Av Glenn Erik Haugland
For at Andersson tilnærming skal fortjene betegnelsen konservativ, må Lars Petter Hagens prosjekt være det motsatte. Radikal, progressiv eller avant garde.
Ikke radikalt
Komponister som bevisst bruker utenom-musikalske virkemidler for å påvirke lytterens oppfattelse av et verk, er snarere regelen enn untaket. Gjennom verkkommentarer, mytedannelser, møt komponisten-seanser og intervjuer spiller komponister aktivt opp mot lytterens forventning.
Vel vitende om at konteksten verket blir presentert i, er kan hende vel så viktig som verket i seg selv. Lars Petter Hagens prosjekt inngår som del av en lang tradisjon, med røtter minst 200 år tilbake i tid. Radikalt er det ikke.
Mytedannelser
Hagen har i en rekke sammenhenger vist seg å beherske ”kontekst-kunsten” på en måte som få andre i norsk samtidsmusikk-sammenheng. I samarbeidsprosjektet ”The Tynset project” der Hagen spilte en sentral rolle, dreiet det seg utelukkende om omstendighetene rundt en latvisk frigruppes (underbetalte) oppsetting av et norsk bygdespel. Hagens idéer er hentet fra konseptualismen (med hundre år gamle røtter til Marcel Duchamp), en trosretning som er fortsatt dominerende innen bildekunsten.
Han føyer seg imidlertid også elegant inn i rekken av komponister som Harald Sæverud (det er så meget sten i min musikk) og Fartein Valen (religiøse grublerier på en kirkegård ved havet), som aktivt arbeidet med mytedannelser rundt sine komponistgjerninger (og i flere tilfeller verkene).
Hvor mytedannelsene og komponisters aktive forsøk på å påvirke mottakelsen av et verk startet, vet jeg ikke. Men det sluttet i alle fall ikke med Wagner eller komponist/kritikeren Robert Schumann.
Musikkens kultur
Bernhard mener at det interessante oppstår i relasjonen mellom det klingende verket og kommentaren. Ingen hører på et verk i et vakum uten å ta med seg det en vet om komponist, utøver, forhåndsomtale, omstendighet, verkkommentar, osv. All meningsdannelse, ikke minst kritikerens, oppstår nettopp i relasjonen mellom det klingende og konteksten. Dette er musikkens kultur.
Som klinisk fenomen er dette sikkert interessant å forske videre på, men det er samtidig et felt så omfattende og med så mange parametre at en fort havner med tunga hengende på utsiden. Da er det langt mer interessant å fokusere på musikken i seg selv, og det kontekstuelle lest ut fra det som faktisk kan høres.
Bernhard mener at Hagen har tilført ”Tveitt fragmenter” et refleksivt nivå med sin programkommentar. Han har gjort kritikerens jobb og åpnet verket for tilhøreren, sier Andersson.
Andersson kunne kanskje ha gått noen ekstrarunder og tatt større hensyn til det konseptuelle i sin bedømmelse. Han var i beste fall uoppmerksom, ikke konservativ.
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
