I 1982 slapp Radka Toneff og Steve Dobrogosz albumet “Fairytales” og oppnådde både gode kritikker og høye salgstall til jazzalbum å være på den tiden.
Toneff døde i 1982 og slapp tre album i sin levetid. I ettertid har det kommet flere samlealbum, en radiodokumentar og en biografi. I Ballades kanonisering av norske jazzalbum stemte jazzjournalister fram det samme albumet til det tredje beste jazzalbumet gitt ut i Norge.
Les Jazzarkivets korte biografi her.
Det er også innstiftet en egen pris i hennes navn som forvaltes av Radka Toneffs Minnefond og deles ut årlig. Eldbjørg Raknes fikk prisen i 2011.
I Morgenbladets kåring av de 100 beste platene i norgeshistorien, stemt fram av 100 musikere, har “Fairytales” gått av med den gjeve topplasseringen foran a-has “Scoundrel Days” og “Hunting High and Low”. Morgenbladet har ikke offentliggjort vinneren ennå, men bøkene som slippes i forbindelse med kåringen er til salgs i bokhandlene.
I dette videokuttet kan vi se og høre Toneff med Norrköping symfoniorkester i desember 1979. Låten som blir framført er Lost in the Stars, som er å finne i studioversjon på “Fairytales”.

Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.

Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.

Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.

Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.

Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.

Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.


















































