Torsdag 19. juni døde komponisten, visesangeren, gitaristen og forfatteren Geirr Lystrup, 76 år gammel. Han var syk over en tid, og i desember i fjor ble han diagnostisert med den uhelbredelige sykdommen ALS.
Geirr Lystrup ble født 22. mars 1949 i Vinje, Telemark, og døde 19. juni 2025 i Brumunddal, der han var bosatt siden 80-tallet. Lystrup bisettes fra Brumunddal kirke 27. juni.
Lystrup ga ut mange visealbum, deriblant en rekke plater for, og til, barn. Hele tre av barneplatene hans fikk han Spellemann for, i tillegg til to Spellemenn i kategoriene «Åpen klasse» og «Visesang». Han skrev også en rekke bøker, blant dem sangbøkene Viseboka mi (2008), Barnesangboka (2009) og Salmeboka mi (2010).
Store norske leksikon beskriver Lystrup som en allsidig trubadur som medvirket til å fornye den norske visetradisjonen, og som en kunstner som var kjent for sine nære, varme, humoristiske og ofte samfunnskritiske tekster.
Og akkurat denne nærheten, varmen og kjærligheten, både til musikk-håndverket, visekunsten og menneskene rundt seg, rakk Geirr Lystrup å ytre i en rørende siste hilsen til verden før han gikk bort, sammen med utgivelsen av hans siste vise, «Spør fjorden»:
Festen er over.
Den spennende festen som startet med et skrik på fødeklinikken på Lillehammer og som munnet ut i den siste skål med hjemmesjukpleien i Ringsaker.
Festen er over, og båten glir stille fra land.
Hadde tenkt å legge igjen et helt album med kjærlighetssanger, men fikk ikke ferdig mer enn denne avskjedssangen:
‘Spør fjorden’ er en hilsen post festum, et kjærtegn til deg, kjære du, og til resten av familien og til alle mine venner.
Ta vare på den dyrebare tida og på hverandre.
Flere av Lystrups samarbeidspartnere og aktører i musikklivet har delt minneord om kunstneren i sosiale medier. Blant dem er Kirkelig Kulturverksted (KKV), som Lystrup samarbeidet med helt siden 70-tallet:
En av Norges mest allsidige skapende og utøvende kunstnere er gått bort. Med sine 40 plateutgivelser og et 30-talls sangbøker ruver Geirr Lystrup blant norske låtskrivere.
Han var en varm og sterk samarbeidspartner for KKV helt siden 70- og 80-tallet da han skrev tekster for Det Norske Kammerkor på hele fem plater. Han beriket oss med den vakre juleplata «Stjerna fra Øst» som ble utgitt med SKRUK og Moskva Balalaikaorkester. Nylig utga han også to soloplater hos oss: «Prestegard» (2021), en hyllingsplate til prestegårdenes samfunnsmessige betydning og «Maribel fra Ukraina» (2023). I mange år distribuerte KKV også Geirrs egen plate-label «Juni».
Et av de aller sterkeste bidragene han ga oss, er den vidunderlige sangen «Gråt og Dans» som i 2015 ble framført av Solveig Slettahjell på plata «Fabler om en åpen kirke», og som ble til en «nasjonalsang» for alle som kjempet fram kjønnsmangfold i kirken.
Geirr Lystrup var en låtskriver som kunne berøre oss dypt med sin sjeldent høye kvalitet i både tekster og melodier.
I takknemlighet lyser vi fred over hans udødelige minne.
Med omsorg for lydene
I denne månedens Ballade klassisk presenterer Ola Nordal seks aktuelle utgivelser innen «lydbasert musikk», som alle viser omsorg og omtanke for lydene.
Motvindfestivalen 2025: Ein slik hippiefestival, ell?
– Fred er mogleg, og det bør eigentleg ikkje vere så mykje å be om heller, sa arrangør Haakon Stiff Aamlid under årets Motvindfestival. Middelalderskogen i Rollag blei fylt med oppbyggjeleg musikk i mørke tider.
Har komponert musikken til det største norske spillet noensinne
Med Dune: Awakening representerer komponist Knut Avenstroup Haugen en ny æra for spillmusikk laget i Norge.
«En innflytelsesrik stemme blant vår tids komponister»
Kristine Tjøgersen er den første norske komponisten som har mottatt Ernst von Siemens-stiftelsens komponistpris. «Et stort og viktig gjennombrudd», sier komponist og direktør for Festspillene i Bergen, Lars Petter Hagen.
REPORTASJE: Festivalsommer med bismak
Musikkens politiske kraft og protestens plass i kulturen har fått ny aktualitet.
Det Burde sa. Det Benjamin Staern gjorde.
"Borde ska inte styra handen, hjärtat eller hörseln," skriver den svenske komponisten Benjamin Staern. Les hans reaksjon på Cathrine Winnes' tekst om den samme "Burde", som så ofte hjemsøker den skapende.
