Av Glenn Erik Haugland, komponist og skribent i BT
Fra Wien pumpes ut den ene hamrende tretakten etter den andre. Tv-en står på i bakgrunnen, men bidrar dårlig til å få opp stemningen. Strauss’ke meningsløsheter virker om mulig enda mer meningsløse i år.
Ideen med nyttårskonserter er noe av det jeg liker aller minst med den klassiske musikken. Det har nok flere grunner som ikke bare henger sammen med mitt elendige humør i inngangen til jubel-jubileumsåret 2005.
Nyttårskonserter er gjennomgående programmert med kortere musikkinnslag med påfallende lav festlighetsfaktor. Merkverdig med tanke på at den klassiske musikken er spekket av sprudlende øyeblikk og berusende kraft.
Wienervalsen som utgjør selve ryggmargen i denne bisarre tradisjonen, er popmusikk fra en annen tid med like stor rett til å overleve som et hvilket som helst norsk Melodi Grand Prix bidrag. Det overfladiske finnes det mer enn nok av i musikken som strømmer over våre liv: Så hvorfor ta opp konkurransen med musikkindustriens stor-fjaseri?
Ingen annen begivenhet er bedre egnet til å sementere forestillingene om klassisk musikk som et borgerlig fenomen forbeholdt spesielt interesserte ballkjoler og alt som kan forbindes med hundre år gamle overklasser. Det er som om en ved inngangen til det nye året har større behov enn ellers til å bekrefte eksklusiviteten. Dirigentens pinlige forsøk på folkelighet, eller musikere som reiser seg og utfører det ene mer fantasiløse «se-jeg-kan-mer-enn-å-spille-et-instrument-påfunnet» enn den andre, virker om mulig ytterligere distanserende.
Det aller verste med den direktesendte nyttårskonserten fra Wien, og nyttårskonserter for øvrig, er at de nyter stor oppmerksomhet. Mange har rett og slett tid til å lytte, og det de får servert kan umulig friste til ytterligere dypdykk i kunstmusikkrepertoaret. Det kan synes å være et gjennomgående poeng at en nyttårskonsert skal bestå av musikk hentet fra aller nederste hylle. Plumpt og forutsigbart. Kanskje fordi en ikke skal stille for store krav til publikum etter endeløse dager fylt av ingentingheter og altfor mye mat. Eller er det musikerne som ikke skal anstrenge seg mer enn nødvendig? At årets første konsert er en mellometappe, en oppkjøring til større oppgaver?
Sørgelig er det uansett. En tapt mulighet til å gi opplevelser med musikk fra inspirerte komponister som Berlioz, Halvorsen eller Corelli. Overskuddsmusikk og ekte fyrverkeri. Eller ettertenksomheter fra Mahler, Schubert eller (Rikard) Strauss. Hvorfor ikke et helt drama, et himmelropende symfonisk dikt a lá Sjostakovitsj, med rensende effekt? Vi kunne trenge en nyttårs-katarsis til å skyte oss selv inn i det nye året – et lite hakk klokere enn vi var i forrige.
Artikkelen er hentet fra bt.no med tillatelse fra forfatteren.

Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.

Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.

Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.

Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.

Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.

En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.












































