Av Tore Brantenberg
Leder i Lytterforeningen for klassisk musikk
Etter Tonekunstnersamfundets seminar 3. april om den klassiske musikkens plass i samfunnet ble noen av innlederne intervjuet i Ballade, og Halfdan Bleken betvilte at Lytterforeningen kan betraktes som en seriøs samtalepartner, for hans inntrykk var at “de ikke er reellt interesserte i noen virkelig samtale, men mest i sine egne postulater…gjennom å legge skylden på journalistenes manglende – eller, når det ikke passer, for gode utdannelse, og å insinuere at kritiske røster, sånne som jeg, har vikarierende motiv som sabotasje av musikken.”
Det er mulig Bleken ikke lytter godt nok, for kritikken var ikke rettet mot ham personlig, men mot de fleste musikkjournalister i dagsavisene og noen i radio og TV, som tilsynelatende har gode forbindelser til plateindustrien. Man må ha et langt fremskredet tunnelsyn for ikke å oppdage det åpenbare misforhold mellom avisenes servile presentasjon av dagens populærmusikk og den stemoderlige behandling av kunstmusikken.
Dette skyldes ikke – som Bleken hevder – interpretasjon og formidling, men er snarere et resultat av økonomiske krefter, som styrer både den såkalte finkultur og massekulturen. Og når den sistnevnte er mest salgbar – fordi den er raskt fordøyd og like raskt glemt – har musikkjournalistene et kulturansvar overfor musikk med mer varige kvaliteter. Hvis avisspalter og eterprogrammer skal avspeile at halvparten av det norske folk lytter til pop og rock, må kravet også omfatte den halvpart av befolkningen som er interessert i klassisk musikk.
Blekens holdning overfor det forum han kaller en dogmatisk klubb er likeledes egnet til en kommentar. Kanskje han først burde granske sin egen seriøsitet. Jeg vil ikke utdype at “veneziakjenneren” Bleken i et av sine programmer omtalte den venezianske adelsmann Querini og hans mannskap som strandet på Røst i 1432 som “portugisere”, men litt kildekritisk bør man vel være – også i NRK.
Når han dessuten – etter noe fundamentalistiske kriterier – i hele tre radioprogrammer skjeller ut Cecilia Bartoli for hennes frie og ekspresjonistiske tolkning av Vivaldis operaarier, står det i sterk kontrast til hans etterlysning av andre og mindre tradisjonelle innfallsvinkler til den klassiske musikken.
Det kan han gjøre fordi han ganske uimotsagt har fått utbre sine meninger i 14 års radiovirksomhet. Lytterforeningens 1500 medlemmer har ikke samme tilgang til mediene, og våre polemiske artikler blir avvist i dagsavisene. På tross av dette har vi opprettet en konstruktiv dialog med NRK, en dialog som kanskje også Bleken kunne ta del i – hvis han forsøker å lytte litt mer oppmerksomt til andres meninger.
Tore Brantenberg
Leder i Lytterforeningen for klassisk musikk
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
