Sterk Naken og Biltyvene i paleontologiske samlinger i Naturhistorisk museum i Oslo. Bildet er tatt til albumcoveret "SNoB II: Elskede!" i 1992. Leif Helgeland midt i bildet med et forhistorisk ben på fanget. (Foto: Originalfoto ved Hanne Liseth. Dette er knipset fra albumcoveret av Guro Kleveland.)

Leif Helgeland (1956-2022): – Verden blir gråere uten Leif

Lørdag 26. februar døde mannen med den dype røsten som snakkesang oss gjennom bohemske sommernetter, kjærlighetssorg og livslede. Sangdikteren, tekstforfatteren og oversetteren Leif Helgeland ble 65 år gammel.

Kalender

Lørdagsopera

20/04/2024 Kl. 16:00

Oslo

OperaFest!

20/04/2024 Kl. 19:00

Viken

Operapub på Grønland Boulebar

20/04/2024 Kl. 19:00

Oslo

– Leif var en menneskekjær og fantasirik sjel som var den beste venn og kreative partner man kunne ønske seg.

Det sier Helgelands venn, kollega og musikalske partner Jan Lier til Ballade. Lier startet opp Sterk Naken og Biltyvene (SNoB) sammen med Leif Helgeland i 1984, og spilte gitar og synth i bandet i tillegg til å komponere musikken til en lang rekke av bandets låter.
– Verden blir gråere uten Leif, som beriket veldig manges liv.

Blekkspruten fra albumet Tretten døde roser (Sonet, 1994). (Foto: SNoB)

Noen ganger opplever man musikk og utøvere som slår følge på lydsporet gjennom livet. Noen ganger hører man tekster som det kan ta årevis å bli kjent med, men som lager umiddelbare bilder som alltid bærer i seg overraskelser. (Slik minnene fra SNoB på Kroa i Bø i 1994, med en høygravid Kristin Evjenth på vokal, synth og tamburin, sitter som glansbilder med glitter på.)

Leif Helgeland var sangdikteren og tekstforfatteren som diktet så NRK så rødt og svart da en sommerlykkelig, kjempesvær stå stakk kjepper i platearkivhjulene hos rikskringkasteren helt på tampen av åttitallet. Det bidro selvsagt til at bandet Sterk Naken og Biltyvene ble omtalt og kjent i en mye større offentlighet enn tidligere.

Leif Helgeland var møbelsnekkeren som tok ordet som sitt materiale, og var opptatt av akkurat det – ordet og kommunikasjon:
– Vi lever i et motbydelig samfunn, iskaldt og kynisk. Ordet er det eneste maktmiddelet vi har. Vi burde leke oss mer med språket, kødde og fleipe med det. Språket er vårt viktigste kommunikasjonsmiddel bortsett fra berøring. Jeg liker å sende ut en melding som blir forstått av den jeg snakker med, sa Helgeland til Dagbladet 1. juli 1997.

Og med sangteksten til «Hva med stakkars meg da?» (1992), komponert av Jan Lier, fikk Helgeland kommunisert budskapet om smerten som kan ramme så hardt, så hardt:

På livets lange, lange landevei
skal det ikkje stå
et ljos i gluggja der for meg?
Skal jeg aldri høre nattasangen mer?
Skal jeg aldri se hva dynen skjuler?

– Dette er seriøs, maskulin sutring. Alle har vel stilt seg spørsmålet «hva med stakkars meg». Livet er ofte som tredjerangs popmusikk. Jeg har vært oppe i utrolig mange latterlige situasjoner selv. Sånne som meg er nødt til å ha litt selvironi, fortalte Helgeland til Dagsavisen i 1992*, da albumet SNoB II: Elskede! ble gitt ut.

Som et hjerteskjærende frampeik skrev Leif Helgeland en av sine kanskje aller fineste sangtekster i «Den Ensomme Obdusenten» (fra albumet Ingen gud ingen herre alt for kjærligheten, 1990):

Om noen år når mitt stakkars hjerte ikke lenger slår
Og mine venner noen triste tårer feller
Når jeg ligger blå og blek på et stålbord i en kjeller
Når den ensomme obdusenten klipper opp mitt underliv
Og noterer fettprosenten
Han tar vare på den fargerike klinkekulen
Som er det siste, tause vitne på at jeg i yngre år
Tross alt var optimist

Så sett på en SNoB-plate, lytt til de lekne, køddete og fleipete ordene, de gode ordene og sammenstillingene av dem, og ikke minst: La naboen skjelve, spill den på 11!**

* Hentet fra musikkjournalist Geir Rakvaags fine tekst om Leif Helgeland i Dagsavisen 28. februar 2022
** Oppfordring fra Sterk Naken og Biltyvene på platecoveret til SNoB II: Elskede!

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.