Operaen frir til folk flest
Den Norske Opera & Ballett satser tungt på å nå ut til nye publikumsgrupper. Førsteamanuensis ved BI, Donatella De Paoli, mener strategien er urealistisk.
Besøkstallene til Den Norske Opera & Ballett fortsetter å stige. I 2011 besøkte 288 904 personer operahuset i Bjørvika, mot 271 652 personer året før.
– Det er viktig for oss at den offentlige støtten skal nå ut til så mange som mulig. Vi ønsker å ha et kunstnerisk tilbud som byr på noe for alle, sier statssekretær Kjersti Stenseng (Ap) i Kulturdepartmentet.
Les også:
Skal gjenspeile samfunnet
Hovedmålet til Den Norske Opera & Ballett er, på linje med den kulturpolitiske målsetningen til kulturminister Anniken Huitfeldt, å gjenspeile samfunnets demografi.
Kulturbarometeret til Statistisk Sentralbyrå (SSB), som sist ble publisert i 2008, viser imidlertid at den største andelen av publikum på operaforestillingene er etniske nordmenn over 40 år med høyere utdanning. 64 prosent av befolkningen har aldri oppsøkt en operaforestilling.
Operaen fikk et offentlig tilskudd på nærmere 490 millioner kroner i fjor. Blant tiltakene som er iverksatt for å nå ut til flere deler av befolkningen er kinooverføringen av «» og , i tillegg til omfattende turnévirksomhet.
Kritisk til kulturpolitikken
Førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon, kultur og språk på Handelshøyskolen BI, Donatella De Paoli, mener den nåværende publikumsstrategien er urealistisk. Denne kritikken fremførte hun også under seminaret «Nye publikumsgrupper i Oslo» i forrige uke.
De Paoli påpeker at tilbudet til Den Norske Opera & Ballett ikke passer for alle.
Ledige stillinger
– Jeg er kritisk til den sittende regjeringens kulturpolitikk, særlig når det gjelder innstillingen til publikumsarbeid. Kunstinstitusjonene i Norge tilpasser seg kulturpolitikken, fordi kulturen er avhengig av det offentlige, selv om de opplever at dette arbeidet er vanskelig, sier De Paoli til Ballade.
Statssekretæren sier at departementet i første rekke er opptatt av å demokratisere tilbudet.
– Vi har som hovedmål at den offentlige finansierte kulturen skal nå ut til publikum, uavhengig av alder, kulturell bakgrunn og utdanning, sier Stenseng.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Segregert kulturforbruk
På Nationaltheateret har to prosent av publikummet en annen etnisk bakgrunn enn norsk, ifølge tall økonomisjef Thomas Gunnerud presenterte på seminaret i forrige uke. Bare en tredjedel av teatergjengerne er menn.
Operaen har ikke sammenlignbar statistikk, men administrerende direktør Tom Remlov medgir at det er utfordringer knyttet til å tiltrekke seg nye publikumsgrupper. Han mener likevel at statsstøtten fører med seg et viktig ansvar.
– For vår institusjon, som har et samfunnsoppdrag, ville det være besynderlig ikke å forsøke å nå nye målgrupper. Profilen vår baserer seg på et ønske om å senke terskelen, og gjøre Operaen til et sted for alle, sier Remlov.
– Domineres operapublikummet av mennesker med høyere utdanning?
– Det gjør det nok. Det er imidlertid et skille mellom kjernevirksomheten opera og ballett, og vår samlede forestillings- og konsertaktivitet.
Følg Ballade på Twitter
– Paradoksalt
De Paoli mener det er paradoksalt at dagens informasjonssamfunn fordrer tydelige budskap, mens norske kulturinstitusjoner forsøker å favne alle.
– Det er vanskelig å drive publikumsarbeid når det kunstneriske tilbudet skal reflektere preferansene til så mange grupper samtidig. Innen markedsføringsfaget heter det seg at hvis du prøver å nå alle, så når du ingen.
Hun ønsker en offentlig tilgjengelig database over kulturforbruket i Norge, som kan rede grunnen for en mer faktabasert debatt. Det er et demokratisk problem for institusjonene selv at de ikke når ut til alle, mener De Paoli.
– Hvis gruppen på 40 prosent som i dag vokser opp med innvandrerbakgrunn i Oslo aldri går i Operaen, er det heller ikke sikkert at de er villige til å være med å bevilge store summer til dette formålet i fremtiden, sier hun.
