Kiruna – Tarasarus: Sprikende samklang
PLATEANMELDELSE: Trioen Kiruna slapp albumet Irun i 2003. Fire år etter kommer improviserte Tarasarus på Plastic Strip Press, et selskap hvis hovedfokus så langt har vært arkivbasert. – Der et band som Supersilent viser en konsekvens i utvalget av sporene til hvert album, har Kiruna valgt det motsatte. Innholdet på Tarasarus peker i mange retninger. Helheten må vike for enkeltsporenes diktatur. Det er kanskje like greit i iPodens tidsalder, skriver Ballades anmelder i denne anmeldelsen.
Av Carl Kristian Johansen
Omslaget til Tarasarus viser en vanvittig arkitektonisk plan for en tre etasjer høy motorvei gjennom Spikersuppa, Stortinget og videre mot sørøst i Oslo. På bak-coveret kan vi se et eldre bilde av Karl Johans gate under ombygning.
Kiruna har også laget video til kuttet Black Widow (se den på You Tube), en video som viser gamle opptak av syke mennesker med deformerte ansikter og kropper.
Hvor trioen vil med dette billedspråket er jeg mindre sikker på.
Kiruna er en trio som består av organist Kåre Christian Vestrheim, mest kjent fra renommerte Propeller Studios på Grünerløkka, trommeslager Erland Dahlen (Boschamaz, HET, frilans) og Thomas Tofte på bass og micromoog. Tofte har vært innom bandene Locomotives, Amundsen og Everest.
Vestrheim, Dahlen og Tofte befinner seg på siden av den mer etablerte impro-scenen, som man finner i tilknytning til all Ears-festivalen. Sånn sett er Kiruna et slags alternativ og kan bidra med en sunn grad av fornyelse av impro-begrepet her hjemme.
Sprik
Ikke ulikt en annen impro-basert gruppe som Supersilent har Kiruna har brukt mange timer i studio og spilt inn store mengder materiale. Den drøye timen med musikk vi finner på Tarasarus er et lite utvalg av disse innspillingene.
Men der Supersilent viser en konsekvens i utvalget av sporene til hvert album, har Kiruna valgt det motsatte. Innholdet på Tarasarus peker i mange retninger.
Selskapet Plastic Strip Press understreker selv at «Kiruna tar improvisasjonstankegangen fra kunstbevegelsene Fluxus og Noveau Realismes, musikere og kunstnere som John Cage og Stockhausen videre.» Videre refereres det til Miles Davis’ Bitches Brew, Black Sabbath og Soft Machine, og Kiruna plasseres under begrepet fri psykedelisk støyrock.
Ledige stillinger
Spriket ser altså ut til å være tilsiktet.
Artikulert
Og man har åpenbart skjønt viktigheten av å «kunne artikulere sitt prosjekt og posisjonere seg i forhold til den eksisterende diskursen.» – som Kjetil Rolness formulerte det i artikkelen Er du popkultuivert?
Jeg kan høre noe som kan ligne på Bitches Brew (Winterkinder), og jeg skjønner hva som menes med fri psykedelisk støyrock (Raldo’s Autostrada). Her er Rolf Yngve Uggen, aka Raldo Useless fra ex-Gluecifer, gjest.
Videre på Tarasarus finnes det en blanding av rytmeløse og frie improvisasjoner – av ulik intensitetsgrad – fargelagt med elektroniske klanger, og rytmiske og groovy tromme- og bassdrevete kutt, ornamentert med orgel og elektronikk (med Black Widow som den meste spennende).
Som helhet er Tarasarus altså svært sprikende både stemningsmessig og strukturelt, og helheten må vike for enkeltsporenes diktatur. Det er kanskje like greit i iPodens tidsalder.
Man kan også si det på en annen måte: Kiruna går ikke av veien for å repetere rytmiske mønstre. De er heller ikke fremmede for å lage stemningsskapene forløp med hint til melodi. Kiruna bryter dermed med både Lasse Marhaugs happy-noise og Paal Nilssen-Loves fritt improviserte akustiske musikk. Kiruna er ikke dogmatiske i noen retning.
Men som med omslaget, jeg greier heller ikke helt å se hvor- og hva Kiruna vil med musikken.
Rød tråd
Som et ekko fra konsertserien Samklang!! markeres slippet for dette albumet på Høvikodden på lørdag. Da vil Uggen og Exploding Plastix-kameratene Hallvard Wenneberg og Jens Petter Nilsen være gjester. Guttorm Nordbø fra Gruppe X skal stå for visuelle prosjekteringer og live-maling på Kiruna, som skal stille i spesiallagde kostymer.
Den seansen kan rettferdiggjøre referansene til fluxus-bevegelsen og performancekunst, og vil forhåpentligvis synliggjøre en konseptuell rød tråd i større grad enn det Tarasarus makter som enkeltstående utgivelse.
Hvis det er det de ønsker vel og merke.
Kiruna er:
Kåre Christian Vestrheim – Rhodes, orgel
Thomas Tofte – bass, micromoog
Erland Dahlen – trommer, perkusjon
Gjester:
Rolf Yngve Uggen – gitar
Hallvard Wennersborg Hagen – elektronikk
Jens Petter Nilsen – elektronikk
Tarasarus er sluppet på Plastic Strip Press. Kiruna har denne hjemmesiden.
