Spennende muligheter
Omleggingen av Rikskonsertene kan bety flere jobber for musikerne, tror private bookingaktører.
i Norge er blant de som varsler dårligere tider etter at det ble kjent at Rikskonsertenes offentlige konsertprogram legges ned, og at midlene omdisponeres til Musikerordningen og Arrangørstøtteordningen under Norsk kulturråd.
I et innlegg på Ballade er konsertprodusent Anders Eriksson bekymret for at omleggingen av den statlige konsertpolitikken vil gå hardest utover det han kaller rytmisk kvalitetsmusikk, som er “jazz, folk- og verdensmusikk, elektronika og det som ligger et sted midt mellom.”
Les andre reaksjoner på omleggingen: *
* * *
Samarbeidsmuligheter
Men bookingbyråer innenfor det rytmiske kvalitetsbegrepet, som Kalleklev i Bergen og Musikkprofil i Oslo, mener de er i stand til å opprettholde konserttilbudet i det ganske land.
— Hvis det blir mer offentlige penger å hente for oss får vi større muligheter. Det er offentlige penger som gjør at Rikskonsertene har mulighet til å tilby artistene så billig, sier Kjell Kalleklev i Kalleklev Management til Ballade.
Han mener det også ligger en mulighet til samarbeid med Rikskonsertene når endringene iverksettes fra 2012.
— Det vil være en god fordeling dersom de arrangerer konserter på de mindre stedene og vi kan jobbe sammen med dem i de store byene. Det har blitt trangere og mindre penger i kulturhusene, men hvis dette betyr at honorarene går opp vil det gavne både musikerne og oss.
Kulturhusene venter på Rikskonsertene
Bookingbyråene ser nå muligheter for å i større grad enn tidligere kunne samarbeide med kulturhusene.
— Selvfølgelig. Slik det fungerer nå sitter kulturhusene og venter på artisttilbudet fra Rikskonserten, før de setter resten av programmet. Vanligvis betaler kulturhusene mellom 10 000 og 20 000 kroner, inklusiv hotell og reise, for en produksjon levert på stedet. Over der ligger den en “split deal” der overskuddet vanligvis fordeles 60 / 40 i Rikskonsertenes favør. Så lave garantier er det ingen som kan konkurrere med. Vi har aldri hatt mulighet til å konkurrere med Rikskonsertene siden de kan subsidiere turneene med statlige midler. Hadde vi fått samme tilskudd per konsert kunne vi satt opp konserter de fleste steder, mener Kalleklev.
Med mer offentlig støtte som kan finansiere artisthonorarene, kan bookingbyråene få ned kostnadene og tilby artistene mye billigere enn i dag, mener han.
Ledige stillinger
— For en del år siden hadde Nord-Norsk jazzforum/Musikk i Finnmark en tilskuddsordning som dekket reise. Da kunne vi tilby norske og utenlandske artister for en hyggelig pris til arrangører der oppe. Dette hjelper spesielt artistene. De får flere jobber når vi kan tilby dem til et honorar der reisekostnader er dekket.
Les også:
— Blir kulturhusene mer attraktive som samarbeidspartnere nå?
— Vi har allerede mange arrangementer på kulturhusene, som Lill Lindfors, Ketil Bjørnstad /Kari Bremnes og andre. Men også artister med mindre kommersiell verdi kan få flere jobber på kulturhusene dersom de kan tilbys for et lavere honorar. Det kan være interessant med et samarbeid med Rikskonserten for å sette i gang større turneer nå som Rikskonsertene har fått en ny rolle, sier Kalleklev.
— Stor konkurrent forsvinner
Per-Kristian Rekdal i bookingbyrået Musikkprofil mener i likhet med Kalleklev at det blir lettere å sette turneer med økte offentlige midler i bunn.
— Først og fremst bør vi i enda større grad å komme inn på kulturhusarenaen og finne ut av hvem og hva man kan samarbeide med dem på. Det forsvinner en ganske stor konkurrent, og det er spennende å se hvilke muligheter som ligger i det. Hvis de omdisponerte midlene blir tilført musikerne, blir det enklere å sette turneer fordi honorarene delvis er subsidiert. Det er i hvert fall viktig at kulturhusene skjønner at det finnes kommersielle aktører de kan samarbeide med i framtiden. Nå sier de at de er ingen som kan tilby artister, og det er helt feil.
Kommersielle aktører kan fylle tomrommet
Rekdal skulle gjerne sett at både Kulturdepartementet og arrangørene hadde tenkt mer på hvordan kommersielle aktører skal involveres i den fremtidige konsertvirksomheten.
— Nå er det nødvendig at noen kommer inn og fyller tomrommet. Det er jeg er sikker på at de kommersielle aktørene, med sin erfaring og kompetanse, vil være svært egnet til. Det er viktig at kulturhusene tar kontakt i fellesskap og ser hva som finnes av kommersielle aktører, og samarbeider med dem når har de ikke får subsidierte konserter lenger. Kulturhusene må kunne følge turnéperioden til artister, mener Rekdal.
— Kan artister med mindre kommersiell verdi kan få flere jobber på kulturhusene dersom de kan tilbys for lavere summer?
— Det har vært et a- og b-lag av artister når det kommer til hvem som er innenfor hos Rikskonsertene. Kulturhusene sier at nå er det ingen som kan tilby konserter lenger, og at hvis ikke det offentlige kan gjøre det, kan ingen gjøre det. Det virker litt rart. Det finnes mange kommersielle aktører man kan samarbeide med for å få til turneer og konserter, og det er trist å tenke på at man ikke blir tatt i betraktning engang. Men akkurat nå er det et lite vakuum og hva som kommer til å skje framover virker fremdeles usikkert, sier Rekdal.
