Bilde fra turneen Guro Skumsnes Moe og bandet MoE nylig gjorde i Japan og Kina. Guro Skumsnes Moe er også aktuell i Camille Norments komposisjon "Will there also be singing?" på Borealis Festival i Bergen fredag 13. mars. (Foto: Privat)
– Vi trenger en ny økonomi. En økonomi for fremtiden.
KRONIKK: – Vi må ha et nytt økonomisk system. Vi må legge inn tall for det som gir menneskeverd og forståelse. Ut med tall som gagner de som gjør seg rike på umenneskelighet og jordens undergang. Det haster sånn.
Red. mrk.: Kronikken er skrevet av musiker og komponist Guro Skumsnes Moe, og er et meningsinnlegg der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Sammen med ektemannen Håvard Skaset skapte Moe Børsen Kulturhus, som ligger i Stange kommune og er et produksjons- og residenslokale tilrettelagt for musikk. Guro Skumsnes Moe kom nettopp tilbake fra en treukers turné i Japan og Kina med bandet MoE, og er aktuell i Camille Norments komposisjon «Will there also be singing?» på Borealis Festival i Bergen fredag 13. mars.
– Det er jo ikke egentlig mulig, dette. At levende kunst og musikk skal kunne spilles for et levende publikum, skriver Guro Skumsnes Moe. (Foto: Privat)
Saksbehandleren i banken som gav oss vårt første lån slår seg på låret, ler, og sier: Setter jeg inn disse tallene så får jeg null!
Ser jeg på verden i dag synes jeg det samme. Rikdom fører til mindre empati. Tallene stemmer ikke lenger.
Det er jo ikke egentlig mulig, dette. Om man ser det ut i fra sånn vi tenker økonomi i dag. Tilbud og etterspørsel. At levende kunst og musikk skal kunne spilles for et levende publikum. Kunst og musikk i alle slags former og publikum i alle varianter. Måleenhetene må endres for at dette skal være mulig.
Bernie Sanders sa i et intervju fere år før pandemien: For at verden skal kunne gå videre trenger vi andre måleenheter, vi trenger en annen form for vekst. Disse ordene brant seg fast i min bevissthet.
Etter pandemien kjøpte jeg boka Økonomiens Historie av Jürgen Kocka. Jeg følte at jeg i enda mindre grad forstod verden rundt meg. Og i 2026 leser jeg nok en bok om økonomi. Making Sense of Chaos. A Better Economics for a Better World. Samtidig som jeg leser en bok av filosof og poet Gaston Bachelard. Han som så fint skriver at dersom et bilde eller en tekst ikke skaper et nytt bilde hos leseren, så er det ikke poesi.
Gjennom forfatteren av Making Sense of Chaos, den amerikanske gründeren og forskeren på komplekse systemer J. Doyne Farmer, får jeg en følelse av at det også kunne vært som en brukerveiledning for analog synth. Det brukes samme terminologi, og på sett og vis føler jeg at å lese om klassisk økonomi og kompleks økonomi er like svevende som filosof Bachelard. Jeg festes ved fremstilling av at ordinær økonomi i hovedtrekk tar utgangspunkt i en tenkt virkelighet og med modeller deretter. Som medfører et etterslep av systemer som ikke matcher den virkelige virkeligheten.
Se på verdenssituasjonen i dag. På andre siden av en pandemi virker det som om alt som gjør oss svake har blitt forsterket. Jeg har en følelse av at verden vi lever i er totalt ute av kurs.
Er det ikke sånn at all virksomhet på internett fikk økte vekstmuligheter under pandemien, mens alt som hadde med møter mellom mennesker – konserter, ballett, bibliotek, og så videre – det forsøkte man å finne alternativer til, men uten at de kunne tilfredsstille det de skulle levere, og være.
Kanskje formidling for levende musikk og kunst henger to-tre år etter de tilbudene som presenteres på internett. De har jo hatt tre prima år gjennom en pandemi til å samle opp så mye info som vi gladelig har gitt bort, og nå sitter du fanget foran telefonen din.
Ledige stillinger
For noen ytterst nyttige idioter vi har vært, og fortsetter å være, for de som ønsker å tjene penger på vår usikkerhet og forfengelighet. Alle og enhver med kjennskap til økonomiske systemer forstår jo hvor lett kundene gjør jobben for forhandlere, med all den infoen som gis bort og som kan skreddersy tilbud for behov vi ikke visste vi hadde.
Er det riktig å si at pandemien skapte en avstand i mennesker, mot opplevelsen det er å være på arrangement der publikum må reise et sted for å møte andre mennesker og oppleve noe i fellesskap? Og særlig for de unge. Selv om dette ikke gjelder alle. På turneer rundt i verden, fra Japan, Kina til Mexico, så går det en slags samme desperasjon fra undergrunnen. Hvordan nå publikum på de mindre scenene rundt om i verden?
Herfra kan ikke informasjonen nå fram. Med konsertbillett som tilsvarer to-tre øl, ikke en hel månedslønn, som du må ut med om du skal se stjerner (dinosaurer) fra fortiden. Det er en sammensatt situasjon.
For vår del har vi kjent i stigende grad etter pandemien at det er generelt færre publikummere, og de kjøper mindre merch, altså LPer, CDer, t-skjorter. I samtaler med venner rundt om i verden så kommer dette også av at alle har dårligere råd. Prioriteringer må gjøres på et annet vis enn før.
Det haster sånn. Å styrke synligheten så folk ønsker å gå på konsert. Fordi det er det vi trenger nå. Samles på konsert. Eller på en utstilling. Eller på en forestilling, opera, diktopplesning.
Det er hevet over enhver tvil at å møtes i kunstens tegn – utøver og publikum – skaper samhold.
Og så ser man på verdenssituasjonen i dag. Den militære beredskapen rustes opp, og et slags ukritisk samkvem om krigsforberedelsene brer om seg blant oss nordmenn. Ukritisk i den form at våpen er eneste nøkkel for opprustning. Det kan til og med forstås som at det er en god måte for unge å møte andre mennesker på, gjennom militæret, folk er ensomme. Folk er ensomme.
Konsertsalene er ikke fulle.
AI er ikke spennende lenger, tenker jeg. Vi har forstått det, ferdig prøvd. For at det nå skal kunne være det det trenger å være, et hjelpemiddel, så må vi sette alt alt alt alt alt alt alt alt alt alt fokus mot å få folk til å gå på konserter igjen. Det må virkelig satses, og særlig for de unge.
Selv om Platon ikke kunne forutse verden anno 2026, så forstod han med rette hvorfor handelsmenn ikke kunne lede et land og et folk. Jeg vil tippe dette er som barnelærdom for alle som har studert økonomi – økonomer setter ut «sannheter» for markedet som så testes på oss vanlige mennesker for å fnne ut om prognosene var riktige. Har vi gjennom tidene vært offer for vanvittige eksperimenter fra de økonomiske kreftene? For så å bringe disse standpunktene inn i politikken, i et forkvaklet menneskesyn der vi kun tjener som nyttige idioter for størst sannsynlig inntjening på vegne av andre enn oss selv? Dette er feil, feil, feil! Slutt!
Derfor må vi ha et nytt økonomisk system. Vi må sette nye måleenheter som gir nye tall inn i grafene som definerer vår fremtid. Vi må legge inn tall for det som gir menneskeverd og forståelse. Ut med tall som gagner de som gjør seg rike på umenneskelighet og jordens undergang.
Verden er konkurs. Vi råtner på rot. Snart brenner alt opp, og vi må starte på nytt. Da må vi ha de som jobber på sakens vegne, for mennesket, kunsten, jorda. Økonomien og politikken i seg selv, fra der det kommer fra, jobber jo for sakens vegne. Men den gjør ikke det i dag. Brenn i helvete alle som har fyrt opp under dette bålet vi ser foran oss i dag. Et bål som brenner som djevelen selv, av menneskeforakt og grådighet.
Jeg ser etter sammenhenger jeg kanskje ikke har makt eller kunnskap til å se. Det føles som om noen tar vekk det at jeg kan smake, lukte, se, sanse det som er rundt meg. At det kriges. Alle uskyldige liv som går tapt. Vi i trygge Norge kan bidra ved å være et raust samfunn for alle som bor her.
Norge kan fortsette å videreformidle den inkluderende kulturpolitikken fra etterkrigstiden, som jeg er genuint takknemlig for. Fokus for politikere og kulturbyråkrater må dreies til å styrke der folk kan møtes, dele opplevelser, og føle at verden vokser seg større.
Kunsten og musikken spiller en viktig rolle fordi det kan åpne broer i vår menneskelighet, gi oss samhørighet og menneskeverd. Dette kan aldri erstatte trygghet, tilgang på rent vann og mat. Men det kan styrke menneskers forsvarsevne og livslyst. Gjennom kreativitet. Gjennom poesi. Gjennom det vi ennå ikke vet hva er men som skal bli skapt.
Vi må verne om sannheten. Den oppstår mellom mennesker som ikke har annet på agendaen enn å skape opplevelser sammen.
