Hopp til innhald

Haugland vil lage opera av Ambjørnsen

I dag har Glenn Erik Hauglands opera «Hulda og Garborg» Oslopremiere på Det Norske Teatret. Samtidig røper komponisten at han jobber med en opera basert på Ingvar Ambjørnsens nyeste roman «Dukken I Taket». Forfatteren skal være svært så begeistret for tanken, og Bjørn Simensen ved Den Norske Opera har fått konseptet for operaen til vurdering.

Komponist Glenn Erik Haugland og librettist Rolf Norsen vil lage opera av Ingvar Ambjørnsens roman «Dukken i taket». Den populære forfatteren skal være begeistret over forslaget, som nå også er inne til vurdering hos operasjef Bjørn Simensen. Det er Aftenposten som i dag kan fortelle dette i sitt morgenutgave.

— En ny norsk opera er et kjempeløft, sier Simensen til Aftenposten. – Mange må si sin mening. Vi trenger noen uker på oss.

Både Glenn Erik Haugland og Rolf Norsen har stor tro på at Ambjørnsens roman egner seg som musikkdrama.

— Da jeg leste om boken og hørte Ambjørnsen snakke om den, tenkte jeg at dette kan jeg jobbe med. Det er et veldig emosjonelt ladet stoff, uttaler Haugland til Aftenposten. – Operaen blir en thriller, hvor mye av spenningen ligger i hva hovedpersonen velger. Det foregår en kamp i Rebekkas sinn. Skal hat og hevnlyst få dominere livet hennes? Vi kaller operaen «Rebekka» og lar den utspille seg på to plan: Det som faktisk skjer i Holmestrand, og det som foregår i Rebekkas hode. Det er en veldig gunstig musikalsk situasjon å ha to nivåer å jobbe med.

Mens Haugland og Norsen venter på svaret fra Den Norske Opera, kan de glede seg over at den kritikerroste operaen «Hulda og Garborg» i dag har sin Oslopremiere på Det Norske Teatret, som Hulda Garborg i sin tid var initiativtager til.

— Det er veldig morsomt at «Hulda og Garborg» har fått et liv også etter premieren på Tynset, sa Glenn Erik Haugland til Ballade i mars. – Stykket kommer også til å bli satt opp på Bryne en gang i august, etter ønske fra Garborg-folket der. Oppsetningen på Det Norske Teatret blir ellers med originalbesetningen, som nå alle gleder seg til denne muligheten.

«Hulda og Garborg» fremføres 5., 6., 8. og 9. april på scene 2 i Det Norske Teater. Mandag den 8. blir det en matineforestilling, der det blir mulighet til å møte librettist Rolf Norsen og Haugland i en samtale om forestillingen. Du finner ellers godt med bakgrunnsstoff ved å følge artikkellenkene nedenfor. «Hulda og Garborg» hadde sin urfremføring på Tynset 3. august 2001.

Hele artikkelen hos Aftenposten kan du lese her.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Hulda og Garborg

Scener fra et forfatterskap

2001 har vært det offisielle Garborg-året. Fredag er det urpremiere på «Hulda og Garborg» – en kammeropera i to akter....

Hulda og Garborg

Dette mener kritikerne om «Hulda»

Ballade har lett opp de første anmeldelsene av «Hulda og Garborg», og bringer her videre utdrag fra VG, Nationen, Klassekampen...

Hulda og Garborg

Suksess for «Hulda og Garborg»

Glenn Erik Haugland & co. kunne glede seg over fullt hus, stående applaus og mange lovord etter urpremieren på «Hulda...

Hulda og Garborg

«Hulda og Garborg» på Det Norske Teatret

Femte april vil fjorårets norske operasuksess Hulda og Garborg for første gang vises i hovedstaden, nærmere bestemt som gjestespill på...

Glenn Erik Haugland

En lykkelig, hardhudet tulling

Glenn Erik Haugland er president i Norsk Komponistforening, og fyller førti år tirsdag 29. mai. I dette store intervjuet karakteriserer...

Donald Duck statue

Donald Duck i operaen

– I dag innebærer det å være almendannet at man er komfortabel med både høy- og populærkultur, skriver Ballades Didrik...

Flere saker

Soulartist Beharie ropes ut som vinner, etter en original og TV verdig framføring med overraskelser.

Bransjebråket på Spellemann i 2022

Hvilken av kategori-utelatelsene diskuterte de, tror du, da musikkbransja ikke klarte å holde kjeft mens Daniela Reyes spilte på TV?

Spellemann

Popularitetens pris

Spellemann har gjort flere endringer i år. Hva betyr det – og undergraver prisen sin egen verdi når den gjør...

Norges musikkhøgskole

Hvordan åremål i kunst-akademia ble en meningsløs karusell

De kunstfaglige høyskolene kan takke seg selv når åremålsadgangen nå er under revurdering, skriver professor ved NMH, Live Maria Roggen.