Nye Plastic Strip Press åpner arkivene
Det er på høy tid. Mange vil nok si at det er på overtid. Platesamler og kunsthistoriestudent Lars Mørch Finborud har tatt saken i egne hender og startet et plateselskap som skal tilgjengeliggjøre den skandinaviske avant garden innenfor musikk, film og bøker fra midten av 1960-tallet fram til 80-tallet. Selskapet heter Plastic Strip Press, og første nummer i katalogen er en re-utgivelse av Webster Lewis – Live at Club7, opprinnelig gitt ut av Arne Bendiksen i 1971. – Jeg har vært veldig mye hos Arne Bendiksen, men hovedfokuset mitt ligger i NRKs arkiver. Jeg har en avtale om å gi ut seks CDer defra, sier Finborud til Ballade.
Av Carl Kristian Johansen
Plastic Strip-utgivelsen heter Webster Lewis in Norway – The Club7 Live Tapes, og finnes som dobbel-CD samt på 2 x LP. Utgivelsen inneholder også 80 minutter med tidligere uutgitt materiale fra Club7.
Keyboardist Webster Lewis var aktiv på jazz- og soulscenen i Boston, USA på slutten av 60-tallet, og hadde et band med saksofonistene Stan Strickland og Bobby Greene, sanger Judd Watson og trommeslager Jimmy Hopps.
Da George Russell, mannen bak The Lydian Chromatic Concept of Tonal Organization og Websters lærer på New England Conservatory of Music, fikk i oppdrag å komponere et stykke til Kongsberg Jazzfestival 1971, satt han som premiss at han fikk hente over musikere fra Boston for å forme bandets kjerne. Webster Lewis Quintet kom dermed til Norge.
Etter Kongsberg dro bandet til Oslo og residerte på Club7 fra 25. – 31. juli 1971, og det er her opptakene ble gjort. Den foreliggende re-utgivelsen til Plastic Strip Press inneholder en rekke bilder fra Club7-konsertene, samt svært utfyllende albumnotater som Finborud har laget etter et dybdeintervju med Bendiksens lydteknikerpå Webster Lewis-albumet, nå avdøde Hallvard Kvåle.
Det er altså gjort et eksemplarisk gravearbeid, presentasjonen er upåklagelig informativ, og musikken står definitivt i stil med beskrivelsen Post-pop, space-rock, be-bop, gospel tabernacle chorus and orchestra BABY!!, som det heter i albumnotatet.
Rett og slett en eksemplarisk arkivutgivelse. Vanligere i folkemusikkmiljøene, men bortsett fra Robert Normann-spesialistene Normann Records, sjelden vare i norsk populærmusikk og jazz. Hvem husker vel ikke den lite informative utgivelsen av Min Bul, og ditto serien Diamanter, gitt ut av henholdsvis Universal og EMI i 2003 og 2006?
På hodet i arkivene
Finborud har altså hatt tilgang på Arne Bendiksens platearkiv, men det er bare ett av mange arkiver han har stått på hodet i de siste årene.
— Jeg har vært veldig mye hos Bendiksen, men hovedfokuset mitt ligger i NRKs arkiver. Jeg har en avtale om å gi ut seks CDer defra, sier Finborud.
Ledige stillinger
— Det finnes også en del private samlinger. Folk har hatt med seg sine Tandberg-opptakere på konserter overalt; Club7, Kongsberg Jazzfestival, en sliten bar i Bodø, you name it. Og Jazzarkivet selvfølgelig. De har alle LP-platene av Norsk jazz og samlinger av private bånd og acetater. De har gjort et enormt arbeid. Jeg har gravd mye i det arkivet.
Dokumentasjonsarbeid
Plastic Strip er begynnelsen på et prosjekt som skal dokumentere skandinavisk avantgardistisk- jazz- elektronisk- og psykedelisk musikk fra midten av 60-tallet til 80-tallet. I elektronisk og avant garde-avdelingen har Finborud flere konkrete drømmer han håper å få realisert.
— NRK hadde en serie som het I grenseland, der NRK og Ny Musikk lot personer som Sigurd Berge, Gunnar Sønstevold bruke NRKs studioer til å lage halvtimesprogrammer til radio. Det er også en fantastisk serie på Phillips som het Contemprorary Music From Norway med alle komponistene tilknyttet Ny Musikk-bevegelsen som jeg har lyst til å re-utgi.
Samtidig ser Finborud mot Høvikodden og Henie-Onstad.
— Henie-Onstad er i en omstillingsfase der de søker støtte for å digitalisere lyd- og bildearkivene sine, så foreløpig er ikke arkivene tilgjengelig. Men det er en drøm å få gitt ut noe derfra, og få til et samarbeid. De hadde også flere utenlandske kunstnere på arbeidsstipend, så det handler ikke bare om norske ting.
— De har også ansatt en musikolog og flere folk til å skrive en bok om den tverrfaglige kunstscenen på Henie-Onstad, sier Finborud.
Det hvite hus
Men det største og viktigste arkivet er i det hvite hus på Marienlyst; NRK. Finborud har altså foreløpig en avtale om seks utgivelser hentet derfra. Tre av dem ligger en stund fram i tid og Finborud vil ikke si noe om dem på dette tidspunktet, men i løpet av de nærmeste månedene kommer det tre utgivelser på Plastic Strip Press.
— Det kommer utgivelser med uutgitte verker av jazzartistene Helge Hurum og Svein Finnerud i første halvdel av mai. I juni er det duket for en samleplate i samarbeid med Tommy Søvik fra Oslo Soul Experience. Den er satt sammen av afrojazz, latin, soul og rythm and blues, og blir hetende The NRK Sessions. Den kommer på LP og CD, sier Finborud.
Plastic Strip har også en interessant nettside som kan tilby smakebiter på musikk samt en del interessante foto.
— Jeg håper nettsiden kan bli en slags portal. Gjennom de siste fem-seks årene har jeg blitt kjent med mange samlere og jazz/soul DJ’er i Skandinavia. Det ligger seks, syv DJ-mixer ute på siden til en hver tid. Jeg sletter regelmessig gamle og legger inn nye, det er snakk om europeisk og skandinavisk jazz og soul og sjeldne nuggets som blir mikset. På siden ligger det også en del bilder fra private arkiver som ikke har blitt publisert før, sier Finborud.
Plastic Strip Press har også planer om å slippe en stor billedbok med musikkfotos fra diverse arkiver. Den kommer neste år. Plastic Strip kommer også til å slippe debutalbumet til hip hop-artisten JRose som jobber tett med amerikanske artister, deriblant flere fra stallen til selskapet Stones Throw.
— Akkurat slik jeg solgte platesamlingen min av norsk jazz til en japaner for å få råd til å gi ut disse fire første utgivelsene, håper jeg pengene jeg tjener på dette prosjektet kan investeres i nye hip-hop, avant garde og jazzutgivelser fra Skandinavia. På den måten lever prosjektet opp til tanken min om at musikk er noe som skjer nå, samtidig som man ser at det er en del av en kontinuerlig linje; det gamle ikke bare inspirerer, men også finansierer det nye.
Besøk hjemmesiden til Plastic Strip Press. Fotografiene er tatt av Arthur Sand og er å finne på hjemmesiden til Plastic Strip. På forsiden er det Kenny Barron, Yussef Lateef og Jean-Luc Ponty som studerer en lokal musiker under Kongsberg Jazzfestival 1967. På bildet i artikkelen er det Ponty og Lateef samme sted samme år.
