Flammer Dance Band turnerer Europa med legende fra egen sjanger

En gjeng med voksne breakdansere, cratediggers, sterke instrumentalister på hvert sitt instrument – og et særlig hett hjerte for funky, fri dansemusikk.

– Afrofunk! Det er sjangeren, og en av hovedkildene våre til inspirasjon. Saksofonist Bror Havnes avgrenser sjangeren de spiller mot afrobeat, som kanskje flere har et forhold til.
– Vi er veldig inspirert av vestafrikansk funk, er platesamlere og har breaket til denne musikken lenge, sier Havnes. Afrofunken, som spilt inn av blant andre Rob (GH) fra 70-tallet av, er en stor del av musikken de omgir seg med, beskriver han.
– Byggeklossene i musikkstilen vår kommer fra crate digging, det å leite seg igjennom kassene etter ukjent musikk i det flere av oss interesserer oss for: Funk fra forskjellige land. Også om hvordan de gjør det i India, Thailand, Polen … Havnes beskriver platepellinga og inspirasjonene første gang Ballade møter ham over en brus ved Akerselva. Da skinner seinsommersola. Osloboere er i en evig festival, føles det som, og Flammer … samlet stadig dansende føtter på klubb. I fjor altså. Nesten fem måneder seinere er de på en intens ukesturné som starta på Jæger i Oslo. Plutselig var den gamle vestafrikanske funkstjerna i en kjellerklubb i Oslo, før de reiste videre sammen sist helg.

– Det er morsomt å få spilt musikk vi har hørt på og som har påvirket vårt sound. Mange band covrer kanskje andre, men det er noe annet å virkelig prøve å forstå det. Det er også gøy at jeg faktisk så Rob på konsert for noen år siden, forteller Bror på telefon denne uka i januar.

HJEMMEMEKKA PLAKAT: Flammer Dance Band og Robs turnéliste, slik de delte den på Instagram. (Foto: Flammer Dance Band)

På det lille norske selskapet Lyskestrekk finner du Flammer, sammen med Leoparden. De to bandene deler sågar deler av besetninga, men har to forskjellige frontfigurer (jeg er ikke den første journalisten som spør dem om det, der begge vokalistene er flamboyante nok på scenen). I Flammer finner du i tillegg to medlemmer fra Three Souls, samt Lyskestrekk-sjefen sjøl:
– Uten å gå altfor spesifikt inn i prosessen; vi er ansvarlige for hver vår del. Ingen kan lage en fet basslinje mer enn en fet bassist, så man bidrar inn, så utvikles det, lar det ligge, kommer tilbake til hverandre … Torbjørn har visjonen, men alle bidrar, beskriver Bror. Og da gjelder det låtene til FDB sjøl:
– Låtene er ikke de mest kompliserte – det er dansemusikk, som skal være repetitiv. Vi koser oss med å møtes og spille med hverandre.

– Rist løs og se dum ut!
Havnes tilbringer mye av tida i London. Gitaristen er irsk og bor i Newcastle, mens perkusjonisten har tentakler ned i ekspat-miljøet i Berlin via sitt dub/house-opplegg Sextags. Men de er et (slags) Osloband, komplett med en låt som hyller lunsj på Grønland. Da vi møttes i sommer, ble det naturlig nok litt snakk om logistikk og reiser for å få til bandet. Men det er musikken, inspirasjonene, bevegelsen fra perken og det andre på scenen som er gøy å snakke om, i Flammer-sammenheng. De er et sånt band med klubbkonserter det går gjetord om, og videoer med fulle gulv i bevegelse.
– En litt annerledes måte å oppleve musikk, er det du får fra oss. Ingenting er bedre enn å bli svett på dansegulvet, riste løs og tørre å se dum ut! smiler Bror.

Turneen i Norge, Danmark, Tyskland, Belgia, Nederland og Sveits er med en ghanesisk legende som på mange måter har funnet opp musikken som flammene i den yngre generasjonen nå tolker: Rob aka Funky Rob Way.
– Vi møttes første gang i forrige uke. Det har vært intensivøving, forteller Bror på telefon fra Tyskland etter en dag i studio med ghaneseren.

– Vi blir tatt veldig godt tatt i mot. Det er ikke første gang vi spiller rundt i Europa – og utafor Norge er det kanskje en større forståelse for afrikansk musikk, for nisjestiler som ikke er så kjent for mange nordmenn? Men uansett; når du får folk til å danse, er det enkelt for dem å være åpne. Da er vi i gang.

Han forteller at det eren bli-kjent-prosess hver eneste dag – med musikken som i hovedsak kom ut på 70-tallet. Men blir det festet til plate, Rob & Flammer Dance Band, da?
– Akkurat nå er vi midt i det og det er ting som skjer, det er spennende! Spør du oss etter turne blir nok svaret noe annet, altså vi jobber hver dag for å forbedre oss. Det hadde jo vært gøy med noe på plate – men vi fortsetter å lære oss musikken, og veit ikke hva framtida bringer.

Bror Havnes i Flammer Dance Band. (Foto: Siri Narverud Moen)

Flammer er et resultat av både plategravinga, dansinga, DJinga til de forskjellige bandmedlemmene – men også en nysgjerrighet og lek som finnes i andre kollektiver i Oslo, mener Bror. Som forskjellige soundsystems i byen, og en voksende discoforståelse som kan høres i en rekke store og små sjangre nå.
– Måten vi snakker om musikk nå er ikke så svarthvitt lenger; som før med at man har denne sjangeren og du har denne sjangeren. På musikklinja henger klassiske musikere med pønkemusikere – det er masse bra musikk, kjempemye spennende i Oslo! Uten at folk helt legger merke til det, føler jeg at discoens innflytelse begynner å bli verdsatt nå.

Rob & Flammer Dance Band spiller i København i skrivende stund, før de reiser videre til Göttingen, Brussel, Zürich, Linz, Viechtach, München, Düdingen og Geneve.

Flammer Dance Band er: Torb Roach (vokal, synth), hjernen, beatmaker, breaker / Bror Havnes (saksofon), Oslo/London, DJ ute og på radio / Jelly Jels (gitar), Newcastle, DJ, breaker, Sifu Pablo/Don Papa, (perkusjon) hiphopveteran, house/dubprodusent/DJ, breaker, Olve Gravklev (trommer) (spiller også i funksoulbandet Three Souls), Mikkel Bjørneboe (bass) (spiller også i Three Souls) og Mikkel Berggrav (keyboard).