– Det er så utrolig hyggelig. Jeg setter så pris på det. Jeg får nesten ikke uttrykt meg. Jeg er så aldeles beæret over dette her. Tusen, tusen, takk, sa en rørt Solveig Slettahjell, som ble overrasket med prisen – pakket inn som en julegave – hjemme i sin egen stue.
Maja S. K. Ratkje tok imot Norsk jazzforum på verandaen bak huset i Svartskog, med tåkelagt skog og fjord som kulisser.
– Det er en anerkjennelse som utøver, det er så utrolig viktig. Jeg setter vanvittig stor pris på dette, sa Ratkje. Komponisten og musikeren har jobbet med mange prosjekter også dette året, og presiserer at konserter, det er dét som er viktig:
– Det tror jeg folk har oppdaget gjennom dette året, hvor viktig konserter er, hvor mye de betyr. Det er ingen ting som har høyere oppløsning enn virkeligheten, det har jeg kommet fram til.
Maja S. K. Ratkje åpner julegaven og finner Buddy-statuetten (Foto: Norsk jazzforum)
Både Slettahjell og Ratkje er anerkjente som inspirerende døråpnere innen jazz, internasjonalt så vel som her hjemme.
– Vi er velsignet med en rekke fantastiske musikere her i landet, sier styreleder i Norsk jazzforum, Ingrid Brattset, som overrakte prisene sammen med leder av organisasjonen, Gry Bråtømyr. – I dette annerledesåret som har vært ekstra utfordrende for mange, ikke minst for musikere og kunstnere, ønsker vi å benytte muligheten til å hedre flere.
Buddy 2020 til Solveig Slettahjell (midten), med daglig leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr (venstre) og styreleder i Norsk jazzforum, Ingrid-Brattset (høyre) (Foto: Norsk jazzforum)
Norsk jazzforums Buddy-pris er anerkjent som landets høyeste utmerkelse innen jazz, og har vært delt ut årlig – med få unntak – siden 1956. Kun to ganger før har prisen blitt delt ut til flere personer samme året; i 1983 da den gikk til Terje Bjørklund, Knut Kristiansen og Espen Rud, og i 1988, da Carl Morten Iversen og Terje Venaas mottok utmerkelsen.
I de nesten sju tiårene Buddy-prisen har blitt delt ut er det bare en raus håndfull ganger den har gått til kvinnelige utøvere eller opphavere. Ekstra hyggelig er det da at den går til to kvinner dette året.
Et tilbakeblikk på Buddy-mottakerne er som å oppleve høydepunktene i norsk jazz de siste sju tiårene – og her finner du oversikten. Med Buddy-prisen følger en statuett av trompeteren Buddy Bolden, gjenskapt av billedkunstneren Lise Frogg, og 50.000 kroner fra Norsk jazzforum.
Juryens begrunnelse for Buddy-prisen 2020 til Solveig Slettahjell: Slettahjell har også mottatt Radka Toneffs Minnespris (2005), Kongsberg Jazzfestivals store musikerpris (2005) og Gammeleng-prisen (2012). Hun leverte Tingingsverket til Vossa Jazz i 2009. De siste årene har hun særlig gjort seg bemerket med prosjektet Trail of Souls sammen med Knut Reiersrud og In The Country, både på norske festivaler og scener, så vel som internasjonalt. Senest i 2019 tok de publikum med storm under den store norske partnerlandsatsingen på Jazzahead i Tyskland. Solveig Slettahjells virke som pedagog har også vært av stor betydning. Hun avsluttet hovedfaget i vokalpedagogikk ved Norges Musikkhøgskole i 2000, og har senere undervist på samme sted. Hennes påvirkning og innflytelse på nye generasjoner jazzmusikere er uten tvil enorm. Solveig Slettahjell har utvilsomt nådd ut bredt med sin inderlige og personlige formidlingsevne. Kombinert med høy kunstnerisk kvalitet og integritet, har hun opparbeidet seg et stort og dedikert publikum, og utvilsomt vært en døråpner inn til jazzens verden for mange.
Etter nærmere 25 år har Solveig Slettahjell for lengst etablert seg som en av landets fremste jazzvokalister og låtskrivere. Gjennom karrieren har hun spilt med en rekke forskjellige musikere innenfor flere ulike uttrykk, som blant annet Tord Gustavsen, vokalkvartetten Kvitretten og Morten Qvenild. Slow Motion Orchestra, som hun startet allerede i 1997 med Mats Eilertsen, Per Oddvar Johansen, Sjur Miljeteig og Morten Qvenild, har ført til seks albumutgivelser og Spellemannsprisen i 2004.
Juryens begrunnelse for Buddy-prisen 2020 til Maja Solveig Kjelstrup Ratkje: Hun har også skrevet musikk til teater og danseforestillinger, som f.eks. Jo Strømgrens oppsetning av Sult. Som improvisasjonsmusiker har hun vært en banebrytende skikkelse i norsk og internasjonalt musikkliv gjennom snart 25 år. Hun har jobbet mye med soloformatet, men har også vært sentral i kvartetten SPUNK, støyduoen Fe-mail og samarbeidet med POING og musikere som Joëlle Léandre, Jaap Blonk, Lasse Marhaug og Stian Westerhus. Maja S. K. Ratkje har mottatt en rekke priser, bl.a. Arne Nordheims komponistpris, Edvard-prisen og Gammleng-prisen. I tillegg har hun vært nominert til Spellemannprisen hele fire ganger. I tillegg til sitt kunstneriske virke er årets Buddy-mottaker en viktig stemme i politiske og ideologiske spørsmål innenfor kulturlivet, blant annet om kultursponsing og kjønnsbalanse. Hun har virket inspirerende for yngre jazzmusikere som har kommet etter henne. Norsk kulturliv trenger mennesker som våger å gå motstrøms og som tør å utfordre, både på og av scenen.
Årets Buddy-vinner utfordrer musikkens grenser, og oppleves like aktuell på en jazzscene, som på en samtidsmusikkfestival eller en skummel undergrunnsklubb. Maja S. K. Ratkje sprenger etablerte rammer med sine store komposisjoner og gripende improvisasjoner, med stemmen, instrumenter og maskiner. Hennes kompositoriske virke er enormt, og hun har skrevet verk for bl.a. BBC Scottish Symphony Orchestra, Oslo Sinfonietta, KORK, Cikada, Vertavokvartetten og Trondheim Voices.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
