Lyspunkter i uklart lende
ANMELDELSE: Hvor dypt stikker egentlig festspillenes idé om forstyrrelse, spør Emil Bernhardt.
Programmet for Festspillene i Bergen er under Anders Beyers ledelse organisert i tre søyler: Den første – fornøyelser – rommer lettere arrangementer, utendørs happenings og barne- og familieforestillinger. Den andre – forbindelser – utgjør festspillenes hovedprogram av konserter, teater og opera, mens den siste (og korteste) – forstyrrelser – samler enkelte sjangeroverskridende prosjekter, samt debatter og kurs.
Man kan spørre seg hva som motiverer en slik inndeling, og ikke minst hvordan – eller om – den fungerer i praksis. Etter å lest det meste av programboken, må jeg innrømme at det hele virker nokså utenpåklistret. Språket er såkalt formidlende, men renner over av svulstige metaforer. Refleksjonen som antydes med søylen ”forstyrrelser”, fremstår langt på vei som en kledelig pliktøvelse. Er det overhodet noen sammenheng mellom disse begrepene og kunstens reelle innhold, eller er inndelingen i grunnen bare et godt gammeldags salgstriks? To konserter viser i alle fall at overgangene er glidende.
Smakfullt men motstandsløst
Kveldskonserten fredag 24. mai med tittelen ”Sun Dogs and Stars” faller i kategorien ”forbindelser”. Bergen Domkor under ledelse av Kjetil Almenning fremførte ny musikk: to verk av den unge latviske komponisten Eriks Ešenvalds (f. 1977), og et stort verk av den russiske komponisten Sofia Gubaidulina (f. 1931). Det ble en fin opplevelse, men å kalle konserten ”enestående på flere vis”, som det står i programheftet, er en overdrivelse.
Eriks Ešenvalds’ musikk har røtter i den latviske kortradisjonen. Verket ”Stars” fra 2011, til tekst av Sarah Teasdale, er mildt melodisk og stemningsvart. Selv om teksten ikke er religiøs, passer stilen fint til kirkerommet. Det samme gjelder verket ”The Sun Dogs” fra 2008, med tekster av blant andre Julius Obsequens og Jakob Hutter. Svake, bølgende linjer skaper et nesten meditativt uttrykk som suppleres med enkelte velvalgte finesser som triangler og glass, foruten doblende bassnynning og plystring. Det er smakfullt og kyndig gjort, men fremstår i lengden som nokså motstandsløst. Bergen Domkor og Almenning hadde fin sans for uttrykket; korklangen var både balansert og homogen og med god intonasjon.
Stillferdig, krass og poetisk
Mer krevende for både lyttere og utøvere ble det med Sofia Gubaidulinas verk ”Jetzt immer Schnee” fra 1993, til tekster av Gennadij Ajgi. I tillegg til Bergen Domkor medvirket her et sammensatt orkester med sinfoniettabesetning. Gubaidulina har en særegen og sterk stemme, og med konvensjonelle midler skaper hun en uttrykksmessig radikal musikk – stillferdig, krass og poetisk på en og samme tid. Partituret er utfordrende, teksturen gjennomsiktig, med skjør instrumentasjon og solistinnslag i koret.
Selv om den forsiktige åpningen tidvis virket noe nølende, gjorde Bergen Domkor en imponerende innsats, også med en – etter hva jeg kunne oppfatte – overbevisende russisk uttale. Av de instrumentale delene, er det særlig grunn til å fremheve Jutta Morgensterns langstrakte fiolinsolo mot slutten. Som en sikker bue hevet den seg over Gubaidulinas tidvis opprørske stemninger. Samlet sett skapte Kjetil Almenning en spenningsfylt atmosfære, som han helst kunne holdt noen sekunder lenger etter avslag.
Grieg i rommet
Om Bergen Domkor med sin skjerpende Gubaidulina ”forstyrret” enkelte tilvante forbindelser, skulle vi med installasjonen ”Grieg in Outer Space” signert Frode Kvinge Flatland, Jørgen Træen og Gaute Haugland – og for øvrig rubrisert under ”forstyrrelser” –, igjen tilbake til det kjente og kjære.
Annen etasje i det nedlagte fabrikklokalet Bergen Kjøtt var for anledningen bygget om til et spektakulært romskip. Med nesten barnlig kjærlighet for detaljer, var selve kontrollrommet gjenskapt i en slags røff Serafin & Plym-stil. I den svake belysningen fremsto det hele nærmest drømmeaktig; dekorasjonen var i det hele tatt imponerende gjennomført med måleinstrumenter, spaker og knapper under den store skjermen hvor en liten perle av et kvasi-abstrakt digitalt/analogt-animasjonsvideoverk snart skulle utspille seg. Igjen kunne festspillene spart seg ordflommen i programmet hvor ”du er invitert med” på ”å finne igjen melodiene [Griegs]” (…) ”i det ytre rom.” I dette tilfellet taler installasjonen mer enn godt nok for seg selv.
Til elektroniske lyder, ofte droneaktige basstoner og surrealistiske dekorasjoner dras vi gjennom fantastiske videoprojeksjoner. Det er abstrakt, men likevel med en tydelig taktilitet (dråper, plastelinaliknende objekter) som fjerner mistanken om ensidig teknologisk fascinasjon. Tidsbruken er bevisst og vellykket; filmen både dveler ved detaljer og gjør effektive brudd. Ulike teknikker er benyttet og plutselig befinner vi oss inne i en mikroskopisk isoporverden, filmet med noe som virker å være et håndholdt kamera. Det hele er intelligent utført, med en sikker visuell følsomhet.
Kjente travere
Det lydlige er også velprodusert. Særlig de abstrakte klangene fungerer fint – dynamisk-suggererende lydobjekter som stadig velter frem. Mer problematisk er Grieg-gjengivelsene. Kjente travere som ”Morgenstemning”, ”Anitras dans”, ”Dovregubbens hall” og ”Til våren” går igjen, som oftest bare gjengitt på analoge synthesizere. Den surrealistiske fornøyelsen er åpenbart til stede, samtidig kunne snuttene i større grad vært bearbeidet, sett fra et kompositorisk perspektiv. Riktignok kan den mer eller mindre rene gjengivelsen iblant fungere godt, særlig når abstraksjonen får et nesten komisk tilsnitt. Et eksempel er sekvensen der et digert øye i verdensrommet blunker til B-delen i ”Bryllupsdag på Troldhaugen”.
Sjarmen til tross; jeg opplever at det skal mer til for virkelig å forstyrre den inngrodde Grieg-dyrkelsen i Bergen. Denne innvendingen retter seg imidlertid mer mot hulheten i programmets pompøse søyler enn egentlig Flatland, Træen og Hauglands verk. En av utfordringene for Beyer må derfor bli å la konseptene i større grad gro frem av kunsten selv. Per Boye Hansens idé om å hente inn komponister som kuratorer kunne tjene som eksempel på en fruktbar strategi i så måte. Ordningen var i ferd med å etablere seg, men er nå fjernet. Det er synd.
Festspillene i Bergen
”Sun Dogs and Stars”
Bergen Domkor, sammensatt orkester, Kjetil Almenning, dirigent
Verk av Eriks Ešenvalds og Sofia Gubaidulina
Bergen domkirke, fredag 24. mai, kl. 22.
”Grieg in Outer Space”
Frode Kvinge Flatland, Jørgen Træen og Gaute Haugland
Bergen Kjøtt, torsdag 23. mai, kl. 19.
Ledige stillinger
Førsteamanuensis i akkompagnement
Norges musikkhøgskole (NMH) Søknadsfrist:05/01/2025
Produsent for NUSO
NUSO - Norsk Ungdomssymfoniorkester eies og driftes av De Unges Orkesterforbund (UNOF)Søknadsfrist:10/01/2025
Førsteamanuensis i musikkhistorie
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Førsteamanuensis i låtskriving og musikkproduksjon
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Tenortrombonist
Forsvarets musikkSøknadsfrist:20/12/2024