Med beatmiksing på timeplanen

– Oh my god, det er Oh Mama! Crew!, utbryter en av niendeklassingene på Majorstuen skole idet han skimter Elisabeth Larsen og resten av DJ-kollektivet utenfor klasseromsdøren. Noen elever ser spørrende på hverandre, andre igjen holder imaginære hodetelefoner opp mot ørene, krøker overkroppen og løfter ene armen i været.
Kroppsspråket sitter, men i dag skal de også lære hvordan man DJer.
Oh Mama! Crew er et knippe Oslo-DJer som de siste fem årene har spilt på klubber og scener i hele verden, i Norge, England, USA og Brasil. Larsen, som fungerer som gruppas kontaktperson, forteller i en pause at de også har hatt stor pågang gjennom DJ Skolen de driver, et gratis ungdomstilbud i samarbeid med Røde Kors. Gjennom Den kulturelle skolesekken har kollektivet besøkt en rekke ungdoms- og videregående skoler i hele landet for å gi elever et innblikk i DJ-verdenen, og i dag er det Majorstuen skole som står for tur.

Lek og læring i balanse
Etter en kort presentasjonsrunde deler Oh Mama! Crew klassen i to. Ene halvdelen forsvinner inn på et annet rom, mens den gjenværende gruppen skyver pultene til siden og setter seg i en halvsirkel foran DJ-bordet Larsen og makker Belinda Del Busso har rigget opp foran tavlen. De to forteller klassen om hvorfor de begynte å DJe, og spør litt om elevenes forhold til musikk. Alle liker å lytte til musikk, noen spiller instrumenter, andre danser. Spørrerunden gjør at DJene vet hva de har å jobbe med, samtidig som alle blir litt bedre kjent.
Larsen spør også om klassens forventninger til dagen. Noen mumler ”gøy”, men ellers er det stille. Hun har noen forventninger til klassen, sier hun: At alle skal være med å prøve utstyret (”det er ikke gøy hvis noen bare står og ser på”), og at alle skal være rause og snille med hverandre i de ulike øvelsene. Å skissere forventninger på denne måten viser at hun stiller krav til elevene, samtidig som kravene er inkluderende og noe alle kan innfri. På en enkel måte har Oh Mama! Crew dermed etablert utgangspunktet for en fin balanse mellom lek og læring.
Teknikk og funksjon
Enhver DJ må vite hvordan man får lyd i instrumentet sitt, og første oppgave er å koble opp utstyret. Oh Mama! Crew samler klassen rundt miksepulten, og spør mer enn de instruerer underveis. Hva heter denne kabelen? Hvor skal den inn og hvorfor? Får jeg lyd nå eller må jeg gjøre noe annet i tillegg, hvorfor/hvorfor ikke? Det er en bra måte å få alle engasjert på. At elevene selv må resonnere seg frem til løsninger gir i tillegg et bedre utgangspunkt for at det de lærer fester seg. Oppgaven er fullført når alle inputs, outputs og lydkort er på plass, DJ-programmet Serato dukker opp på laptopen, og reggaeton og afrobeat ljomer ut i rommet.

Med den tekniske biten unnagjort, tar Oh Mama! Crew for seg et annet viktig aspekt ved DJ-yrket, nemlig musikkforståelse. Hvilken effekt har musikk? Hvordan skaper man stemningen man ønsker? Og har den samme musikken samme effekt på alle?
Larsen setter på ”Just Us” med Shlohmo, og spør hva elevene tenker når de hører låten. Ingen respons. Larsen fortsetter, forteller at lydene i låten minner henne om dråper og hav, at vann gjør henne rolig, og at hun derfor setter på denne eller andre sanger som minner om havet når hun trenger å roe seg ned. ”Men,” sier hun, ”Ida i Oh Mama! Crew synes denne låten er irriterende, hun liker ikke den skjeve rytmen”.
Setningen ser ut til å låse opp klassen, som hittil har vært nokså fåmælt i møte med Larsens spørsmål. Ved å avsløre at det innad i crewet finnes ulike syn på samme musikk, er det som om Larsen kjapt visker bort forventningen som gjerne ligger i luften i skolesammenheng om at spørsmål kommer med fasitsvar. Herfra og ut byr elevene mer på seg selv og på egne assosiasjoner av ulik og gjerne motstridende karakter etter hvert som Larsen setter på forskjellige låter og prater om hvordan musikk trigger minner, bilder, lukter og stemninger. Elevene lærer raskt, og avslører seg selv som observante lyttere når Larsen setter på 90-tallets punkrockhit ”Self Esteem” med The
Offspring: Flere påpeker motsetningen i at det er en sang som handler om å ha dårlig selvfølelse, men hvor musikken likevel får dem til å føle seg glad.

Der man kanskje ville forventet seg en medley av Justin Bieber-hits, ble enhver fordom motbevist idet klassen bød på en eklektisk miks tilsynelatende plukket uten press fra klassekameratene.

Lytteseansen gir større forutsetninger for at elevene kan forstå hvorfor de reagerer som de gjør i møte med ulike typer musikk. Guidet av Oh Mama! Crew lærer elevene også å lytte til egne reaksjoner i motsetning til de forventede. Én låt blir til regn i noens ører og fargerike triangler i andres. Larsen og Del Busso har begge en genuin og engasjert formidlingsevne, og Larsen, som leder lyttedelen, er både åpen og personlig når hun deler egne tanker og reaksjoner i møte med musikken. Dermed skapes en trygg arena for meningsutveksling, og det var tydelig at elevene følte seg sikre på både Oh Mama! Crew og hverandre når det etter hvert skulle spille en låt for klassen som betydde noe spesielt for dem. Der man kanskje ville forventet seg en medley av Justin Bieber-hits, ble enhver fordom motbevist idet klassen bød på en eklektisk miks tilsynelatende plukket uten press fra klassekameratene.
Én spilte en låt fra Pakistan fordi den minte ham om hjemlandet. Én delte ”Only You” med The Platters, en sang som alltid fikk foreldrene hennes til å fortelle historier fra gamle dager. En tredje satte på ”Teddybjørnens vise” med Bjørn Eidsvåg fordi det minnet ham om bilferier med familien, mens en fjerde spilte Count Basies ”Flight of the Foo Birds” fordi det var den første jazzlåten han likte.

Musikk som stemningsskaper
Det må være interessant for Oh Mama! Crew å få innblikk i elevenes ulike låtvalg fra skole til skole. Ikke minst gir det dem også en unik forsmak på sitt kommende publikums lyttevaner. Spillerunden illustrerte også Larsens poeng tidligere på dagen om hvordan man kan fremkalle ulike stemninger med musikk. Mens det var småprating fra forsamlingen under låter som betydde mye for avsenderen men lite for lytterne, gjorde Clean Bandits radiohit ”Rather Be” fullstendig om på atmosfæren og skapte både allsang og dansing i stolradene. Rolige låter som hadde trøstet i tap av familiemedlemmer ga en mer alvorstynget stemning, hvor enkelte av elevene ble sittende å holde rundt hverandre.

At Den kulturelle skolesekken tilbyr DJ-kurs er dermed en fin-fin refleksjon av samtiden, og Oh Mama! Crew sklir galant inn i rollen som formidlere av både kunnskap, entusiasme og motivasjon.

Målet med oppgaven var å kartlegge en personlig tilknytning til musikken, ikke å finne en låt som skulle fremmane en bestemt stemning hos lytterne. Oh Mama! Crew lagde dermed heller ikke et stort poeng ut av effekten musikken hadde, men sett i lys av at dette hadde blitt diskutert tidligere på dagen, kunne det kanskje vært interessant å trukket noen generelle linjer her – om effekten av gjenkjennelse, betydningen av rytme og beat, hvordan en bakgrunnshistorie gjør at man kanskje lytter på andre måter.
Mange rundt miksepulten
Med tekniske ferdigheter og musikkforståelse unnagjort, var det duket for å prøve seg ved miksepulten. Oh Mama! Crew stilte eget utstyr til disposisjon, og oppfordret elevene til å skru, trykke og teste så mye de bare ville. ”Det er ikke noe barneutstyr dere har prøvd, det er det samme som Skrillex og David Guetta spiller på,” opplyser Ida Marlene Aasegg Johnsen på slutten av dagen, og viser at kollektivet tar elevene på alvor ved å gi dem en profesjonell prøvepakke.
Larsen forklarer konseptet rundt bpm og viser hvordan man mikser låter i Serato. Det er her det merkes at gruppen på rundt 13 er i overkant stor. Laptop-skjermen er liten, det samme er knottene på miksepulten, og flere av elevene må spørre hva det er de egentlig skal gjøre når det er deres tur. Når de etter hvert prøver å mikse i høretelefoner lukkes tilgangen til prosessen ytterliggere for resten av gruppen, og de som ikke er direkte involvert begynner fort å fikle med andre ting.

Larsen forteller at antallet er helt på maksgrensen, men når en hel skoleklasse skal deles opp er store grupper noen ganger uunngåelig. Elevene ville nok skjønt mer av selve DJ-håndverket om de hadde vært færre, men alle fikk likevel prøvd seg. Alle fikk en føling med hva det vil si å være DJ, og ikke minst, hvor utrolig vanskelig det er. Da jeg i etterkant spurte noen av elevene om de syntes de hadde lært noe i løpet av dagen, var de samstemte om at det hadde de, og at de bare ville prøve mer – noe Oh Mama! Crew ga dem alle forutsetninger for å gjøre gjennom tips til apper, gratis programvare, samt info om sin egen DJ Skole og en oppfordring til alle om å ta kontakt om de skulle ha noen spørsmål.
Økt bevissthet
Det finnes få artister på hitlistene i dag som ikke selv befinner seg bak et DJ-bord, eller som deler scene med noen som gjør det. At Den kulturelle skolesekken tilbyr DJ-kurs er dermed en fin-fin refleksjon av samtiden, og Oh Mama! Crew sklir galant inn i rollen som formidlere av både kunnskap, entusiasme og motivasjon. At kollektivet kun består av damer gjør dem også til sterke rollefigurer for begge kjønn. Kvinnelige DJer er fortsatt i mindretall, og i kraft av seg selv formidler de at man kan få til det man vil bare man jobber for det, uten at de behøver å si det med ord.
Og selv om en halv niendeklasse ved Majorstuen skole var litt for mange til å få beatmiksing under huden i løpet av en skoledag, tok elevene med seg noe annet av verdi, nemlig mersmak og en økt bevissthet rundt lytting og bruk av musikk. Og det er kanskje vel så viktig.