Gerd Johansen 1941-2023: Frontkvinne

Hun var den første kvinnelige redaktøren av noen norsk musikkavis. Les Arvid Skancke-Knutsens fine hyllest til pioneren Gerd Johansen, som gikk bort 26. oktober.

Teksten er en kommentar i Klassekampen Musikkmagasinet fredag 3. november, skrevet av musikkskribent Arvid Skancke-Knutsen, som mange kjenner fra Ballades spalter. Ballade republiserer med tillatelse.

Gerd Johansen har gått ut av tiden, 82 år gammel. Hun tok over som redaktør for Nye Takter fra 1978, som den første kvinnelige redaktøren av noen norsk musikkavis – på en tid da NRK stadig hadde kringkastingsmonopol. Senere ble hun selv en populær radiovert, både i radiOrakel, NRK og P4. Gerd var ellers voksen nok til å ha opplevd de opprinnelige rockeopptøyene i hovedstaden på femtitallet.

Den første tiden ble Nye Takter lagd hjemme i blokkleiligheten på Rødtvedt i Oslo, med ektemannen Jonn som en av mange gode hjelpere. Gerd hadde vært med å lage det første nummeret i 1977, og tok nå på seg ansvaret med å drive skuta videre. Det gjorde hun gjennom fem turbulente år, der trusselen om opphør nok sjeldent var langt unna. Samtidig kom også Musikkavisen Puls ut, under ledelse av Tore Olsen.

Nye Takter fikk seg etter hvert kontor i sentrum av Oslo, der man om vinteren måtte fyre opp i redaksjonslokalene med gamle utgaver for å holde varmen. Samtidig ble avisen en honningkrukke for skribenter, tegnere og fotografer som skulle sette sine spor i norsk kulturliv. Gerd Johansen slapp til et mangfold av stemmer, og inviterte kritiske røster til å bli med på dugnaden. Helt i tråd med slagordet En veggavis for musikkinteresserte.

«Musikkavisene har hatt en enorm betydning når det gjelder å åpne medias øyne for aktuell og folkelig kultur», sa Gerd til Rock Furore i 1993. Det hadde hun selv mye av æren for. Nye Takter var flinke til å følge den nye bølgen i kjølvannet av punken, og skrev ofte om eksperimentell musikk. De brukte også spalteplass på lokale talenter og mer folkekjære artister. Selv syntes nok Gerd at det kunne bli litt lite av det siste.

«Jeg er stolt av Nye Takter og at jeg fikk muligheten til å være med på den turen. Vi var de første som tok popmusikken seriøst,» fortalte hun i et intervju med Journalisten så sent som i fjor. Gerd hadde også plass til en ganske sint og selvhøytidelig ung mann – meg – og ga meg muligheten til å prøve meg som skribent. Livet mitt hadde vært annerledes uten henne. Det vet jeg om mange andre som kan skrive under på også.

Det var entusiasme, kjærlighet og følelsen av å være med på å løfte frem noe viktig som gjorde at Nye takter tross alt overlevde, helt frem til det på 80-tallet ble et stadig mer utvidet samarbeid med daværende Arbeiderbladet. Da jeg selv ble redaktør for Ballade på nettet i 2000, valgte jeg å kalle den en elektronisk veggavis – nettopp som en liten hyllest til Gerd og hennes åpenhet. Hun var en pioner som mange i dag skylder en stor takk. Dette er min.