Slåttebrekk tilbake på podiet

Torsdag spiller pianisten Sigurd Slåttebrekk sin første orkesterkonsert siden han valgte å komme tilbake til konsertscenen igjen etter flere års avbrekk. Orkesteret som får gleden av å ha Slåttebrekk på podiet, er Stavanger Symfoniorkester. Stavanger er også Slåttebrekks hjemby, og informasjonsansvarlig Erik Landmark i SSO forteller at orkesteret var på jakt etter sitt bysbarn med det samme da de forstod at han ville begynne å spille igjen.

Av Hild Borchgrevink

Verket Slåttebrekk skal spille i Stavanger denne uken, er Maurice Ravels klaverkonsert i G-dur. Slåttebrekk fikk en Spelemannspris nettopp for en innspilling på Simax med verk av Ravel.

Sigurd Slåttebrekk er født i Stavanger i 1968. Han studerte ved Norges Musikkhøgskole med Einar Steen-Nøkleberg og ved Juilliard School of Music i New York. I 1991 ble han valgt til Årets debutant av Rikskonsertene, og i en lang periode etter dette hadde han en utstrakt internasjonal konsertvirksomhet med recitals blant annet i Berlin, London, Paris og Budapest. Av orkestre han var solist med kan nevnes Stavanger Symfoniorkester, Oslo Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Orkester, English Chamber Orchestra og Gøteborg Symfoniorkester.

Så i 1995 fikk han plutselig nok av turné – og konsertlivet og annonserte at han la opp konsertrkarrieren. Etter fire års pause begynte han å undervise ved Norges Musikkhøgskole, og sommeren 2002 bestemte han seg for å begynne å spille konserter igjen, for første gang på syv år.

Slåttebrekk har vunnet flere priser både nasjonalt og internasjonalt, bl.a. Spellemannsprisen i 1998 for innspillingen med klavermusikk av Ravel. En CD med klavermusikk av Schumann utkom for noen måneder siden, og begge disse platene har fått meget gode omtaler. I høst skal han spille inn Griegs a-mollkonsert med Oslo Filharmoniske Orkester.

I tillegg til Ravels pianokonsert skal SSO spille orkestersuiten ”Le tombeau de Couperin” av samme komponist. Da 1.verdenskrig brøt ut i 1914 ble Maurice Ravel veldig skuffet over å ikke være kvalifisert for krigsinnsats. Han fikk imidlertid kranglet seg til en medhjelpertjeneste fra 1915-1917. Før krigstjenesten hadde han startet på en fransk klaversuite, og etter demobiliseringen i 1917 tok han opp dette materialet og utformet sitt siste store klaververk: Le Tombeau de Couperin. Klaversuiten har 6 satser som hver har en dedikasjon til en soldatvenn som døde i krigen. Den planlagte premieren i 1917 måtte utsettes til april 1919, og i mellomtiden orkestrerte Ravel fire av satsene til kveldens orkestersuite. Suiten har ingen klare referanser til Francois Couperins (1668-1733) musikk, men benytter seg av den franske barokkens formmessige rammeverk.

Etter sin USA-turne i 1927 og utnevnelsen til æresdoktor i Oxford i 1928 begynte Ravel å skrive på en klaverkonsert til seg selv. Like etter bestilte pianisten Paul Wittgenstein en klaverkonsert for venstre hånd. Begge konsertene ble ferdig i 1931 og Klaverkonsert i G-dur ble umiddelbart en suksess med Marguerite Long som solist.

Denne førsteavdelingen med fransk impresjonisme vil stå i kontrast til en ungarsk avdeling etter pause med musikk av Bela Bartok og Zoltan Kodaly. Bartoks divertimento for strykere er inspirert av ungarsk folkemusikk, mens det er sigøynermusikken som preger Kodalys ”Danser fra Galanta”.

Foran orkesteret står den rumenske dirigenten Nicolae Moldoveanu. Konserten sendes direkte i NRK P2.