Vil publikum ha boken om Mariss Jansons’ Mahler-innspilling?

«Det er opp til publikum å avgjøre hva som skal med i serien», uttalte forlegger Christer Falck i et intervju i Ballade i fjor. Han er initiativtaker til Norske albumklassikere sammen med platesamler John Richard Stenberg. Prosjektet ble satt i gang i januar 2021, under Christer Falcks uavhengige forlag og plateselskap Falck Forlag. Norske albumklassikere var først et prosjekt for utgivelser av CD-er og LP-er. Snart også bøker.

«/ … / da vi så hvor mangelfull norsk musikkhistorie i bokform er, så tenkte vi at vi skulle brette opp ermene og prøve å samle hele historien i form av mange små bøker, mange stemmer, mange vinklinger», uttalte Christer Falck videre i intervjuet.

Til nå har Norske albumklassikere – Bokserien folkefinansiert nærmere 50 bøker, og rundt 20 er allerede utgitt. Serien omfatter alle sjangre. Redaktør for mange av bøkene er Marius Lien. Han er lærer, journalist, sakprosaforfatter og anmelder i Morgenbladet – og driver bokserien sammen med Christer Falck.

Fire bøker på det klassiske feltet har til nå vært testet for publikumsinteresse gjennom prosjektet: Ola Nordals bok om innspillingene av Arne Nordheims «Canzona», «Epitaffio» og «Response», Sverre Gunnar Hagas om Mariss Jansons og Oslo-Filharmoniens innspilling av Tsjaikovskijs 4. symfoni, Magnus Anderssons om Håkon Austbøs innspillinger av Messiaen, og nå den siste, Hilde Halvorsrøds bok om Mariss Jansons innspilling av Mahlers 3. symfoni med Oslo-Filharmonien i 2001.

Halvorsrøds bok ligger ute til finansiering frem til 14. desember 2022. Og ingen fare. Pengene tilbake om boken ikke blir noe av. Slik er ordningen. Så hvordan har finansieringen av de tre første bøkene gått? Marius Lien svarer i en e-post:

– Ola Nordal om Arne Nordheim kom greit i mål. Magnus Andersson om Olivier Messiaen kom i mål så vidt. Sverre Gunnar Hagas bok gikk dessverre ikke i mål.

At finansieringen av disse bøkene har gått tregt i forhold til bøker om andre sjangre, har overrasket ham, skriver han. – Dette er bunnsolide forfattere med store nettverk og dyp innsikt i fagområdet. Med tanke på at det ofte blir sagt, som regel i høystemt tonefall, at det skrives for lite og for useriøst om klassisk musikk i Norge, er det uforståelig at ikke bøkene ble finansiert på et blunk.

Nå er det Hilde Halvorsrøds bok om Mariss Jansons-innspillingen av Mahlers 3. symfoni som testes for betalingsvillighet. Platen kom ut først atten år etter innspillingen, til Oslo-Filharmoniens hundreårsjubileum i 2019.

Hilde Halvorsrød er musikkviter, kritiker, skribent og fagredaktør for musikk hos Scenekunst.no. Hun er tildelt prisen Årets kritikk 2020/2021. I disse dager ferdigstiller hun en doktorgrad i musikk ved Norges musikkhøgskole.

– Hvorfor vil du ta for deg Mariss Jansons siste innspilling med Oslo-Filharmonien, Mahlers Symfoni nr. 3?
– Det er mange grunner til det. For eksempel synes jeg det er vesentlig at en serie med bøker om viktige norske album gjennom tidene, har med en fra denne spektakulære epoken i norsk musikkhistorie. Akkurat denne innspillingen er spesiell fordi den kom ut så lenge etter at den ble spilt inn, og den har derfor knapt rukket å få noen resepsjonshistorie. Derfor tenkte jeg at det kanskje er den platen som mest av alt fortjener å bli belyst med en bok.

Hilde Halvorsrød er musikkviter, kritiker, skribent og fagredaktør for musikk hos Scenekunst.no. Bildet er fra mottakelsen av prisen for Årets kritikk under Festspillene i Bergen i mai 2021. Prisen er et samarbeid mellom Norsk kritikerlag, Festspillene i Bergen og Norsk teater- og orkesterforening, og Halvorsrød fikk den for teksten «Om å brøle for NRKs døve ører», først publisert på Scenekunst.no.   (Foto: Thor Brødreskift)

– Hvordan har du tenkt å arbeide med den?
– Jeg håper å kunne ha én del med intervjuer med nøkkelpersoner som var med på innspillingen, og én del som dreier seg om nærlytting og en slags utvidet platekritikk. Men det må skaleres ut fra finansieringen. Jeg vil også søke på noen støtteordninger.

– Hva betyr det å granske innspillingen «estetisk», som det står i forhåndsomtalen?
– Det betyr nettopp nærlytting, kanskje sammenligning med noen andre innspillinger og en diskusjon av fortolkningen og de kunstneriske valgene som er gjort. Igjen, alt ettersom hva som lar seg gjøre ut fra finansieringen. Nærlytting tar tid.

– Og videre, hva betyr det å granske innspillingen «historisk»?
– Det innebærer å undersøke omstendighetene rundt. Snakke med noen som var med, teknikere, musikere og andre, for å gå i dybden på hvordan akkurat denne innspillingen ble til, men også sette den i en kontekst: hvordan var situasjonen rundt Oslo-Filharmonien og Jansons på denne tiden? Hvis boken skal skrives på minimumsfinansiering, vil det være denne biten jeg konsentrerer meg mest om.

– Hvem vil du nå med denne boken?
– Jeg håper å nå alle som er interessert i klassisk musikk og nær norsk musikkhistorie, og kanskje også en og annen som ikke visste at de var det.

– Hvorfor ønsker du å gi ut bok i serien Norske albumklassikere – Bokserien?
– Jeg ble invitert til å være med og syntes det hørtes morsomt ut. Det føles også viktig å bidra til at det blir noen klassiske album i serien.

– Målbeløpet som er satt av Norske albumklassikere – bokserien er på kr. 40.000. Hvis den summen ikke blir oppnådd, hva gjør du da med prosjektet?
– Da blir det nok ikke noe av, dessverre, med mindre noen andre skulle dukke opp med penger og trykksverte.