Burde han holdt munn?
INNLEGG: Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjells målsetning om å legalisere fildeling er omtrent like luftig og urealistisk som hans partis ambisjon om å avskaffe kapitalismen. Hverken hans eller noen annen norsk regjering kan på egen hånd gjøre Solhjells velgerflørt til virkelighet, heldigvis, skriver Ballades redaktør Tellef Øgrim
Solhjell vil «utrede muligheten for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk utført av privatpersoner lovlig», i kombinasjon med lisens, avgift eller skatt i en eller annen form.
Ære være ham for det. Diskusjoner og utredninger om de åpenbare utfordringene rettighetshavere står overfor i en verden av elektronisk kopiering online, ønskes herved varmt velkommen.
Noen reagerer med forferdelse over at Solhjell i det hele tatt lufter tanken (på egen blogg og i Dagsavisen). Trolig fordi uttalelsene hans svekker budskapet om at «fildeling er ulovlig, punktum». Men det Solhjell gjør er jo å si det veldig mange mener, at kampen mot fildelingen ikke nytter. Det bør han få lov til. Ikke minst fordi saksfeltet ikke hører inn under hans departement.
Opphavsrettens utfordringer er store. Som opphavsrettsekspert Knut Martin Tande ved Universitetet i Bergen beskriver det: Hele poenget med opphavsretten var å kunne spre kultur og samtidig beskytte opphavsmannen. Nå har vi i imidlertid fått et verktøy for spredning som er mer effektivt enn noe vi har hatt før. Dermed brukes opphavsretten i stedet til å hindre spredning.
Utfordringen er mange og store. Men hvis vi skal få en valgkamp der SV og Venstre skal konkurrere om å synge det gamle refrenget om at det ikke nytter å begrense fildelingen og at platebransjens gribber motarbeider internett, så har vi lite å glede oss til.
Kanskje kan det hjelpe å minne om hvor lite armslag norske politikere har i denne saken? Etter å ha snakket med både Tande og hans fagfelle professor Olav Torvund ved Universitetet i Oslo står det klart at Solhjell ikke bare må endre norske regler, men også si opp diverse internasjonale konvensjoner og noen av de mest omfattende internasjonale avtalene Norge deltar i.
Her er noen:
Åndsverkloven
Bern-konvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk
EØS-avtalen, som forplikter oss til å følge Info-soc-direktivet
Ledige stillinger
The Agreement on Trade Related Aspects on Intellectual Propert Rights (TRIPS, som følger av Norges medlemskap i WTO)
Bakgrunnen for dette omfattende regelverket, som Solhjell må ta itu med for å oppnå fri fildeling, er selvsagt at musikken flyter fritt fra land til land og at rettigheter er forlagt, som det heter på rettighetsspråket, både her og der.
Et eventuelt stortingsvedtak som legaliserte fildelingen ville jo per definisjon også ville innebære gratis distribusjon også av artister fra andre land (noen med nok penger til å lønne en bataljon advokater).
— Det blir ikke lett, som professor Torvund svarer på spørsmålet om hvordan Solhjells høytteking kunne realiseres.
— Det virker ikke veldig gjennomtenkt. Her holder det i hvert fall ikke å være bare SV og Venstre, som han sier.
Tande legger til at vi nettopp har strammet inn lovverket for å tilpasse norsk lov til Infosoc-direktivet.
Han mener likevel ikke at Solhjells tanker er latterlige rent rettspolitisk sett, tatt i betraktning opphavsrettens problemer.
Av en lang liste problemstillinger må i det minste følgende betraktninger med.
Først den økonomiske: Opphavsretten (og da snakker vi om mye mer enn mp3) har spilt og spiller en avgjørende økonomisk rolle for mange land. Hvis vi fjerner beskyttelsen opphavsretten gir til nyskapere, hva skjer da med økonomien? Ut fra ideelle formål, og ikke minst i et valgår, er det en fin tanke. Men fungerer det? Og hvor dypt og langt planlegger SV å tenke om opphavsretten på folkemøter i fjernsynet og på gatehjørnet?
Så den taktiske: Denne uken ble TONO enig med Netcom om en musikktjenesten Netcom Music Player. TONO er også i ferd med å bli enig med Spotify om hvilke vederlag norske rettighetshavere skal få når tjenesten åpner for fullt i Norge. (Mange nordmenn bruker den allerede, og det er mye norsk musikk tilgjengelig). Og snart kommer Platekompaniets nye tjeneste på nett. Lovlig digital musikkdistribusjon er et ungt fenomen. Men er det ikke litt tidlig å dømme den nord og ned?
Jeg applauderer debatten, men har Solhjell i balansens navn tenkt å oppdage at det tross alt skjer mye også innen lovlig nettdistribusjon? For hvis han behendig overser dette og fortsetter å småblunke flørtende til den ulovlige fildelingen så fortjener han virkelig stempelet populist.
