– Bra miljøguide, men dere må samle dere og stille krav

I forrige uke skreiv Ballade.no om en ny klimakuttguide – som Music Norway ønsker å inspirere musikkbransjen med. Eksportorganisasjonen råder i guiden artister og deres apparat om
– å fly mindre
– etterspørre grønne leverandører. De vil dessuten at artistapparat, arrngører og andre som legger turneer skal samarbeide mer – for å få en «samkjøringseffekt» i ellers veldig ressurskrevende turneer.

Ballade har spurt en av miljøorganisasjonene som har fulgt og kommet med innspill til musikkbransjen i løpet av det siste halvåret om klima. Bra guide, men dere må forplikte, svarer WWF Verdens naturfond. Deres rådgiver Herman Ekle Lund har næringsliv som sitt fagfelt – og han har også bakgrunn som kulturarrangør, og sitter i styrene for Kongsberg Jazzfestival og Norske Konsertarrangører:

«Turnéguiden til Music Norway inneholder mange gode og riktige tiltak. Selv om oversikten er tett og komprimert så inneholder den mange gode ressurser og kunnskap, og er sånn sett et fint oppslagsverk og utgangspunkt for den som vil legge en klimastrategi for sin turnévirksomhet.

Hvis vi skal gi et lite trekk på innholdet, så skulle vi kanskje sett at oversikten rettet seg enda mer mot bærekraft som helhet. Naturkrisen vi står i er like reell og alvorlig som klimakrisen, og det hadde vært fint om oversikten hadde adressert begge deler enda tydeligere. Guiden burde for eksempel synliggjort et naturfokusert miljømål i tillegg til klimamålet nevnt innledningsvis. Det sagt, så er det mange gode tiltak og forslag i guiden som også ivaretar naturvern, samt bærekraft på et overordnet nivå, så dette er absolutt et godt og solid oppslagsverk.

Men det at dette er et oppslagsverk og en liste med tips og råd, mer enn et forsøk på å sette konkrete krav til arrangørfeltet, er også dessverre det vi i WWF Verdens naturfond mener er svakheten med turnéguiden. Det er dessverre lite realistisk å tro at enkeltartister eller deres enkelte byråer skal kunne stille krav i tråd med guiden på egenhånd til alle sine oppdragsgivere, og lykkes med å få gjennomslag i betydelig grad.

Vi tror at rådene i guiden må gjøres til krav som en samlet bransje av agenter og managementer stiller seg bak, med intensjon om å alltid oppnå mest mulig av kravene i forhandling med arrangører. Med tanke på tempoet klimakampen går i så har vi dessverre liten tro på at et slikt grønt skifte vil skje frivillig uten at alle stiller seg bak et felles krav. Vi skulle gjerne sett at turnéguiden ble oversatt til et standardisert kravdokument i form av en tilleggsrider, hvor den enkelte artists representant til enhver tid i forhandlinger jobber like aktivt med å få arrangør til å oppfylle flest mulig av kravene, som å forhandle en best mulig pris.

Parallelt vil vi lufte tanken om at Kulturdepartementet iverksetter en gjennomgang av de ulike statlige arrangørstøtteordningene – med intensjon å vurdere om miljøkrav slik vi finner i turnéguiden bør inn som en del av kriteriene for å kvalifisere til offentlig arrangørstøtte.
Et hypotetisk eksempel: Dersom en festival ikke viser evne eller vilje til å etterkomme store nok deler av et sett med miljøkrav (i tråd med turnéguiden), og festivalen åpenbart kunne oppnådd flere av tiltakene uten urimelig store kostnader, så diskvalifiseres festivalen automatisk fra å bli vurdert til økonomisk støtte fra den aktuelle ordningen. Så fremt ikke kravene settes urealistisk høyt så mener vi dette kan være en rimelig måte å sikre at arrangørfeltet møter kravene fra artistsiden på en løsningsorientert måte.
Parallelt kan det også være hensiktsmessig å se på muligheter for stimuli eller premiering til de som viser stor evne og vilje til å gå foran og etterkomme miljøkrav i tråd med de vi ser i guiden.

Det finnes mange ulike måter å løse dette på. Det viktigste for oss i WWF Verdens naturfond er at bransjen får opp tempoet på arbeidet med å kutte utslipp, ta vare på natur og prioritere bærekraft. For å oppnå dette tror vi at Music Norways turnéguide er et godt kunnskapsgrunnlag å ta utgangspunkt i, men at det kreves både en samlet stemme fra artister og representanter, samt pisk og gulrot fra støtteordningene, for å sikre at rådene i guiden blir omsatt til virkelighet og endring i en meningsfull grad. Vi utfordrer derfor både artist- og arrangørsiden samt kulturpolitikerne til å plukke opp ballen som Music Norway har sparket i gang med dette gode initiativet.» – Herman Ekle Lund, rådgiver i WWF Verdens naturfond

Kathrine Synnes Finnskog, direktør i Music Norway, har ingen planer om å kreve klimakutt, for eksempel knytta til de støttekronene som hun deler ut til bransjen:
– Vårt mål var å lage en sjekkliste som motiverer til å gjøre noe som er innenfor rekkevidde. Vi tror at guiden kan fungere som en inspirasjon til at brukerne våre selv gjør vurderinger som blant annet å tenke over transporten. Vi ønsker ikke å anbefale å ikke bruke fly, og har ikke planer om å knytte tilskuddene våre til insentiver. Vi håper å se smartere reising, og at guiden kan bidra til at det blir gjort gode avveininger av de som skal ut å reise, kommenterer hun på e-post til Ballade.

Les også: Artist eller turnearrangør og vil klimakutte?

Music Norway: – Fortsett å fly
– Som dere påpeker sjøl, er reisestøtte Music Norway’s mest populære støtte – hvordan ser dere på paradokset i at eksportorganisasjonen skal få folk til å reise ut, og turnere mest mulig, når det i hverdagen innebærer mer flyreising?
– Norge er et lite marked, og skal bransjen øke inntektene sine trenger den å nå et større publikum i flere markeder. Det er derfor viktig for den norske musikkindustrien at norske opphavere og utøvere er til stede internasjonalt. Vi forstår selvsagt at å turnere internasjonalt vil innebære flyreiser for mange norske utøvere. Vi har vært opptatt av å beskrive hvordan man kan gi bedre balanse i utslipp-regnskapet til en turné.

Synnes Finnskog framholder at de ser på guiden som råd, og vil ikke stille krav:
– Vi har ikke planer om å knytte utslippskrav til noen av våre tilskuddsordninger. Det er opp til brukerne. FNs klimapanel anbefaler reduksjon av utslipp opp mot 50 % innen 2030. Det ligger en forpliktelse i det for oss alle sammen, og vi trenger også å lære i takt med responsen fra brukerne, mener Kathrine Synnes Finnskog.