Dipsomaniacs og MNW skiller lag
Det kritikerroste popbandet Dipsomaniacs og plateselskapet Music Network (MNW) har avsluttet sitt samarbeid. – Vi kom til at vi hadde et stort nok nettverk til å gjøre en like god jobb selv, sier frontmann Øyvind Holm.
”I’m free to do what I want any old time”, synger Øyvind Holm etter at Dipsomaniacs har avsluttet samarbeidet med plateselskapet Music Network (MNW). Gruppa har gitt ut tre album, de to siste på Trondheimsselskapet Progress Records.
Etter at svenske MNW tok over Progress i januar 2000, surnet samarbeidet, og der Dipsomaniacs framstiller historien som om bandet takket nei til platekontrakt, hevder MNW at Dipsomaniacs aldri fikk tilbud om noen ny kontrakt.
– MNW tilbød å dekke studiokostnadene for vårt kommende album, og nevnte også mer penger til promotion. Da vi ba om klarsignal, fant de fram ulike stupide tabeller som skulle vise hvor mye de kunne bruke på oss, ut fra hvor mange plater vi hadde solgt tidligere. Jeg syntes ikke tallene vi fikk se avspeilet verken ønsker eller ambisjoner om å satse på Dipsomaniacs, sier frontmann og låtskriver Øyvind Holm.
For Holm virket det som om MNW ikke hadde ambisjoner om å nå ut til flere enn det Progress Records hadde klart, med de midler de hadde hatt til rådighet, og så dermed ikke helt vitsen med å gå over til et større selskap.
– Vi kom til at vi hadde et stort nok nettverk til å gjøre en like god jobb selv.
Mens Jens-Petter Wiig, A&R for MNW i Norge og tidligere bakmann i Progress Records, har en annen versjon å fortelle.
– Sannheten er at Dipsomaniacs aldri fikk tilbud om noen ny kontrakt. Selv om Dipsomaniacs ble lisensiert til Stickman Records uteble det store salget i Europa, mens platene her i Norge bare solgt rundt 500 eksemplarer. Bandet fikk bra presse, men slet med å få spillejobber og var svært uheldig da en planlagt turné med Guided By Voices i Europa ble avlyst. Vi kom til at vi ikke greide å ta Dipsomaniacs videre, sier Wiig.
Wiig var i samtale med Dipsomaniacs om en eventuell kontrakt, og viste i den sammenheng fram eksempler på kontrakter. Men de reelle kontraktsforhandlingene kom aldri i gang. Dipsomaniacs på sin side krevde en måned i studio eller ingenting, men da gruppa ble bedt om å spille inn en demo først, punkterte det samarbeidet for godt.
Dipsomaniacs sitter ikke og sturer av den grunn, men er i full gang med innspillingen av sitt fjerde album. Gruppa har opplevd svært gode kritikker for sin psykedeliske, beatlesfargede popmusikk med ”1967” stemplet over hele seg, samt Holms evner som låtskriver.
– Det er vanskelig å si helt hvordan den nye plata blir, da vi står midt oppe i produksjonen. Den er nok mer direkte og låtorientert enn ”Braid Of Knees”. Vi jobber mye med arrangementene; både på instrument- og vokalsiden. En del gjestemusikere vil også bli bragt inn for å krydre det hele. Hvis vi kan si at ”Braid Of Knees” hadde en fot i britisk vimsepsykedelia, vil denne lene seg mer mot USAs vestkyst. Mange av grunnkompene er spilt inn live i studio, og det gir også en helt annen dynamikk og flyt i bandet, røper Holm.
«Stethoscopic Notion» er tenkt utgitt i september på det australske selskapet Camera Obscura, og får dermed også distribusjon i USA, England og Japan. I tillegg beholder norske Apartment Records rettighetene til å lage en vinylutgave.
Er det ok å være liten og holde på i det små?
– Jeg oppfatter det slik at det er mye mer tilfredsstillende å samarbeide med et lite idealistisk selskap, i forhold til et som er større og utelukkende profittfokusert. For min del er det viktig å vite at artist og selskap trekker i samme retning. Større selskap skriver også gjerne mer med liten skrift i kontraktene. Fokusen blir rettet mot i størst mulig grad eie og melke artistene, avslutter Holm.
Ledige stillinger
Kunstnerisk leder Trondheim Voices
Stiftelsen Midtnorsk jazzsenterSøknadsfrist:15/01/2025
Produsent
Stiftelsen Ungdomssymfonikerne Søknadsfrist:05/12/2024