Hopp til innhald
IKKE BARE STILLE PÅ SETET: Publikum på Stavanger Symfoniorkesters konsert «Sangskatt».

(Foto: Marie von Krogh)

– Vi vil tette gapet mellom lovpålagte og reelle muligheter for alle

INNLEGG: «Relæxt» er hysjfri sone. Arktisk Filharmoni tar her til orde for hvorfor den nye merkelappen på tilrettelagte forestillinger er veien å gå for å inkludere alle i publikum. Også dem som tidligere valgte kulturen bort.

Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner.

Av Trud Berg, direktør, og Ulrikke Benestad, prosjektleder Relæxt, Arktisk Filharmoni

Da Dagsrevyen for en tid tilbake viste innslag fra forestillingen «Hakkebakkeskogen» på Nationaltheatret, fikk vi se unike glimt fra salen; barn i publikum som under forestillingen kunne bevege seg, lage lyder og reagere på egne premisser – og foreldre som for første gang slapp å be om unnskyldning for at de tok plass.

Forestillingen i Dagsrevyens innslag var en såkalt Relæxt-visning. Med mer avslappede rammer åpnes forestillingene for mennesker med ulike funksjonsvariasjoner, og for publikum som tidligere har valgt kulturopplevelser bort.

Det kan være barn som trenger rom for lyd, bevegelse og spontane reaksjoner, eller voksne som har behov for forutsigbarhet og fleksibilitet. Når variasjon aksepteres som en del av fellesskapet, senkes terskelen for å delta.

En publikummer på en annen Relæxt-visning beskrev opplevelsen slik: «Dette er første gang det åpnes opp for denne gruppen, og veldig mange av oss har ikke fått delta på kunst- og kulturopplevelser tidligere. Det betyr at man rett og slett får være med i samfunnet, og det betyr veldig mye.» En annen av våre publikummere beskrev det som «firehjulstrekk på vinterføre.»

Retten til å delta i kulturlivet skal ikke være et privilegium for de få. Det er en menneskerett. Likevel finnes det publikum som opplever at de ikke har adgang til de forestillingene som vises.

Når FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne nå innlemmes i norsk lov, blir deltakelse ikke lenger bare en fjern visjon, men en lovfestet forpliktelse – også for kultursektoren. Dette forutsetter samarbeid, kunnskapsdeling og vilje til å endre praksis.

VIL ÅPNE SALENE FOR ALLE: Trud Berg og Ulrikke Benestad skriver om arbeidet med Relæxt-forestillingene, sett fra deres arbeidssted i Arktisk Fiharmoni. (Foto: Marius Fiskum)

Relæxt er ikke knyttet til ett uttrykk eller én kunstform. Konseptet tas i bruk på tvers av teater, kino, konserter og andre kulturarenaer, nettopp fordi behovet er det samme: å gjøre rommet tryggere og mer inkluderende for flere. I Relæxt-visninger opplever mange for første gang at kultursalen også er deres rom – uten usagte regler som gjør det lett å føle at man gjør en eller annen form for feil.

Når variasjon aksepteres som en del av fellesskapet, senkes terskelen for å delta.

Det er ofte små justeringer som skal til. Muligheten til å ta pauser, litt dempet lyd og lys, og en tydelig forståelse av at dette er en hysj-fri sone.

Ledige stillinger

Når publikum slipper frykten for blikk, irettesettelser eller kommentarer, åpnes dørene til kunsten på en helt ny måte Med Relæxte forestillinger når vi som kulturinstitusjon så mye bredere enn før, og vi bidrar til å skape gode opplevelser for alle. Relæxt er et signal om at norsk kulturliv er i endring – og om en bransje som sakte, men sikkert, justerer kurs.

For første gang har store deler av kulturfeltet valgt å stå sammen om én modell, ett språk og ett løfte: At inkludering ikke skal være tiltaksbasert, men en del av den kulturelle grunnstrukturen.

«Relaxed performance» er heller ikke et nytt fenomen. Tilrettelagte forestillinger har eksistert i flere tiår, særlig i Storbritannia og andre europeiske land. Det nye i Norge er ikke selve ideen – men måten den er utviklet på: i nært samarbeid med Universitetsmiljøene i Nord og i tett dialog med publikum, der brukerstemmer har vært en del av konseptutviklingen.

Vi vet likevel at det fremdeles eksisterer et betydelig gap mellom idealene i lovverket om et mangfoldig kulturliv og et faktisk tilgjengelig kulturtilbud. Vi har fortsatt et stort kunnskapshull om hvem som faktisk når fram til salene våre. Hvem som møter barrierer. Hvem som faller utenfor. Og hva det betyr – ikke bare for enkeltmennesker, men for fellesskapet.

For i spørsmålet om tilgjengelighet ligger også spørsmålet om demokrati. Skal kulturen ha legitimitet som offentlig fellesgode, må kunstens samfunnsoppdrag være et like førende prinsipp.

Når kulturlivet løfter sammen: Det mest oppsiktsvekkende med Relæxt er ikke formatet, men fellesskapet som har vokst fram rundt det.

Etter økende pågang fra resten av kultursektoren tok Arktisk Filharmoni i 2025 ansvar og eierskap til Relæxt-modellen gjennom en treårig satsing for å samle kunnskap, utvikle modellen og støtte kolleger over hele landet i arbeidet med å åpne salene for flere. Målet nå er at det aller meste av kultur-Norge skal implementere Relæxt på noen av sine forestillinger innen nyttår 2026. Og vi er godt på vei.

I en sektor som ofte beskrives som fragmentert, har vi opplevd det motsatte: kulturinstitusjoner, frie aktører og kommersielle arenaer deler erfaringer, åpner metodene sine og stiller seg bak samme modell.

Stavanger Symfoniorkester, Sentralen med Norsk Kammerorkester og Trøndelag Teater var blant de første som tok Relæxt i bruk. Riksteatret fulgte etter med storproduksjonen «Narnia». Siden har Kilden teater- og konserthus, Nationaltheatret, Oslo-filharmonien og mange flere kommet til. Sammen med Film og Kino ble modellen introdusert og overført til bruk i kommersielle kinoer.

På bare ett år vokste Relæxt fra et nordnorsk initiativ med fem samarbeidspartnere til over femti aktører – et av de mest omfattende kultursamarbeidene i nyere tid. Vi har erfart at den norske kultursektoren både har stor utviklings- og innovasjonsvilje. Vi har gode strukturer for kunnskapsdeling, og en bevist vilje for samhandling og kollegial støtte.

Relæxt bidrar til å tette gapet mellom lovpålagt rett til deltakelse, og de reelle mulighetene for deltakelse. For Arktisk Filharmoni er det et privilegium å få jobbe i så stort og tett samarbeid med våre kolleger nasjonalt i en så verdibasert satsning.

 

Ledige stillinger

Relaterte saker

Fargespill

Arktisk Filharmoni – orkesteret for klimakamp, pub-kjærlighet og dramatisk industrihistorie

Arktisk Filharmoni tilpasser seg både en vid geografi og et bredt spekter av tverrkunstneriske musikkopplevelser.

NOSO – Arktisk Filharmoni – dirigent Christian Lindberg – Svalbard

Den politiske filharmonien

Arktisk Filharmoni er et interessant eksempel på at musikk har politisk kraft. Med musikere i Tromsø og Bodø, to byer...

Aillohas

Arktisk Filharmoni vil styrke samisk og kvensk i klassisk musikk

– Vi vil bidra til å øke kunnskapen om samisk og kvensk musikk på det klassiske feltet, sier Andreas Gundersen,...

Komponist Ole Olsen, i nye farger

Komponist Ole Olsen fram i lyset

Verdens nordligste og yngste profesjonelle orkesterinstitusjon har bestemt seg for hva de skal bruke de neste ti årene på: De...

Trud Berg

Ny jobb: Blir administrerende direktør for Arktisk Filharmoni

Trud Berg blir administrerende direktør i Arktisk Filharmoni fra høsten, og tar med seg erfaring fra politikk, offentlig virksomhet og...

Flere saker

Stillbilde fra videoen Falling In Love av Sleepyard

Ballade video: Fra Kentucky til månen

Åtte nye musikkvideoer til vederkvegelse og inspirasjon. Med Sleepyard, Buster Sledge, Skaar, Friendship, Henning Andersen, Richard Gjems, Storm og Ildsjæl.

Fra debatten om samtidsmusikkritikk under Ultima 2020. Fra venstre Jørgen Karlstrøm, Synne Skouen og Guro Kleveland

Ballade og Ultima: Samtidsmusikk, kritikk og kritikeren

Skal anmelderne felle dom over musikken eller guide oss? Får samtidsmusikkritikken plass i den offentlige samtalen? Og hvem er portvokterne,...

Naomi Kashiwagi Foto: Chris Paul Daniels

Naomi Kashiwagi skal lage kunst av arkivet til Norsk lydinstitutt

Den prisbelønte kunstneren kommer til Stavanger for å utforske arkivet til den private samlingen. Det kommende verket er del av...