Karl Orff (f. 1895) vokste opp i en tid som var pisket av kontrasterende impulser, retninger og strømninger. Det musikalske Europa var en orkan av utforskende og grensesprengende virksomhet. Ingenting av dette gjorde særlig inntrykk på komponisten. Orff var helt ut sin egen. Han var glødende interessert i antikken og en foregangsmann for oppførelser av glemte middelalder- og renessanseverker. Han var nærmest for en musikalsk arkeolog å regne.
«Carmina Burana» er opprinnelig et scenisk verk som var en del av en storslagen trilogi, kalt «Trionfi», med et stort oppbud av kor, solister, skuespillere, dansere og musikere. Alt var uttrykk for den totalitet, det «Welt-Theater» som komponisten ønsket å formidle. Nå høres verket omtrent bare i konsertoppførelser, og danserne og de sceniske mellomspillene er blitt borte. Ja, de to andre verkene i trilogien «Catulli Carmina» og «Trionfo di Afrodite» er gått helt i glemmeboken. Tilbake står et stykke merkelig musikk, helt uten polyfoni, avansert harmonikk og innfløkte konstruksjonsprinsipper.
«Carmina Burana» er latin for «Sanger fra Beuren». Beuren er et benediktinerkloster i Bayern hvor man i 1803 gjorde oppsiktsvekkende funn av en av de rikeste samlinger verdslig middelalderdiktning vi kjenner. Diktene er skrevet av frafalne prester, avdankede munker, studenter og omstreifere som levde fra hånd til munn. Tekstene, såkalt vagantdiktning, kretser om de evige temaer liv, kjærlighet og død, og om menneskenes uforanderlige livsvilkår i det hele.
Det viktigste Orff etterlot seg, foruten «Carmina Burana», var «Orff-Schulwerk», et pedagogisk stykke musikklære med et gjennomført praktisk opplegg, basert på aktivitet og samspill.
Dirigenten Bramwell Tovey er for øvrig engelskmann med lang fartstid i Canada, og innehaver av en stororden for sin innsats for kanadisk musikkliv. Han er kunstnerisk leder for Vancouver Symfoniorkester og stifter av den internasjonalt anerkjente New Music Festival, som har uroppført et stort antall nye arbeider av internasjonalt kjente komponister.
Bente Vist er Trondheimsjente med base i København. Dette er første gang hun synger med Trondheim Symfoniorkester. Sist hun sang i Trondheim var i kammeroperaen Hjerter dame til Ringve, historien om Victoria Bachke. Bente Vist har et bredt repertoar innenfor både opera og konsert, og underviser også i sang med vekt på tidligmusikk ved konservatoriene i Odense og Esbjerg.
Bjørn Haugan debuterte på Den Norske Opera i 1971, men har senere hatt Sverige som tilholdsted. Han er en fremstående tolker av det krevende repertoaret for samtidsopera og benyttes av operahus over hele verden. Han har i lange perioder også arbeidet i Tyskland.
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
