«Messe i c- moll» eller den såkalte «Grosse Messe» regnes som den største, mest ambisiøse og mest utarbeidede av Mozarts kirkelige verk, og ble urfremført 26. oktober 1783 i St. Peterskirken i Salzburg med Mozarts kone Constanze som en av sopransolistene.. Den fremføres nå i Stavanger Konserthu torsdag 8. november klokken 19.30, og også i Bakkebø kirke i Eigersund fredag 9. november kl. 19.30. Sistnevnte er i samarbeid med Dalanefestivalen og Eigersund kommune.
Philippe Herreweghe er dirigent for oppsettingene, mens sanprestasjonene blir ivaretatt av Anna Korondi, sopran, Kristina Hammarström, mezzo, Andreas Karasiak, tenor og Johannes Weisser, baryton. I tillegg medvirker Stavanger Symfonikor under korinnstudering ved Odd Sveinung Johnsen. Konsertmester er Sveinung Sand.
Fra sesongen 2001-02 er Philippe Herreweghe for øvrig ansvarlig for Stavanger Symfoniorkesters satsing på historisk oppførelsespraksis av det eldste repertoaret. Han har fått strålende kritikker og en rekke internasjonale priser for fremførelser av musikk som spenner over seks hundre år. Hans ønske om å beherske et vidtspennende repertoar som inkluderer musikk fra renessansen til vårt eget århundre har resultert i dannelsen av en rekke ensembler. Collegium Vocale har stort sett fokusert på musikken til J.S. Bach og hans forgjengere. La Chapelle Royale (stiftet i 1977) fremfører primært fransk barokkmusikk. I løpet av få år har Orchestre des Champs Elysées (1991) blitt kjent for å ha en frisk og spennende spillestil når det gjelder det 19. århundrets symfoniske repertoar. Ensemblet Vocal Européen konsentrerer seg om musikk fra renessansen og Ensemble Musique Oblique om musikk fra vårt eget århundre. Herreweghe har ledet over 40 innspillinger for harmonia mundi med disse ensemblene.
Søndag 11. november, kl. 1900 i Bethel, byr Stavanger Symfoniorkester på en ny konsert i Kammermusikkserien. Programmet inneholder følgende verk: Trio for fløyte, bratsj og cello av Roussel, Syrinx for solofløyte, Sonate nr. 2 for fløyte, bratsj og harpe av Debussy, samt Sonate for fiolin og cello og Chansons Madécasses for sopran, fløyte, cello og klaver av Ravel.
Utøvere denne gang er Vidar Austvik, fløyte, Torgun Birkeland, sopran, Sveinung Sand, fiolin, Elisabeth Skaar Sijpkens, bratsj, Liv Opdal, cello, Zuzana Pestukova, harpe og Gisela Herb, klaver.
Da Roussel skrev trioen op. 40 for fløyte, bratsj og cello i 1925, sa han selv at han hadde forlatt impresjonismen og snudd mot klassisismen. Men selv om han hadde skiftet syn på komposisjonsteknikken, fikk følelsene fortsatt stor betydning i hans komposisjonsarbeid, der intuisjonen kom først. Claude Debussy skrev Syrinx (1913) som teatermusikk til G. Moureys Psyché.
Sonate nr. 2 for fløyte, bratsj og harpe fra 1915 er nr.2 av i alt tre sonater Debussy skrev. Felles for sonatene er at Debussy signerte dem; «Claude Debussy, Musicien Français», noe som i ettertid fikk folk til å se på ham som temmelig sjåvinistisk. Men vakker musikk er det, plassert midt i impresjonismen.
Ravels «Chansons madécasses» er basert på tre av de tolv diktene til poeten E. Parny; Douze Chansons, dikt om slavehandel på Madagaskar på 1700-tallet. I 1925 var Frankrike i konflikt med opprørere i Marokko, og ved uroppførelsen i Paris ble det stor ståhei. Noen publikummere ropte slagord og mange gikk i protest da satsen «Aoua» ble annonsert som ekstranummer.
Sonaten for fiolin og cello ble uroppført av cellisten Hans Kindler i 1922, og det var han som fikk Ravel til å skrive «Chansons madécasses», som han også urframførte. Begge disse verkene har i følge arrangørene denne tilbakelente, frie formen, full av farger.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
