Fra Flagstad-hovedrolle og italienske stjernejobber til Wagner i Wagner-land: Ingegjerd Bagøien Moe synes det er litt gøy at kvinnen Senta i «Den Flyvende Hollender» er norsk. Hun vet om én annen norsk sanger som gjør den rollen – og Senta på Theater Mönchengladbach i Nordrhein-Westfalen er hennes debut på en tysk scene.
Den flyvende Senta, skriver kulturmagasinet O-Ton om henne, og anmelder henne videre slik: «Ingegjerd Bagøien Moe kunne følge i fotsporene til Skandinavias store dramatiske sopraner. Stemmen hennes har volum nok til at Senta kan formidle rollens dramatiske substans like overbevisende som den lyriske varmen i de roligere passasjene».
– Dette er andre gang kritikere i Tyskland bruker «Den flyvende Senta» i tittelen på kritikken, mens stykket jo heter Den Flyvende Holländer, det er virkelig gøy! synes Bagøien Moe.
Ingjegjerd Bagøien Moen i «sivil». (Foto: Matthias Stutte)
– Senta kan jo tolkes på mange måter, men i vår versjon av Den Flyvende Hollender er hun overhodet ikke en uskyldig ung kvinne som ofrer seg. I vår versjon er hun en tøff, rebelsk jente som er litt utspekulert og som overhodet ikke er redd for å gå sine egne veier.
Først blir altså Senta-karakteren betatt og forelsket, men senere viser det seg at Hollenderen ikke er den eventyreren, i denne versjon, i det minste, og snarere en mann som har fått nok av å seile rundt på de syv hav og heller vil slå seg til ro med et vanlig A4 familieliv. I Rheinishe Post er nettopp den moderne brytninga i Senta et hovedpoeng: «Wagner sett fra synspunktet til en svært moderne Senta, hvordan konseptet fungerer med en feministisk piratbrud.»
– Betyr Wagner noe spesielt for deg?
– Musikken til Wagner har fått vokse litt i meg. For noen år siden var jeg ikke så særlig interessert i å høre på musikken hans og heller ikke synge Wagner. De siste par, tre årene har jeg lyttet ordentlig til flere av operaene hans og hørte også på mange av sopranariene han har skrevet. Da innså jeg hvor mye fantastisk musikk han har skrevet! Siden da har jeg sunget mange av ariene hans og en av favorittene er «Liebestod» fra Tristan og Isolde, skriver Moe til Ballade.no
– Wagners evne til å blande myke, inderlige og usigelige vakre fraser med store og dramatiske uttrykk er noe av det som gjør musikken hans så spesiell, synes jeg. Han har også helt fantastiske harmonier og musikken kan være så utrolig mektig! Wagners musikk er som et eget lite univers på en måte. Jeg sang Wagner med orkester for aller første gang da vi hadde såkalt orkester sitteprøve på Den Flyvende Hollender. Følelsen av å stå midt i den fantastiske og store musikken for første gang ga meg gåsehud og tårer i øynene. Det var helt spesielt å synge rollen med orkester for første gang.
En rolle og regi for de sterke
Ingegjerd Bagøien Moe, Senta (t.h.) har giftet seg med Hollenderen, men her er hun med Erik (Ralp Ertel). Klara Raeder som den unge Senta til venstre. (Foto: Matthias Stutte)
– Jeg synes Senta er en veldig krevende rolle, da rollen mye av tiden ligger i et veldig høyt register, samtidig som den også krever mye dybde i stemmen. Man må ha evnen til å synge legato og lange linjer, samt beherske både å synge mykt og pianissimo og å synge store og dramatiske utbrudd. I produksjonen vår på Theater Mönchengladbach har jeg i tillegg en ganske fysisk aktiv regi, med løping opp og ned trapper, dansing med laken osv., som i kombinasjon med de sanglige utfordringene ikke er det letteste. Men det er utrolig gøy!
Roman Hovenbietzer har regien, Michel Kütszon er musikalsk leder (trailer med noen smakebiter fra scenen på lenka). Historien på tysk scene høsten 2022 har altså fått noen andre muligheter for den norske drømmende jenta Senta, enn opprinnelig skrevet av en ung Richard Wagner.
– Hvilke tanker har du videre om rollepersonligheten din?
– I slutten av operaen ofrer hun ikke livet sitt slik det står i den originale librettoen, hun gir i stedet blaffen i alle.
Først blir altså Senta-karakteren betatt og forelsket, men senere viser det seg at Hollenderen ikke er den eventyreren, i denne versjon, i det minste, og snarere en mann som har fått nok av å seile rundt på de syv hav og heller vil slå seg til ro med et vanlig A4 familieliv. I Rheinishe Post er nettopp den moderne brytninga i Senta et hovedpoeng: «Wagner sett fra synspunktet til en svært moderne Senta, hvordan konseptet fungerer med en feministisk piratbrud.»
– Hun blir da svært skuffet og ønsker ikke lenger å være sammen med ham og ber han om å ryke og reise og hun drar heller ut og opplever verden på egen hånd. Det er interessant og utfordrende for meg å spille en karakter som er både litt guttejente, en rebell, en tøffing og en litt utspekulert kvinne. En slik rolle har jeg aldri gjort før. Jeg har vanligvis sunget veldig feminine heltinneroller, som ofte er lidende og tragiske skikkelser, akk så vakre roller, som veldig ofte ofrer seg for mannen de elsker. Det eneste unntaket fra det før Senta, er rollen som den onde og iskalde kinesiske prinsessen Turandot som jeg sang på Operaen i Kristiansund og Opera Trøndelag i 2020. Dét er en fantastisk kul og dramatisk rolle som jeg elsker!
Jeg har vanligvis sunget veldig feminine heltinneroller, som ofte er lidende og tragiske
Moe har altså sunget italienske roller før, og kunne litt tysk, men det er noe annet å gå i gang med en rolle på tysk:
– Jeg synes det er vanskeligere å synge på tysk enn for eksempel på italiensk som er det språket jeg har sunget mest på. Det tyske språket bruker veldig mye mer konsonanter enn de gjør på italiensk, noe som gjør det litt mer utfordrende å synge. Det er stor forskjell på å synge noen arier på tysk enn det er å synge en hel rolle, spesielt med et såpass gammeldags språk som det er i Wagners operaer. Men jeg har lært veldig mye av det og nå blir det jo veldig mye enklere for meg å synge en rolle på tysk neste gang.
Hun pendler mellom hjemmet i Lillestrøm og Mönchengladbach. Siden premieren 4. september har de hatt en forestilling i uka, mens nå er et den liten pause før de fortsetter med forestillinger i begynnelsen av november. Men med pause: nye jobbmuligheter!
– I mellomtiden skal jeg gjøre tittelrollen i «Madama Butterfly» under Arctic Opera Festival i Tromsø og det fantastisk vakre verket Stabat Mater av Szymanowski med Theater Mönchengladbachs operakor og operaorkester, samt to andre solister.
Hun forteller til Ballade at hun setter pris på arbeidsmiljøet ved Theater Mönchengladbach.
– Jeg føler meg veldig velkommen og godt ivaretatt. Ensemblet på operaen er utrolig fin gjeng og de er veldig gode sangere. Jeg har fått mange gode venner på teateret. Også de gode anmeldelsene i tyske (og noen andre) aviser er oppløftende:
– Det betyr ekstra mye å få gode kritikker av aviser og musikkmagasin i Tyskland. Spesielt siden det var min Wagner -debut. Det er jo litt ekstra nervepirrende å ha sin Wagner-debut i komponistens hjemland. Det er veldig mange operakjennere og kjennere av klassisk musikk i Tyskland, flere enn i Norge tror jeg og veldig mange tyskere «kjenner sin Wagner».
Veldig mange tyskere «kjenner sin Wagner»
– Er denne suksessen noe du ønsker å bygge på, og evt hvordan? Som du nevner sjøl, har du hatt noen jobber utenlands nå.
– Jeg har allerede fått noen nye tilbud i Tyskland som følge av Wagnerdebuten min, men disse tilbudene er ikke offisielle enda. Ellers har jeg to dyktige agenter som jobber for meg og det faktum at jeg nå har gjort en stor Wagnerrolle på et tysk operahus, gjør det jo lettere for dem å skaffe meg nye roller.
Hun nevner noen italienske roller som har betydd en del for karrieren, blant annet Elisabetta i Don Carlo, tittelrollen i Turandot, Violetta i La Traviata, tittelrollen i Tosca, Cio-Cio-San i Madama Buttefly, tittelrollen i Norma og rollen som Kirsten Flagstad i den nyskrevne operaen Flagstad The Opera.
– Disse rollene har jeg sunget i henholdvis Norge, Sverige, Hellas og Tsjekkia men rollen som Senta er den første rollen jeg gjør i Tyskland. De neste årene ønsker jeg å synge flere Wagnerroller, i kombinasjon med italienske roller av for eksempel Verdi, Puccini og Bellini.
Ujevn og uklar Terminus
Tekst og musikk trekker i hver sin retning, kryssende agendaer gjør resultatet dels for anmassende, dels for sprikende, midt i den gode viljen, skriver kritiker Erling E. Guldbrandsen om kammeroperaen "Terminus".
Om søyler, sari og svevende skip
Ballade klassisk tar for seg fire nye kunstmusikkplater, og kritikeren gleder seg over det han får oppleve.
Hvor brenner det, Erica Leypoldt og Lars Tefre Baade?
Vi må snakke om PROMO. Fungerer utstillingsvinduene i dag, og hvordan promoterer artister seg best i 2025? Hvem vil pressen egentlig snakke med? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
