Hvilken hemmelighet, NRK?

“Er det noe Norges fremste samtidskomponist har glemt å fortelle?” spør Zofia Paszkiewicz i radiodokumentaren Den glemte teknikeren som ble sendt på NRK P2 lørdag 4. oktober. Samme program ble omtalt på forsiden av nrk.no som “Arne Nordheims hemmelighet.” Programmet omhandler Nordheims polske lydtekniker Eugeniusz Rudnik som tydeligvis føler seg forbigått, og det impliseres flere ganger at Nordheim bevisst prøvde å underslå Rudniks innflytelse.

Grunnlaget for radiodokumentarens vinkling og påstander er i stor grad basert på utelatelser og faktafeil. Arne Nordheim og hans musikalske arv trekkes ned, og uten at Nordheim selv kan svare for seg. At Rudnik er skuffet over å ikke ha fått den oppmerksomhet han mener å ha fortjent er trist, og noe vi bør ta hensyn til. Men NRK bøter ikke på skaden ved å henge ut Nordheim på feil grunnlag.

”…of the most renowned experts of our time”
I omslaget til CDen Dodeka fra 2003, som brukes som eksempel på forbigåelsen av Rudnik, står det: ”To help me with the technical implementation of this project I was fortunate enough to have had the assistance of some of the most renowned experts of our time in the field of electronic sound production: Eugeniuz Rudnik and Bogdan Mazurek from Warsaw and Mats Claesson and Sigurd Saue from Norway.”

I TV-dokumentaren Lydskulptur fra 1968 som omhandler Nordheims første arbeid i Warszawa, Ode til Lyset, sier Nordheim: “Klangmaterialet er produsert i Studio Experymentalne, hvor jeg har hatt gleden av å samarbeide med Eugeniusz Rudnik.” Året etter ble Warszawa-verket Colorazione gittut på LP, og Rudnik og Nordheim krediteres her begge for “Electronics: filters and ringmodulators.” Denne innspillingen har blitt reutgitt fire ganger, og nesten hver gang krediteres Rudnik. Bare på Rune Grammofons berømte CD Electric fra 1998 er han utelatt, men på denne CDen blir heller ingen av de andre involverte kreditert. På den opprinnelige Electric-LPen fra 1974 derimot, omtales Rudnik som ”min gode venn og medarbeider” og det går klart fram at de samarbeidet både om Solitaire og Pace. Nordheim trakk altså fram sin ”superbe technician” ved mange anledninger, og dette står i skarp kontrast til påstanden om Nordheims ”glemsomhet.”

Ingen hadde ”rulleteksten i orden”
Faktum er at det er få lydteknikere fra den elektroakustiske pionerfasen som har fått så mye hederlig omtale som nettopp Rudnik. Dette var en periode da det var uvanlig å ”ha rulleteksten i orden” i samtidsmusikken. Teknikeren fikk sin timelønn, og krav om ytterligere kreditering eller royalties forekom så å si aldri. Det var først 10 – 20 år senere, delvis på grunnlag av utallige krangler og rettssaker i pop og rock-verdenen, at rollen til den tekniske staben gradvis ble oppjustert til det vi kjenner i dag. Enkelte som i 1960-årene ble ansett som teknisk støttepersonell, ville i dag blitt anerkjent som medprodusenter. Rudnik er et helt klart slik tilfelle.

Ikke grønn
I Radiodokumentaren påstås det også at Nordheim var ”helt grønn” da han kom til Warszawa i 1967. Dette er feil. Nordheim hadde tvert i mot syv års erfaring og nesten 20 elektroniske verk under beltet. Det som ser ut til å ha vært tilfelle, var at Nordheim ønsket å gjøre noe annerledes i Polen. Han ville lære nye ting, og han ville bruke utstyr han ikke hadde hatt tilgang til i Norge. Nordheim var derfor åpen for ideer, og mottagelig for å endre på en estetikk som han hadde utviklet gjennom mange år. Dette er noe annet enn å være grønn.

Rudniks innflytelse
De fem årene i Polen omdefinerte Nordheims elektroniske sound. Rudniks innflytelse i denne sammenheng skal ikke undervurderes, men den må heller ikke overdrives. Rudnik hadde størst påvirkning når det gjaldt produksjon av enkeltlyder. Nordheim tok villig inn elementer fra Rudniks lydverden – på samme måte som han tok inn elementer fra Penderecki og Ligeti i orkestermusikken. Derfor hører vi tydelige ekko av Rudniks Kolaż og Dixi i Nordheims Warszawa, Solitaire og Poly-Poly. Som alle komponister, syntetiserte Nordheim det han hørte inn i sitt eget. I den elektroniske musikken kjenner godt bevandrede lyttere igjen elementer fra Karlheinz Stockhausen, Gottfried Michael Koenig, Yannis Xenakis – og altså Eugeniusz Rudnik. Sluttresultatet er likevel umiskjennelig Nordheim. De monumentale ideene, de intense følelsene og den romantiske stormannsgalskapen som gjennomsyrer Nordheims estetikk er helt fraværende i Rudniks mer lekne og sarkastiske verk.

Ikke glemt
Eugeniusz Rudnik var en av de fremste lydteknikere fra pionerfasen til den elektroniske musikken, og har vært en viktig komponist i polsk musikk i snart 60 (!) år. Rudniks påvirkning på Nordheim har vært stor, og han fortjener all mulig ære for dette. Dette var bakgrunnen for at han ble invitert til Ultima-festivalen i fjor (dessverre ble besøket avlyst av helsemessige årsaker). Dette er grunnen til at Rudnik huskes bedre enn de aller fleste teknikere i den elektroniske samtidsmusikken.

Ola Nordal er stipendiat ved Institutt for musikk, NTNU

Nordal deltar i NRK Spillerom i morgen, 14. oktober, for å snakke om Nordheim og Rudnik.