Av Bår Stenvik og Stian Wallum
Året er 1967: Unge folk i USA lar håret gro, knytter på seg et pannebånd og haiker til San Francisco, på jakt etter husrom i Ashbury-Heights. The Beatles gir ut «Sgt. Pepper», Frank Zappas Studio Z spruter ut samfunnskritisk psykedelia, Jimi Hendrix spiller på Monterey og slipper «Are you Experienced».
— Vi covra Hey Joe før noen her i byen visste hvem Hendrix var, opplyser Tore Johansen stolt. Den gangen var han vokalist i Difference. De ga ut singelen «Tree of love» i 1967, og ble hyllet som noe helt nytt.
— De kunne lage låter som var mer enn kopier av gitarblues, forklarer musikkentusiast og journalist Bertil Lien. – Og de kunne synge, ikke bare skrike. Ingen andre i Norge var i stand til å arrangere låter eller synge flerstemt sånn som dem.
Difference kom ut med flere singler, og i 1967 ble de trønderske mestre i rock, noe som resulterte i en opptreden i «Pop-corn» på NRK TV. Men selv om de ble dyrket som helter, gikk det ikke så bra økonomisk, og det hele endte etter sigende med at kreditorene kom og tok utstyret deres mens de spilte i Nidarøhallen 17. mai 1968.
— Vi kunne nok ha levd av å drive med musikk den gang, hvis vi hadde visst alt det vi vet nå om markedsføring, sier Tore Johansen. – Da hadde vi mer den oppfatningen at når vi hadde gitt ut plate, var vi stjerner allerede. Da kunne vi liksom bare sette oss ned og vente på å bli verdensberømte.
Tre av guttene i Difference skulle imidlertid senere gjøre det stort som Travelin’ Strawberries, og Difference gjenoppsto også i 1973 og holdt det denne gangen gående helt til 1977 og ga ut tre plater: Difference (74), Different Ways (75) og Jubileum (67-77).
Det var mye nytt som skjedde tidlig på 70-tallet. Det ble stadig flere undersjangre innen rock og pop, og mange av de gamle rockebandene fortonte seg ikke like rocka lenger.
— Skolefestene var en viktig arena som avtok på slutten av 60-tallet, og da også Popclubben ble lagt ned, forsvant rockescenen mer eller mindre, forklarer Bertil Lien. – Derfor ser vi at de samme bandene noen år senere står og spiller til dans på Klætt.
Samtidig dukket den politiske viserocken opp, med band som Isenkram (m/ bl.a. Rita Westvik og Sæmund Fiskvik) og de mer barnevennlige Knutsen og Ludvigsen, som platedebuterte i 1970, og mange år senere ble hyllet på albumet «Ellediller og Krokofanter», av alt fra Racer og Israelvis til Motorpsycho. Naboens Rockeband var aktive fra 1972 og kom ut med LPen Skarp Swing i ’75.
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
