Jazzbassisten gikk bort etter lengre tids sykdom 9. august. Han ble 74 år gammel.
Bassisten fra Bamble i Telemark begynte i unge år som el-bassist i et rockeband i Skiensområdet, men ble med tiden mer interessert i jazz. Han flyttet til Oslo og studier ved Norges musikkhøgskole, og ble snart del av landets musikkmiljøer innen både vise- og jazzsjangerne.
Dag Arnesen, Geirr Lystrup – som selv gikk bort i juni, Halvdan Sivertsen, Lars Klevstrand og Knut Riisnæs Quartet er blant musikerne og komponistene Bjørn Kjellemyr jobbet med på 80-tallet. Samarbeidet med Terje Rypdal startet også da, blant annet på utgivelsene Chaser (1985), Q.E.D. (1993) og Blue (1987), med Kjellemyr på el- og kontrabass, Audun Kleive på perkusjon og Terje Rypdal på gitar og keyboards.
På sistnevnte finner vi sporet «Kompet Går», en låt som må sies å være ikonisk i norsk musikkhistorie. Eller som musiker, komponist og produsent Jacob Holm-Lupo kommenterte i sosiale medier etter at Kjellemyrs bortgang ble kjent:
RIP, Maestro. Jeg tør påstå at alle i kongeriket som liker å spille bass, har øvd på Kompet Går i en eller flere perioder av livet sitt.
Bjørn Kjellemyr var en kunstner, formidler, kollega og venn blant landets musikkskapere og utøvere, pedagoger og journalister, musikkbransjefolk og arrangører landet rundt. Han spilte og samarbeidet med svært mange både her hjemme og ute i verden, så å gi seg ut på en oppramsingsreise blir mest fåfengt i en artikkel som denne. Derfor deler vi heller noen utvalgte og fine hilsener og ord fra noen av de mange Bjørn Kjellemyr berørte gjennom livet:
«Musikk-Norge har mistet en bauta, en som har satt store spor etter seg,» skriver musiker-kollega og komponist Jan Gunnar Hoff, mens trommeslager Roger Johansen siterer bass-mesteren selv fra turnélivet de delte i flere omganger: «I dag var vi ute i musikkens ærend, Roger, og ikke i vårt eget.» Når bandet var «særlig oppstemte etter en gig», når «alle hadde lyttet og bidratt, og det svingte slik det skulle», da hadde de vært ute i musikkens ærend. «Det handlet ikke om ego – men hva man fikk til sammen,» kommenterer Johansen, som avslutter sine ord til minne om mesteren slik: «For meg som er selvlært på trommer var det å spille med folk som var mye bedre enn meg selve skolen. Det er det fremdeles. Ingen bedre skole fantes enn å spille i band med Bjørn.»
Herborg Kråkevik har også delt fine minneord om samarbeidspartneren gjennom flere år:
Så fór han ifrå denne verda, den store musikaren. Etter han står kjærleik til musikk og fotball, og eg kjem til å hugsa han for det heilt unike bass-spelet, latteren og alvoret, og den gode lagspelaren han var! Her spelar han kontrabass på Songbok albumet i lag med Trondheimsolistane og eg er så takksam for at han ville spela inn med meg og reisa med meg i fleire år! Fred og evige tonar, ynskjer eg over minnet hans.
Musikkjournalist og skribent Tor Hammerø minnes vennen med stolthet og takknemlighet, og viser til et portrett han fikk muligheten til å lage av (og med!) Kjellemyr i programposten Tor de Jazz på Ordentlig Radio for noen år siden.
Så har lyden av den vakre tonen din sunget for siste gang. Den fantastiske musikeren Bjørn Kjellemyr har reist videre. Bassisten som kunne «alt» og alle fra Terje Rypdal til Jon Eberson, Ketil Bjørnstad, Rolf Lislevand, Kari Bremnes, Joe Henderson til Pat Metheny elska å spille med han. Spill høyt der ute, Bjørn. Du og musikken din vil aldri bli glemt. Du og den har satt evige spor.
Runesanger, kveder og kantele-spiller Sinikka Langeland løfter også frem Kjellemyr som en viktig støtte i livet som musiker, og som en mann med et stort og inderlig engasjement for fotball såvel som musikken:
Bjørn, har sittet og tenkt så mye på deg den siste tida her jeg hører dine fantastiske basslinjer gå igjen i arrangementene til runesangene som skal spilles nå på konsert. Og for en støtte du var for meg som uerfaren bandleder.. du og Pål Thowsen og en svært ung, unik Arve (Henriksen, red.mrk.) på trompet. Også hvor fotballgal du var.. sittende med øret inntil bilradioen på turné for å høre Odd spille kamp. Eller hvor hissig du kunne bli på lydprøve … og hvor gode venner vi var og hvor fantastisk du alltid spilte. Hvil i fred og tusen tusen takk!
