Hopp til innhald

Trenger hele bredden

INNLEGG: TONOs regler for styresammensetning er per definsjon forskjellsbehandling, skriver Susanna Wallumrød.

Red anm.: Dette innlegget følger opp debatten om styresammensetningen i TONO, og foretakets fordeling av sine «Kulturelle midler». Debatten ble startet av Wallumrøds innlegg ««, og har blitt av Glenn Erik Haugland fra Norsk Komponistforening.

Styrelederene i NOPA og NKF støtter seg på at TONOs vedtekter er vedtatt av årsmøtet. Vedtektene som bestemmer styrets sammensetning i dag, ble vedtatt av TONOs representantskap i 2008. Representantskapet besto da utelukkende av andelshavere fra foreningene, og andelshavere som ikke var medlem av en forening kunne ikke velges til en plass i TONOs styre.

Representantskapet «fredet» i 2008 de nye vedtektene frem til 2013. Disse vedtektene bestemte at foreningene skulle sitte i et fast flertall og dermed også forvalte de kulturelle midlene, i og utenfor TONO. En vedtektsendring krever et enstemmig styre og 7/10 tilslutning av årsmøte, eller et enstemmig årsmøte(!).

Det er ikke vanskelig å forstå at endringer helst ikke ønskes velkommen.

Dette er nettopp kjernen i problemstillingen.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

Forskjellsbehandling

Om ikke alle TONOs medlemmer har lik mulighet til å kunne stemme eller bli valgt inn i TONOs styre og utvalg forøvrig, er det per definisjon forskjellsbehandling. Man kan selvsagt mene at TONO fortsatt skal drives på denne måten, men det er allikevel både udemokratisk og i strid med Lov om samvirkeforetak.

Det bedrives kulturpolitikk både i og utenfor TONO, og godt er det. Min erfaring er at det er et forholdsvis jevnt nivå på både kunnskap og engasjement, i og utenfor foreningene. Mange vet lite om hvordan TONO drives. Det gjelder også medlemmer av foreningene.

Les også:

Ledige stillinger

Hele bredden

Angående : Jeg tror det er ganske åpenbart hvem som har hvilke hensikter.

Jeg synes fortsatt at det er lite tillitsvekkende av en liten gruppe rettighetshavere å tro at de vet best, og dermed best kan ivareta bredden i norsk musikkliv. Jeg tror vi trenger hele bredden for å kunne ivareta bredden.

Det virker i alle fall historieløst å påstå at de av TONOs andelshavere som står uten medlemskap i noen forening, ikke har ønsket å delta i forvaltningen av TONO. Slik deltagelse har vi vært nektet fra 1928 og frem til TONOs første årsmøte i 2009.

Styreleder i NKF:

Mye ubrukt kompetanse

Å åpne opp for et demokratisk TONO er ikke det samme som at NOPA og NKF mister sine midler til å drive kulturpolitikk.

Vi trenger sårt åpne strukturer og transparente prosesser i dagens turbulente musikkbransje. Medbestemmelse og muligheter for innvirkning på egen hverdag, er det som kan skape engasjement hos rettighetshaverne. Det er mye ubrukt kompetanse, både i og utenfor foreningene.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Illustrasjon sedler

I solidaritetens navn

INNLEGG: TONO drives udemokratisk, skriver Susanna Wallumrød – som selv sitter i foretakets styre.

Glenn Erik Haugland

Til beste for alle

INNLEGG: Det TONO-finansierte kulturpolitiske arbeidet NOPA og NKF gjør, er en vesentlig grunn til at TONO kan bedrive avregning i...

Ragnar Bjerkreim

– Behandler alle likt

Ingen blir forskjellsbehandlet eller diskriminert i TONO-systemet, sier styreleder Ragnar Bjerkreim.

Åse Hedstrøm

– Avgjørende midler

Komponistforeningen sier deres andel av de kulturelle midlene fra TONO er avgjørende for driften.

Amfinatt på Hovefestivalen i

Et blindspor

KRONIKK: Ringvirkningsanalyser er et blindspor for kultursektoren, skriver Knut Vareide, forsker ved Telemarksforsking.

Edvardprisen til Ørjan Matre

– Irriterende godt skrevet, skriver juryen.

Flere saker

Anders Odden i Tomb Studio

KI i musikken: Blir reglene en papirtiger?

INNLEGG: Hvordan skal en forvaltningsorganisasjon kunne overprøve om en beat stammer fra en 19-åring, eller generert av en serverpark? Musiker...

Ina Wroldsen

Ina Wroldsen på eksklusiv Spotify-liste

Eneste norske navn på Secret Genius Ambassadors, strømmeselskapets hyllest til låtskrivere.

Årets verk 2026 løfter frem tre verk med særskilte kunstneriske kvaliteter.

Nå kan du foreslå Årets verk 2026

Har du hørt et verk som fortjener større oppmerksomhet? Nå kan du foreslå kandidater til Årets verk 2026 hos Norsk...