Statsbudsjettet 2021: Et solid kulturbudsjett, men savner satsing på kulturlokaler

Av Karen Sofie Sørensen, daglig leder i Kulturrom

Det fremlagte forslaget til kulturbudsjett 2021 viser en økning til kulturfeltet på 18,7 prosent og 1 065 millioner kroner i nye stimuleringsmidler til kultursektoren. Vi er positive til at kulturministeren har fått gjennomslag for et kulturbudsjett av betydelig størrelse – noe som viser at kulturen vil bli prioritert i tiden framover. Det vi savner er en uttalt satsing på kulturlokaler som kan sikre den nødvendige infrastrukturen som trengs for at kulturlivet kan planlegge langsiktig.

Mange sektorer er noenlunde tilbake til normalen, men for kulturlivet vil det være en lang vei å gå før vi er tilbake til normalen eller “den nye normalen”. Med pålagte restriksjoner som ingen vet når forsvinner, er usikkerheten stor og man trenger mer enn noen gang et statsbudsjett som sender et signal om at det er mulig for kulturfeltet å planlegge langsiktig samt betrygge om at det finnes midler- og tiltak som vil ta bransjen gjennom koronakrisen.

Med dette budsjettet uttaler og viser Kulturminister Abid Q. Raja at han vil bringe kunst og kultur gjennom på den andre siden og lover at regjeringen skal fortsette å stille opp for kulturen til vi er tilbake i normalen. Det er gode løfter for kultursektoren, men det vil være avgjørende at den nye stimuleringsordningen på 1 065 mill. kroner treffer hele næringskjeden. Kulturfeltet venter fremdeles på hvordan stimuleringsordningen for 2020 vil se ut.

Vi er positive til at budsjettforslaget har en uttalt satsing på barn- og unge, at momskompensasjonsordningen styrkes for frivilligheten, at det tilføres 100 millioner ekstra til 309 kunstnerstipend og at det legges opp til en betydelig satsing på dans. Det er også gledelig å lese at det er foreslått økning til Balansekunst for å etablere ny virksomhet i Bergen, til Music Norway for å styrke kunnskapsgrunnlaget om norsk musikkeksport og til Kulturalliansen for kartlegging av lokaler for frivillig kulturlivsaktivitet.

Arenapolitikk
Vi savner derimot en tydeligere satsing på kulturlokaler i årets budsjett. Kulturrom fikk et utvidet mandat med en økning i 2019, men det er fortsatt et stort behov i kulturfeltet for at ordningen styrkes slik at mandatet kan bli innfridd.

I budsjettet er det foreslått en økning på 500 000 kroner til Kulturalliansen for kartlegging av lokaler for frivillig kulturlivsaktivitet og 200 000 kroner til Noregs Ungdomslag til kartlegging av organisasjonseide hus og kulturbygg. Dette er positivt, men disse kartleggingene forventes fulgt opp med midler for å forbedre kulturlivets infrastruktur.

Tildelingen til både Kulturrom og Desentralisert ordning for regionale kulturbygg kommer fra spilloverskuddet som er nevnt i budsjettet, men tildeles ikke endelig før i mai 2021. Her forventer vi en videre styrking av satsingen på kulturlokaler både gjennom og etter krisen. En betydelig satsing som ruster kulturaktørene for både å kunne gjennomføre aktivitet med dagens restriksjoner og for full gjenåpning i fremtiden.

Tilgangen til egnede og utstyrte rom til kultur må stå høyt på prioriteringslista da covid-19-situasjonen har skapt nye behov for kulturlivet. Vi har sett en betydelig økning i antall søknader til Kulturrom og vi så tydelig, allerede før koronakrisen inntraff, at det var et stort behov for at ordningen styrkes utover dagens 45 millioner kroner.

Kompetanse
Demonstrasjonen #redalert forrige uke fikk synliggjort konsekvensene av restriksjonene for alle som jobber i kulissene og som lever av å skape arrangement. Det var derfor forventninger til at statsbudsjettet også vil gi signaler om at dette er en yrkesgruppe som vil bli tatt vare på gjennom denne krisen. Kulturlivet trenger denne kompetansen, disse enkeltpersonene når man igjen skal begynne å arrangere store begivenheter. En videreføring av kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ville derfor ha vært et kjærkomment og viktig tiltak.