Ny musikk i Sunnmørs-fjell

Kunstmusikk

Av Ida Habbestad
Ideen om å laga eit geografisk bestemt verk har utgangspunkt i ein gong Knut Olaf Sunde ferierte i Hellas. Ute på ein gresk strandpub lytta han til musikk over høgtalarar – og let seg fascinera av korleis høgtalarlyden blanda seg med dei naturlege lydane ikring.
Komponisten som òg står bak plateselskapet [link id=64731 title=»»]av eksperimentering med element utanom partituret[link id=64731 title=»»] i verka sine. Han har ynskt seg vekk frå den ordinære ”bestillingsverk”-tankegongen, og ut av normale konsertsituasjonar. (Nærare skildra i [link id=64731 title=»eit tidlegare«] intervju).
Verket ”Molladalen” er eitt av fleire døme på dette.
— Jeg ønsker å tilføre noe til de vanlige konsertene med klassisk eller samtidsmusikk. I forhold til slike har jeg ofte følt at noe mangler. Jeg leter vel fremdeles etter hva dette ”noe” egentlig er, og har vært glad i å eksperimentere med konteksten er verk blir fremført i, seier Sunde, og kan eksemplifisera gjennom ynskjet om å skriva verk som tek større plass, og som får falda seg ut over tid bruke tid.
Eksperiment og heilskap
Spørsmåla om kvifor, kvar, når og for kven noko vert arrangert er altså viktige for Sunde. Som i dette tilfellet har valt ”Molladalen” i Sunnmøre som sitt ”kvar” og høvevis i dag og i morgon som sitt ”når”.
Eit byrjande svar på spørsmålet om kvifor har me òg fått – men kvifor nettopp Molladalen?
— Moren min er fra området her, så det er et sted jeg kjente til, svarer Sunde.
— Verket handler praktisk sett mye om testinger av omgivelsene. Ute er det naturlig akustikk i rommet, en annen taktlitet enn i konsertsalen og andre dimensjoner legges til. Områdene varierer dessuten; og vi har tre forskjellige konserter på tre forskjellige steder for å teste de ulike rommene. Musikerne står på litt forskjellige måter, man prøver ut ulike ting. Da jeg skrev verket var jeg oppe og testet hvilke frekvenser som fungerte bra på de ulike stedene – slike ting, forklarer han.
Men trass testing kring akustikk og ekko, er ikkje hovudynskjet bak ”Molladalen” at det skal vera effekt-stykke. Det viktigste er den heilskaplege opplevinga, understrekar komponisten.
Dømevis er den totalt 8 timar lange dagsturen, der til saman berre 40 minutt er musikk, ein sentral del av konserten.
— Verket er en dagstur for publikum. Musikken, turen, det sosiale når man går opp sammen – jeg har tenkt at alt skal resonnere, seier han.

Foto: Merete Haseth
Låg terskel
Ved urframføringa for to år sidan, møtte omlag 70 menneske opp for å gå turen i fjellet, og prosjektet vart dekka mellom anna i Dagens Næringsliv.
Sunde vonar der sjølvsagt vil vera like bra oppmøte dette året – og understrekar at det nødvendige plangleggjingsaspektet ved deltakinga som ein fordel.
— Jeg liker at man må gjøre en innsats for å få med seg konserten. På en måte er det for enkelt i byen, hvor man kan ”shoppe” konserter, eller man kan sitte hjemme og gi blaffen i dem. En større tur må man bestemme seg for, man må vie en hel dag til dette.
— Men når det er sagt, ønsker jeg at det skal være en lav terskel. Alle som vil være med er velkomne. Musikken er ikke vanskelig og kjip, seier Sunde.
Knut Olaf Sunde i Molladalen 2007
Fjellkonsertar i Molladalen, 28. og 29. juli, med oppmøte på på Barstadsetra/Melbøsetra. Arrangert i samarbeid med Ny Musikk og Naturfestivalen i Ørsta. Verket er framført av trombonistane Marius Hesby, Petter Winroth, Arild Hillestad og Halvor Ovenstrøm. Praktisk informasjon på komponisten sine heimesider. Flere sakerSe alle saker