. Ferskere i minnet er kanskje 90-tallets indiehelter, som Nirvana eller Sonic Youth, som stadig lot adrenalinet gå løs på instrumentene sine.
– Gitarer ble hamret i gulvet, slengt i luften – og etter hvert ble det en stadig jakt etter nye måter å lage lyd og støy på. Shoegazeband og støymusikere over hele verden har plukket med seg lærdom fra tidlige rockehelter, kommenterer Richard.

Tilbake til jorda, ned i røttene
Og fra landets kanskje største shoegazeband, Serena-Maneesh, hentet Misty Coast ut produsent Emil Nikolaisen. – Serena-Maneesh’ selvtitulerte album fra 2005 er blant mine absolutte favorittplater, og jeg mener de skrev viktig musikkhistorie med den utgivelsen, sier Linn.
– Når vi flyttet til Oslo og skulle lage ny plate med Misty Coast hadde vi en drøm om at Emil skulle produsere, så da var det jo utrolig stas når han også var gira. Og for å komme tilbake til dette med pompøs og overprodusert musikk, så visste vi at Emil aldri ville trå i den retningen, men heller ville dra oss enda mer tilbake til jorda og ned i røttene.

Misty Coast 2021 (Foto: Francisco Munoz)

Richard tar opp tråden, og fortsetter:
– Emil er opptatt av og god på organisk lyd, og hvordan man kan oppnå akkurat den lyden man er ute etter, uten å søke lykken i de store ødemarkene med plugins. Så i stedet for å spille inn lyden og deretter skru den bort til noe annet, er jakten på å finne lyden før opptak, utrolig viktig. Noen netter når alle var gått fra studiobygget, satte han opp mikrofoner og gitarforsterkere ute i de store betong-korridorene. På den måten skapte han et helt unikt lydunivers som man ikke klarer å simulere digitalt. Dette blir jo litt på nerde-nivå, men uttrykket får en helt egen råhet og en nerve som man med en gang skjønner er ekte.

Se Misty Coasts musikkvideo «Do You Still Remember Me?» i Ballade video

Misty Coast sier selv at musikkuniverset deres er basert på en ideologi som omfavner det enkle, og heller tar bort elementer fremfor å legge på.
– Når man er i studio, og noe ikke funker, er det veldig enkelt å bare pøse på med flere elementer, men ofte er det mye bedre å ta bort noe – eller se om et element kan byttes ut med noe annet, sier Linn.
– Vi pleier å beskrive det som en brødskive. For om brødskive med ost ikke er godt, hjelper det neppe å slenge på leverpostei og syltetøy i tillegg. Da burde man heller bytte til en sprekere ost – eller kanskje bytte ut hele brødet.

– Dessuten er det mye gøyere å spille konsert når alle elementene faktisk er mulig å spille, skyter Richard inn. – Det som ofte skjer i store, mer grandiose pop-produksjoner er jo at bandet ender opp med å ha halvparten av konserten på backing tracks, noe som låser låtene i en fast ramme og dermed ikke gir rom for improvisering. Vi vil ikke rette noen pekefingre og si at det er noe galt i det, men vi ønsker ikke å gjøre det på den måten – og denne platen kan vi fint spille live som en klassisk rocke-kvartett.

– Vi tenkte egentlig ikke så mye på liveformatet da vi var i studio, fortsetter Linn, – men vi var opptatt av at det skulle låte ærlig og ekte, uten noe bullshit, og det håper vi at folk hører. Musikken vår er definitivt ikke for alle, men vi opplever at vi når mange forskjellige musikkinteresserte på kryss og tvers av sjangre.

SE Misty Coasts musikkvideo «Transparent» i Ballade video

Singler fra albumet har hatt høy rotasjon hos både NRK P3 og P13, og har høstet lovord fra internasjonal musikkpresse. Albumet fikk også gode kritikker her hjemme da det ble sluppet 16. april i år, blant annet her i Ballade.
– Jeg tror dette beviser at folk liker litt motstand i musikken, og klarer å se de gode låtene bak den litt alternative og minimalistiske innpakningen. For vi lager jo faktisk bare litt rar – men veldig catchy popmusikk!, sier Richard, og Linn legger til: – Vi kan nok ikke akkurat påberope oss tittelen som årets popartist, men kanskje vi i det minste kan være gode ambassadører for lyden av indie 2021.


Misty Coast spiller live – for et levende publikum! – på Sandnes Rockeklubb fredag 21. mai og på Havrommet i Bergen lørdag 29. mai. Følg med på bandets Facebookside for info om flere konserter og annet.

 

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Kirkemusiker

Tromsø kirkelige fellesråd

Markedsansvarlig

Kirkelig Kulturverksted AS

Prosjektleder

Norsk ressurssenter for klassisk musikk

Redaktør

Periskop

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev