På Lillemors hjemmeside kan man fortsatt lese følgende: «Ett år e gått siden ‘Lokkemann’ kom ut, og me e nå i gang med å planlegge oppfølgeren. Det ser ud te at Kjartan i DumDum Boys skal hjelpa oss med produksjonen. Det glede me oss te.»
Det var ikke bare de fem jentene i Lillemor som gledet seg. Med debutalbumet «Lokkemann», utgitt av MTG i 1998, overbeviste 15-17-åringene stort, og fortalte om inspirasjon hentet fra PJ Harvey, Pearl Jam og Morphine. Dagsavisen kalte plata for «den mest oppløftende plata som er kommet i norsk rock på svært lenge».
«Lokkemann» gir litt av den samme følelsen som å høre deLillos for første gang, en anelse om at det er dette alle andre prøver å få til hele tiden, når de snakker om at det viktigste er at sangene taler for seg selv og at tekstene betyr noe for den som synger dem», skrev Geir Rakvaag i Dagsavisen.
Men nå er eventyret slutt. Gnisten er borte, og bandet er lagt dødt. Allerede i oktober 1999 ble Lillemor enig om å ta seg en pause, men i februar/mars 2000 bestemte gruppa seg for å gjøre et nytt forsøk. Nye medlemmer kom inn, nye låter ble skrevet og øvd inn.
– Vi er fortsatt gode venner, men vi vokste nok litt fra hverandre i gymnastiden, sier vokalist Lisabeth Berge og bassist Anja Hellstrand til Stavanger Aftenblad.
En ny låt ble spilt inn og gjort så godt som ferdig i studio: «Som i en drøm». Men gnisten og gløden var ikke sterk nok og nye Lillemor innså at målsettingen om fornyelse av det musikalske uttrykket ikke lot seg gjennomføre innen de etablerte rammene for gruppa.
– Vi fikk gjennomgå for at vi sang på norsk, på dialekt. Jeg tror aldri vi kunne ha sunget på engelsk. Vi var bare 11-12 år gamle. Antagelig kunne vi bare «house» og et par andre ord på engelsk, forteller Hellstrand.
«Disse fem jentene kan antakelig nå så langt som de selv vil» skrev Planetarium C om debutplata. Men nå vil altså ikke jentene mer.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
Tid og kunstnerliv: Korpsbevegelser
Akkurat som i 1989 er det like før det vil kry av uniformer, marsjhefter og bandolærer. Korpsbevegelser er å gjenta seg selv, år etter år. Gjentakelsene er tradisjon. Tradisjon er kultur. Kultur er musikk. Og musikk er korpsbevegelse.
Vossa Jazz-sjefen slutter
Daglig leder i Vossa Jazz, Roger Urhaug, har sagt opp etter knapt et år.
Hvor brenner det, Egon Holstad og Sigurd Elgenes?
Hvor er musikkjournalistikken på vei? Hvordan imøtekommer vi en stadig mer uforutsigbar fremtid? Hva kjennetegner god anmelderkunst? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Fest i klangfargerike med forstyrrande ubehag og lågfrekvent stille
Ballade jazz: Superspreder har naila det på si andre plate, Geir Sundstøl feirer ti år som soloartist, vi får klangleg skulptur frå Sofa, og orkestrert stille frå Bristol.
