– Timingen er nesten komisk god. Med det som skjer nå med klimakriser, krig og menneskelige krenkelser, er det umulig å ikke forholde seg til etikk. Og hvor er musikken i det hele? Selv om vi planla dette i høst, kunne det knapt vært mer aktuelt enn nå, sier pianist og professor ved Norges musikkhøgskole (NMH) Ellen Kristine Ugelvik.
Hun har kuratert den fjerde utgaven av NordART/Arne Nordheim-senterets «Ding-dong eller dong-ding?», som arrangeres onsdag 4. mars. Årets tema er «musikk som etikk», og sjelden har det føltes mer relevant. «Ding-dong eller dong-ding?» er et direkte sitat etter Arne Nordheim, da komponisten vurderte klangen av to ulike kirkeklokker han skulle bruke i et verk opp mot hverandre.
Festivalen henvender seg til alle som er interessert i møtet mellom vitenskap og kunstnerisk praksis. Programmet spenner bredt: fra installasjon og FoU-vandring til miniopera, disputas og konserter.
Musikkteorilærer Haakon Støring var «sykelig opptatt» av filmen Tilbake til fremtiden i oppveksten. På onsdag får han endelig muligheten til å bytte plass med Marty McFly, og suser gjennom tiden med foredraget «Fraser, klisjeer og tonalitet: Jakten på 1700-tallets musikalske språk». (Foto: Charlotte Wiig)
En viktig bakgrunn for årets tematikk er lanseringen av veilederen Etikk i kunstnerisk utviklingsarbeid, som kom i høst. Den er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådets fagstrategiske enhet for kunst, design og arkitektur (UHR-KDA), der Ugelvik selv har deltatt.
Parallelt har hun ført dialog med Gro Trondalen, også professor ved NMH, og forfatter av boken Etisk musikalitet. I boken undersøker Trondalen forholdet mellom musikk og etikk, og hvordan de to feltene møtes, utfordrer og beriker hverandre.
Under «Ding-dong eller dong-ding?#4» skal Trondalen holde foredrag om musikk som etikk. Sammen gir hun og kurator Ugelvik perspektiver som kan hjelpe oss å utforske og forstå samspillet mellom musikk og etikk.
Men hva betyr egentlig «etisk musikalitet»?
Ifølge Trondalen handler det om skjæringspunktet mellom musikk og etikk. Etikk er en gammel disiplin med røtter tilbake til antikken, til Sokrates, Platon og Aristoteles. Som fag er det systematisk refleksjon over moralske spørsmål, som en metode å undersøke rett og galt på. Som praksis handler det om selvrefleksjon, om hvordan etiske vurderinger faktisk kommer til uttrykk i møter mellom mennesker.
Når musikk og etikk kobles sammen, oppstår det, ifølge Trondalen, en dyp forbindelse som åpner for livsnære perspektiver vi ellers kanskje ikke ville hatt tilgang til. Vi utfordres til en etisk musikalitet som knytter oss tettere til selve livet.
– Vi kan velge å åpne oss mot verden, som en bekreftende gest, uten å forutse eller forberede oss på det som møter oss. Vi kan velge å la oss overraske, som en livsholdning. Jeg mener musikk gjør oss mer menneskelige, både sterkere og mer sårbare på samme tid. Den kan være en livbøye og en livskraft, en opplevelsesdimensjon vi kan ta inn i oss på ulike måter, sier Trondalen.
Musikk har alltid hatt en sentral plass i livet hennes. Først kom klangene. Senere smeltet de sammen med tekster, og musikken åpnet seg på nye måter, igjen og igjen. Allerede i barndommen ble dette tydelig, og i ungdomstiden ble forholdet til musikken ytterligere forsterket.
Gro Trondalen opplevde selv at musikken ble en livbøye og en kilde til personlig utvikling. . (Foto: Norges musikkhøgskole)
Som 12-åring ble hun påkjørt av en tankbil og måtte tilbringe et halvt år i gips. Hun kunne sitte, og hun spilte seg gjennom månedene ved pianoet.
– Jeg lot frustrasjon, kaos og håp få plass i et musikalsk uttrykk. I ettertid ser jeg at musikken ble en livbøye og en kilde til personlig utvikling.
I dag reflekterer hun over musikkens flertydighet. Vi kan legge våre egne sorger, gleder og håp inn i den. Det er en nøkkel til et godt liv. Den er både herlig unyttig og dypt nødvendig på samme tid. Musikk har en verdi i seg selv. Musikk er kunst. Den kobler oss på livet og gir tilgang til følelser og kreativitet. Trondalen lar seg stadig overraske over hvor betydningsfull den er, både personlig og faglig.
Årets festival tar utgangspunkt i den nye veilederen og retter seg mot fagpersoner som driver kunstnerisk utviklingsarbeid ved universiteter og høyskoler. Den løfter frem spørsmål om ansvar, overfor kollegaer, publikum, medmennesker og samfunnet som helhet.
På In the Country, Solveig Slettahjell & Knut Reiersruds tredje album, Remembrance, presenteres et unikt feministisk norsk musikkprosjekt forankret i sterke kvinnelige poeter – de tre engelske Brontë-søstrene og den amerikanske poeten Emily Dickinson. Konserten «Remembrance: Dikt av Brontë og Dickinson» er en del av Ding Dong eller Dong Ding? på onsdag, der også Sidsel Endresen er med på tekst-resitasjon. (Foto: Marte Garmann)
– Ofte tenker vi at musikken «bare er der». Men i strømmetjenestenes tid har jeg begynt å reflektere mer over hvilket ansvar vi har som utøvere og lyttere. Etisk musikalitet omfatter de usynlige strukturene som former måten vi lytter på.
Ugelvik peker på hvordan barn i dag nærmest sømløst føres inn i en strømmeøkonomi de selv ikke forstår rekkevidden av.
– Algoritmene styrer hva de eksponeres for, lenge før de har utviklet et bevisst forhold til egne preferanser. At systemene er spekulative og kommersielt drevne, er det få som reflekterer over i hverdagen. Nettopp derfor er bevisstgjøring avgjørende.
Ved Musikkhøgskolen merker professoren at etiske spørsmål i større grad enn tidligere preger undervisningen. Innenfor den klassiske tradisjonen har studentene lenge blitt opplært i en kanon dominert av mannlige komponister – Beethoven, Brahms og de andre «geniene» – presentert som selve normen. Mangfoldet har vært begrenset, og kvinner og andre stemmer har stått i utkanten. Nå er det imidlertid tegn til endring, både i form av repertoarvalg ved opptaksprøver og eksamensrepertoar.
– Også innen populærmusikk, jazz, impro og folkemusikk ser vi en økende bevissthet om kontekst, hvilke formater og stilretninger som har vært ledende og sterkt formende. Studentene utfordres til å tenke bredere, mer mangfoldig og mer selvstendig nå. Vi har også opprettet sjangerfrie studier ved NMH, både på Master- og Bachelornivå, hvor studenter fra ulike felt møtes og arbeider sammen.
Medienes rolle er også viktig, mener Ugelvik.
– Hvem definerer hva som er kvalitet? Hvem avgjør hva publikum blir kjent med? Når radioprogrammer legges ned og erstattes av nye formater, endres også lydlandskapet i offentligheten. Kunstmusikkens plass blir stadig smalere. Det påvirker både smak, tilgang og forståelse.
Festivalprogrammet er bygget opp dramaturgisk og spenner vidt. Dagen åpner med at musikkterapeut Gro Trondalen holder en presentasjon, der hun viser til konkrete resultater som dokumenterer musikkens kraft.
Henning Kraggerud og studenter fremfører Orawa av Wojciech Kilar under fjorårets «Ding-dong eller dong-ding? #3». Henning Kraggerud står også på programmet for årets festival, sammen med datteren Alma Kraggerud, som også spiller fiolin og omtales som et sjeldent musikktalent. (Foto: Madsen Visuals/Nabeeh Samaan)
Klokken 12.30 starter en vandring der publikum går i grupper mellom fire stasjoner. Formatet legger til rette for dialog og direkte kontakt med kunstnerne.
– Jeg har vært opptatt av å invitere kunstnere som representerer ulike uttrykk og forskjellige resultater av FoU-arbeid. Det viser hvor mangfoldig feltet er. For eksempel er det spennende å se hvordan Håkon Støring arbeider med tolkninger av eldre lærebøker i musikk. Han kjenner tradisjonene godt, men undersøker samtidig hvordan vi kan lese bøkene i dag, hvordan vi kan aktualisere dem i vår tid.
Blant verkene som presenteres, er «Remembrance», basert på dikt av Emily Brontë. Også her er de etiske perspektivene integrert i selve arbeidsprosessen.
– Det handler om hvordan vi bruker andres materiale, hvem vi siterer, og hvordan vi forholder oss til kilder. I FoU-sammenheng har vi nok tidligere vært litt for ubevisste når det gjelder forskningsetikk. Etter at veilederen kom, har vi blitt mer opptatt av å synliggjøre hvor kunstneriske ideer kommer fra.
For både Ugelvik og Trondalen er koblingen mellom musikk og vitenskap avgjørende. De mener det er betydningsfullt at festivalen finner sted ved en utdanningsinstitusjon.
Pianist Jon Balke utforsker gruppedynamikken i frilansensembler under festivalen. Hva får ensemblene til å fungere? Hvor er de største utfordringene? Hva er forholdet mellom autoritet og autonomi? I dette innlegget fra september skriver han om hvordan musikk er like grunnleggende som mat og vann. (Foto: Caterina Di Perri)
– Det er helt avgjørende at både studenter og lærere forholder seg til musikk som en del av verden. Studentene må utvikle en beredskap for å arbeide innenfor et bredt felt. Musikk må være etisk bærekraftig på flere plan, sier Trondalen.
Hun mener Norges musikkhøgskole har et særlig ansvar.
– Hva dette betyr for hver student, hver lærer, institusjonen som helhet – og for samfunnet og musikken selv – er noe NMH plikter å sette søkelys på. Ikke bare ved å rette oppmerksomhet mot det, men ved å oppfordre til undring: Hvilke valg tar vi? Hvilket repertoar velger vi? Hvordan snakker vi om musikk? Hvem er vi som musikkarbeidere? Kan musikk være en bærer av det gode liv – og i så fall hvordan? Slik refleksjon må være en kontinuerlig prosess.
Lyd og landskap, et prosjekt ledet av cellist og komponist Lene Grenager. Musikkstudenter fra Norges musikkhøgskole og landskapsarkitektstudenter fra Arkitekthøgskolen samarbeidet om utviklingen av nye verk under fjorårets «Ding-dong eller dong-ding #3». Komponist var Aurora Pambianchi. (Foto: Madsen Visuals / Nabeeh Samaan)
Også Ugelvik håper særlig studentene finner veien til arrangementet.
– Bevissthet rundt egne kunstneriske valg er viktig. Noen uttrykksformer kan bli stående som uproblematiserte sannheter, og man skaper og utøver musikk uten å stille særlig mange spørsmål. Jeg synes det er positivt at unge musikere i dag i større grad utvikler et reflektert forhold til egne valg og motiver, sier hun.
Ugelvik smiler når hun tenker tilbake på sin egen studietid.
– Jeg hadde nesten ikke tid til annet enn å øve. Presset var høyt. Kanskje er det nettopp derfor det er så viktig å løfte blikket og stille de større spørsmålene nå. Vi kan ikke la hensyn til prestasjon og effektivitet være de eneste rettesnorene. Vi må også våge å stille spørsmål ved oss selv.
Ellen Ugelvik under framføring av «The Hands. The Double» av Henrik Hellstenius, Kristin Ryg Helgebostad og Ellen Ugelvik. Komposisjonen er del av prosjektet «Extended Composition», et forskningsprosjekt i kunstnerisk utviklingsarbeid. (Foto: Privat)
Hvis musikk ikke bare er estetikk, men også etikk, hva innebærer det i praksis?Musikkterapeut Gro Trondalen har formulert en egen ABC som konkretiserer hvordan musikk kan forstås som en etisk praksis:
Musikk kan sees som påkopling
– Det vil si musikk som brobygger mellom mennesker og kulturer. Musikk som påkopling til global solidaritet, som for eksempel humanitære konsert som Live Aid eller sang/tekst med fredsbudskap. Jeg mener kulturelle og etiske musikkdialoger motvirker diskriminering, og fremmer mangfold og en mer inkluderende kultur.
– Musikk kan også få oss til å føle oss særlig nær noen, dvs musikk skaper rom for en dyp menneskelig kontakt. Jeg har ofte erfart dette som musikkterapeut: Det kan være mennesket i behandling i psykisk helsevern, der ordene er for vanskelig å finne. Gjennom musikk kan vanskelige temaer deles gjennom sanger eller gjennom en improvisasjon som åpner for noe hverken klient eller terapeut hadde fantasi til å tenke på: Et skjellsettende møte gjennom musikalsk deling – uten ord – som forandret noe mellom dem – og åpnet for noe nytt.
Musikk som etisk stemme
– For øvrig kan musikken formidle sterke etiske og kulturelle verdier. Det kan være som borgerrettighetspraksis («We shall overcome»). Eller som etisk respons på hendelser i samfunnet – et eksempel er 22. juli, da blant andre sangen «Kringsatt av fiender gå inn i din tid» ble et kraftfullt kall til å kjempe for rettferdighet og stå opp for det gode. Sangen har et tidløst budskap, og treffer oss like mye i dag som den gang den ble skrevet som anti-nazistisk appell før andre verdenskrig.
– Musikkarbeidere må også si fra om negativ bruk av musikk, det være seg i reklame, propaganda eller som psykologisk press, eller den negative bruken av musikk i lukkede og skjulte nettverk, der musikken brukes til å forsterke destruktive mønstre.
Musikk som beredskap, bærekraft og håp
– Musikk spiller en sentral rolle i beredskap ved å styrke fellesskap, redusere stress og formidle viktig informasjon. Den skaper samhold i krisesituasjoner, som under pandemier, naturkatastrofer og konflikter, og gir håp, styrke og identitet. Musikken er en kraftfull etisk stemme som forener og maner til solidaritet.
– Musikk som bærekraft handler om å balansere kunstnerisk integritet, samfunnsansvar og musikernes egne behov. Samtidig må bransjen møte utfordringer som teknologisk utvikling, rettighetsvern og etiske dilemmaer. En bærekraftig musikkbransje må ha gode lover, fagforeninger og fokus på musikernes helse og livskvalitet.
– Musikk tilbyr eksistensiell mening og håp, og kan være en kilde til pusterom og livsmestring. Noen ganger bærer andre håpet for oss, til vi kan håpe selv. Håp kan være mer eller mindre sannsynlig, men aldri uviktig.
Les mer og se hele programmet her.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.
