Tiger_skilt (Foto: Carl Kristian Johansen)

Substans i Fysisk Format

INTERVJU: Fysisk Format er et nytt plateselskap som vil bryte med det innehaveren kaller den seige normaliteten i det offisielle musikk-Norge. Fysisk Format springer ut av platebutikken Tiger i Oslo sentrum. – Dersom vi skal tenke Norge som musikknasjon vil vi være tjent med at hardcore-bandene blir gitt ut og representert av norske plateselskaper. Ikke utenlandske, sier Kristian Kallevik.

Kalender

Gammal Maiden med Egil Hegerberg

05/12/2024 Kl. 19:00

Oslo

Lunsj med kultur – Operettelunsj

06/12/2024 Kl. 12:00

Oslo

Lørdagsopera

07/12/2024 Kl. 1400

Oslo

Av Carl Kristian Johansen

Butikken Tiger har eksistert siden 1996, og startet som en butikk med hardcore og relaterte genre innen rock som spesialitet. Siden Kristian Kallevik tok over butikken på 2000-tallet har dyrkelsen av hardcore og anglo-amerikanskættet undergrunnsmusikk- og kultur blitt videreført og utviklet.

Tiger representerer en møteplass for tilhengere og utøvere av punk/hardcore/indie-miljøet i Oslo. Et miljø som må kalles for lite, men vitalt. Bandene gjør mange konserter, men de fleste utenfor landets grenser.

Kallevik vil gjøre noe med den relative anonymiteten disse opplever på hjemmebane. Plateselskapet Fysisk Format blir en strategi for å løfte denne musikken ut av bakrommene og gjøre den til et mer offentlig anliggende. Selskapet skal brukes som spydspiss i arbeidet med å skape en større plattform og større synlighet for norsk hardcore og relatert musikk, i Norge.

— Grunnmotivasjonen er å få fram de sterkeste bandene – ikke bare til kretsen rundt Tiger, men også til det øvrige publikummet. Generelt musikkinteresserte fortjener at musikk-Norge ikke bare representeres av de samme seige artistene man støter på igjen og igjen. Ut fra mørket – ut fra obskuriteten er motivasjonen, sier Kallevik.

Lite oppsøkende

Fysisk Format har allerede albumet Ride the Relapse av Haust på samvittigheten og vil slippe album med lokale hardcore-band som Snöras og Kaospilot i nærmeste framtid. Snöras-debuten Heart of Weakness ble sluppet på norske Anomalie Records, men den hadde ikke offisiell distribusjon i Norge bortsett fra på Tiger. Kaospilot har ikke gitt ut plate i Norge tidligere.

— De har i liten grad nådd gjennom til den offisielle delen av musikk-Norge. Jeg sitter med en følelse av at det er en del formaliteter som må på plass for at det skal skje – det hjelper ikke å ha vært på fem turneer i USA og Japan, som Kaospilot har vært, hvis man ikke har en representant med et distribusjons- og promoapparat som kan jobbe for deg i Norge.

Og nøklene til disse formalitetene mener Kallevik ligger i et sovende og relativt lukket kretsløp som består av de store butikkjedene, de store distributørene, de største presseaktørene, de offentlige støtteorganene, store festivaler og større konsertarrangører. Kallevik kaller dette det offisielle musikklivet i Norge.

— Bransjen er lite oppsøkende – og journalister er lite oppsøkende – de jobber med det de blir servert av bransjen. Da blir det ensrettet, og da blir det en kjedelig musikkscene, mener Kallevik.

— Hadde man hatt en supervital undergrunn hadde det ikke gjort noe, men siden dette er et lite land, så lite at alle i undergrunnsmiljøet kjenner hverandre på fornavn, må man forsøke å løfte det opp for å få distribuert musikken og delt den med andre.

— Har man ikke mediaprioritet forsvinner de fra radaren. Og hvor forsvinner de? Til utlandet.

Liten respons

Kallevik refererer til band som Stengte Dører, So Much Hate og Sportswear.

— Vi har lenge hatt en norsk hardcore-scene. For mange i Norge er den ikke-eksisterende, men det er mange som kjenner til den i utlandet. Dette er et veldig underrepresentert felt i Norge, og det er akkurat her butikken har sine røtter og sine beste kontakter.

— Vi har en visjon om at Fysisk Format vil utgjøre en forskjell. Hvis man starter en indierocklabel eller nordisk jazzlabel vil man oppleve konkurranse med andre som driver med lignende ting, mens vi i dag drukner i band, sier Kallevik.

Det er ikke mange norske selskaper som signerer band i dette segmentet, selv om de små etikettene Smart Patrol i Bodø og Nakkeskudd i Oslo er i aktivitet. Dead Letter Records i Trondheim er lagt ned.

— I norsk sammenheng får man kanskje tid hos Harald Are Lund og anmeldelse i et par nettmagasiner, men ingen respons fra det offisielle musikk-Norge.

— Når man eksempelvis ikke får turnéstøtte er det vanskelig å bli representert i distriktene. Det er veldig viktig poeng om man skal bygge en scene i Norge som ikke bare etteraper eksisterende mainstream-musikk man allerede har nok av i utlandet, som americana eller tradisjonell rock’n roll.

Marginale uttrykk god markedsføring for Norge

— Dersom vi skal tenke Norge som en musikknasjon vil vi være tjent med at hardcore-bandene blir gitt ut og representert av norske plateselskaper. Ikke utenlandske.

Hardcore er opprinnelig et like lite norsk fenomen som americana er det?

— Det er ikke noe problem i seg selv at norske musikere ikke spiller folkemusikk. Hardcore er et marginalt fenomen, og musikken som har markedsført Norge som musikknasjon, og vært betydningsfulle for andre norske band, er marginale uttrykk representert ved for eksempel Lasse Marhaug, Biosphere og Mayhem.

— Essensielt for at black metal kunne ekspandere var at det fantes spesialistbutikker som Helvete, at det var opptil flere ambisiøse plateselskap som gav ut norsk black metal-musikk og at det fantes publikasjoner som skrev om det, som fanzina til Metallion som også var involvert i Head Not Found-labelen. De hadde scener å spille på og kirker å brenne, for å si det litt sleivete. Poenget er at de hadde noe å jobbe med, sier Kallevik.

Turboneger

— Den norske hardcore-scenen er en engasjerte scene. Den kjennetegnes av flere verdisyn som reflekterer mer enn bare det å spille en type musikk. Det er stor forskjeller, det har det alltid vært, og det finnes interne kontroverser.

Ett eksempel på det er motsetningen mellom de Straight edge/Youth crew-orienterte gruppene i kjølvannet av band som Youth of Today og Minor Threat.

— De er mer agiterende politisk, og dyrevern og avholdskultur er temaer som går igjen.

På den andre siden finnes den mer skitne og mørke nihilismen etter Poison Idea

— Turboneger er et eksempel på et band som kommer fra det siste. De hører til i en mer tradisjonell, destruktiv rockevisjon som man kan finne i blant annet The Stooges, og som ikke er unik for hardcore-musikken, mener Kallevik.

Han mener Turboneger har hatt stor betydning i Norge.

— Er det noen som har vært tydelig i Norge så er det Turboneger. De har gjort en ekstremt viktig jobb og stått som en veiviser for den type kultur her. De er ikke bare freeriders og plukket referanser, men brukt posisjonen til å gjøre folk interessert i andre enn seg selv.

— En av de positive tingene med å være tydelig med referanser er at det er lettere å orientere seg for publikum. Hadde de vært mer subtile hadde de kanskje hatt mindre gjennomslagskraft, mener Kallevik.

Haust har gitt ut Ride the Relapse på Fysisk Format. Senere kommer Snöras og Kaospilot på selskapet. Haust er booket til Øyafestivalen 2008.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo