Av Eivind Kristensen, Musikk-Kultur
Ikke enig
– Man må huske på at vår klassiske utdanning skal dekke praktisk talt alt vi har av instrumenter, sier NMH-rektor Harald Jørgensen. Han er sterkt uenig med Professor Knut Guettler, som hevder at det klassiske standardrepertoaret overskygger alt annet på Norges Musikkhøgskole:
– Det er ikke riktig at 17-1800-talls musikken overskygger alt annet. Vi skal forsøke å dekke et bredt felt av musikkhistorien – fra de eldste tidene og til morgendagens musikk, sier Jørgensen:
– Faktisk er det ganske mye fokus mot samtidsmusikken både av lærere og studenter. I januar hadde vi en egen festival med samtidskonserter. Det er det siste eksempelet på en satsing.
Orkesterutdanning
Rektoren ønsker ikke å kommentere Guettlers påstand om en antijazzholdning blant lærerkollegene. Han vet ikke hva Guettler sikter til, og viser til at Musikkhøgskolen de siste 20 årene har satset både på pop, rock og jazz.
I fjor ble det tatt opp seks jazzstudenter, mot 33 klassiske. Illustrerer ikke dette Guettlers poeng?
– Naturligvis ble det tatt opp flere klassiske studenter enn jazzstudenter. Man må huske på at vår klassiske utdanning skal dekke praktisk talt alt vi har av instrumenter, fra fløyte til slagverk, fra fiolin til harpe, fra trombone til hammerklaver. Og man må ikke glemme at dersom vi som eneste nasjonale utdanningsinstitusjon skal kunne opprettholde et orkester, så må det tas opp studenter hvert eneste år som spiller på orkesterinstrumentene, sier Jørgensen.
Han peker på at det spesialiserte jazzstudiet vil ha mellom 30 og 40 studenter når det er fullt utviklet, og at det i tillegg er like mange studenter i musikkpedagogikkstudiene som har jazz, pop og rock som sin musikalske basis.
Kuttet i klassisk
– Innenfor en helhet av 465 studieplasser, der vi har studenter i utøvende fag, komposisjon, kirkemusikk, musikkpedagogikk, musikkterapi og folkemusikk, er det altså snart 70-80 som har jazz, pop og rock som basis.
Guettler påstår at de ansattes representat i styre ikke tar initiativ til å utvide studietilbudet med andre musikkformer og musikkuttrykk?
– Det høres ut som en rar påstand. Styret tar initiativ, også de ansattes medlemmer i styret, men forandringer skjer ikke over natten, om vi aldri så gjerne skulle ønske det. Alt det nye vi vil ha inn må komme etter at vi kutter i noe av det vi har. I de siste 10-15 årene har vi kuttet betydelig i den klassiske utdanningen for å få plass til blant annet folkemusikk og jazz og improvisasjon. Og når det gjelder bredde i musikkuttrykk, er det i alle fall vilje til åpenhet. Hvis man vil ha konkret grunnlag for å vurdere hvor åpne vi er, kan man jo oppsøke et representativt utvalg av de mellom 200 og 300 konsertene vi har i eget hus i løpet av året, og få med seg en del av de jazzkonsertene som foregår rundt i byen, og noen av de 50-60 skolekonsertene som gjennomføres.
Lite musikkteknologi
Harald Jørgensen gir imidlertid Knut Guettler rett i én ting: Satsingen på musikkteknologi er for svak.
– Det er nok en sammenheng mellom økonomi og mulighet til å gjøre noe. Selv om vi har behov for å styrke feltet, har vi et sterkt musikkteknologisk miljø rundt vår komposisjonsutdanning, og andre studenter kan ha faget som valgfag. I tilbygget vårt, som står ferdig neste år, får vi for øvrig veldig fine studiolokaler for undervisning i musikkteknologi, avslutter Jørgensen.
Artikkelen er tidligere trykket i bladet Musikk-Kultur, og bringes her videre med artikkelforfatterens og redaktørens velvillige tillatelse. Artikkelen kan leses i sin opprinnelige kontekst på Musikk-Kulturs nettsider.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
