– Ultima er elitistisk, selvgod og kvalmende

– Ultima-festivalen er elitistisk, og miljøet rundt tilraner seg midler på bekostning av andre. Selvgodheten på Ultima er så kvalmende og gjør meg så indignert at jeg ikke orker å være i Oslo under festivalen, tordner komponist og professor Ragnar Söderlind ved Norges Musikkhøyskole. Han drar til Helsingfors for å slippe unna Ultima-festivalen.

— Muligens blir jeg i Oslo på selve åpningen, bare for å høre hva som blir sagt. Men deretter drar jeg vekk fra byen. Å være i Oslo under Ultima-festivalen er bare helt forferdelig, tilføyer Söderlind.

Söderlind begrunner sin kanonade mot Ultima-festivalen med at det er en liten klikk som både har kuppet intensjonene ved Ultima-festivalen, og som har skapt et miljø som bevilger midler til seg selv og sine venner.

— Og dette gjør meg indignert. Den gang Norsk Komponistforening var med på å initiere Ultima-festivalen for drøye ti år siden, var det under forståelse av at det skulle være en samtidsfestival som speilet aktiviteten i Norsk Komponistforenings medlemsmasse. Men helt siden starten har det foregått en grenseoppgang som ekskluderer den mer publikumsvennlige, ikke-modernistiske samtidsmusikken og framhever den modernistiske biten, hevder Söderlind og fortsetter:

— Dette er en kamp. Ny Musikk og kreftene bak Ultima-festivalen har tydelig signalisert at de ikke ønsker å ha med samtidskomponister og –musikere av det mer moderate slaget. De gjør alt de kan for å ekskludere oss andre. Men å rendyrke den modernistiske profilen slik Ultima-festivalen gjør i dag, er uhyre intolerant overfor store deler av dagens musikkmiljø. De suger innflytelse og penger ut av Norsk Komponistforenings felleskasse uten at vi får noe igjen.

Ønsker større åpenhet
Söderlind presiserer at han ikke ønsker å fjerne modernistisk samtidsmusikk fra Ultima-festivalen. Han ønsker bare en mer liberal tolkning av begrepet, slik at både ikke-modernistisk og modernistisk musikk fra vår tid kan rommes i programmet.

— Ultima må avideologiseres. Samtidsmusikk er ingen sjanger, men et tidsbegrep. Med dagens profil er det mer korrekt å omtale festivalen som ”modernistisk”, men ved å bruke det mer vidtfavnende begrepet samtidsmusikk sikrer det modernistiske miljøet dermed adgang til større midler enn de ellers ville hatt, argumenterer Söderlind.

Samtidig som han er uenig i den musikalske profilen på Ultima-festivalen, påstår han at ”miljøet rundt Ultima-festivalen” har tilranet seg midler de egentlig ikke har krav på.

— Det er nok med å ta en kikk på innstillingene og bevilgningene fra TONOs stipendkomité for å se hvor ille situasjonen er. Jeg har selv vært utmeldt fra Norsk Komponistforening i irritasjon over at enkelte i miljøet, som har vært politisk aktive, men musikalsk lite produktive, har mottatt midler fra felleskassen. Jeg vet at også andre har vurdert det samme virkemiddlet med utmeldse. Visse krefter har kommet i en posisjon hvor de kan drive med kunstnerisk innavl, dvs. operere med skjermede ideologier som ikke er åpne for kritikk utenfra, ved at andre som skriver i et annet tonespråk ikke får slippe til. I tillegg har man altså dette med at de bevilger midler til seg selv og sine venner. Og det både opprører meg og gjør meg direkte kvalm, sier Söderlind.