Operasjef Paul Curran har bedt om å bli løst fra sin kontrakt to år før åremålets utløp.
— Da jeg tok jobben som operasjef var det fordi den betød en ny utfordring for meg personlig og karrieremessig. Målet mitt var å etablere kompaniet i dets nye hjem i Bjørvika. Jeg er enormt stolt over å ha gjort nettopp det. Ikke minst er jeg stolt over sammen med dyktige kollegaer å ha løftet kompaniet til et nytt og internasjonalt nivå. Etter fire år er tiden kommet da stafettpinnen kan og kanskje også bør overlates til noen andre, og for meg å søke nye utfordringer, sier Curran i en pressemelding.
Curran fratrer stillingen som operasjef 1. januar 2012, men vil fortsette som regissør.
Omstridt sjef
Curran har vært en omstridt operasjef, og fikk senest i forrige uke krass kritikk av Stein Winge. Winge sier i dag til VG at Curran har tatt en fornuftig avgjørelse.
Les også: [link id=66009 title=»Komponister hardt ut mot Curran«]
— Dette gir Operaen anledning til å finne noen som kan håndtere huset og dets fremtid. Det er det aller viktigste, sier Winge til VG Nett.
Styret mottok Currans oppsigelse allerede 20. desember i fjor.
— På den bakgrunn har det gjennom det siste halve året vært ført samtaler mellom ham, Tom Remlov og meg som styreleder. Styret tar nå hans beslutning til etterretning. Med sin internasjonale orientering har Paul Curran bidratt til å løfte operaen i Bjørvika, og vi takker ham for hans innsats gjennom de fire årene han har vært tilknyttet DNO&B, sier styreleder Ellen Horn i en pressemelding.
— Må se hele spennet
Komponist Cecilie Ore er en av dem som har vært [link id=66009 title=»hardest i kritikken mot Curran»]. Hun mener at han og styret nå har tatt den riktige beslutningen.
— Hva bør man se etter i en ny sjef?
— Vi må få en sjef som evner å se mer enn egne behov, og som derved ser kulturlivet som helhet. Det blir viktig at vi får en operasjef som evner å se bredden i hele repertoaret – fra det helt nyskapende og eksperimentelle, til de mer tradisjonelle operaene. Vi trenger hele dette spennet for å kunne utvikle operaen som sjanger. Her har Curran sviktet, sier Ore.
— Finner operaen denne personen i Norge, eller må man utenlands?
— Jeg anser det ikke som utenkelig at man kan finne det mennesket i Norge.
Overrasket over beslutningen
— Jeg synes det er veldig overraskende at Curran trekker seg nå, sier komponist Gisle Kverndokk.
— Det virket på meg som om han fortsatt hadde mange vyer og planer. Samtidig begynte det å gå bra for operaen nå – de har fått til mye av det de strevde med i starten, og prosjekter som “Verker underveis” begynner å gå på skinner. Sånn sett er det synd med et sjefsskifte nå.
Kverndokk komponerte musikken til «Jorden rundt på 80 dager», som hadde premiere på operaen i mai 2010, og sier at han selv har hatt et veldig godt forhold til Curran.
— Curran har vist meg mye tillit. Samtidig er det mange andre som har slitt med hans unorske lederstil. Her er vi vant til at ting skal sies forsiktig og omstendelig. Curran er en som snakker rett frem. Det taklet ikke alle like bra. Det kan virke som om vi ganske ofte ikke klarer utenlandske sjefer i Norge, se for eksempel på Sune Nordgren. Selv synes jeg lederstil er uinteressant – den kombinasjonen av operakompetanse og ledererfaring som trengs for å være en god operasjef er det få i Norge som har, og jeg vil tippe at vi må se ut over landegrensene for å finne en erstatter.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
