
Mener Folkelarm fører til for få spillejobber
Denne uken arrangeres Folkelarm for åttende gang. Formålet er å profilere norsk folkemusikk. Men sangerne Camilla Granlien og Berit Opheim er usikre på hvilket utbytte norske folkemusikere har av å delta.
– Det er fint med denne typen møtesteder, der man kan få vist frem musikken sin. Men jeg er usikker på effekten. Jeg skulle likt å vite mer om hva for eksempel Bylarm har hatt å si og hvordan det fungerer der, sier Camilla Granlien.
Granlien har selv opptrådt som soloartist på Folkelarm, og deltok i fjor sammen med trioen Slagr. Til tross for positive tilbakemeldinger etter egne konserter på Folkelarm, har hun opplevd at det er vanskelig å finne passende arrangører og spillesteder der.
Granlien mener det viktigste utbyttet av Folkelarm for artistene bør være at festivalen gjør det mulig å få booket flere konserter i etterkant.
– Vi er avhengig av å ha et kjøpende publikum for å få solgt konsertene våre, og slik det er i dag føles Folkelarm for internt og lukket, sier hun.
Ber utøverne sette agendaen
Prosjektleder i Folkelarm, Sigurd Reinton, er enig i at bransjetreffet først og fremst skal bedømmes på hvilken nytteverdi arrangementet har for artistene.
– Det er to ting vi skal måles på: Oppfyller vi behovet til artistene? Og hvor mange jobber får de etter å ha deltatt på Folkelarm? Jeg har prøvd å etterstrebe at utøverne selv må sette agendaen og stille krav til hva de ønsker at Folkelarm skal være, sier Reinton.
– I hvilken grad lykkes dere med å få skapt interesse rundt showcase-artistene?
– Jeg opplever at det er noen som lykkes og andre som ikke lykkes. Vi følger ikke opp Folkelarm-artistene, det har vi verken ressurser eller kapasitet til. Hvis dette er et behov eller et ønske, må artistene melde fra om at dette er et behov, sier Reinton.
– For internt
Sanger og førsteamanuensis ved Ole Bull-akademiet, Berit Opheim, deler Camilla Granliens inntrykk av at showcasene ikke i stor nok grad resulterer i nye konsertoppdrag.
– Det er flott for dem de fungerer for, men slik det er nå, har det i for stor grad blitt et internt forum for miljøet, sier Opheim, som har større tro på en bransjetreff-modell der folkemusikere kan presentere musikken sin sammen med utøvere fra andre musikksjangre.
Opheim etterlyser også en debatt rundt oppbygningen Folkelarm-prisen.
– Jeg tror at det er viktig at det foregår en kritisk samtale rundt antallet kategorier. For en liten sjanger er fire ulike priskategorier et høyt antall, sier hun
Reinton svarer at de ønsker å motvirke at Folkelarm blir et internt forum for folkemusikkmiljøet.
– Det er et mål for oss å prøve å involvere scener, festivaler og andre arrangører som ikke er vant til å jobbe med folkemusikk. Det bærer også seminarene våre preg av. Men dette er et langt lerret å bleke, sier han.
– En dyr investering
Camilla Granlien påpeker at hovedartisten gjerne må tilby de andre musikerne ekstra honorar på arrangement som Folkelarm. Showcase-artistene fikk i fjor et honorar på 1000 kr. per musiker per konsert.
– Det blir fort en dyr investering for meg. Hvis jeg da heller ikke får jobber etterpå, blir dette bare en dyrekjøpt erfaring, som veldig mye annet i musikkbransjen, sier Granlien.
Én helg i året er heller ikke nok til å promotere et band, mener Granlien.
– Siden vi som sjanger ikke får all verdens med presseoppslag, lurer jeg mange ganger på om ikke pengene burde brukes til en jevn promotering av musikken, isteden for Folkelarm, som på mange måter bare oppleves som enda en festival.
Peker på manglende profesjonalitet
Reinton svarer at forutsetningene for Folkelarm forandret seg etter at folkemusikkformidlingen ble nedlagt.
– De to utfylte hverandre og hadde en supplerende funksjon. Da formidlingen ble lagt ned, tok ikke Folkelarm helt innover seg konsekvensene. Det har medført at vi fremdeles er i en etableringsprosess, sier Reinton.
Reinton har inntrykk av at det er mange management som kan tenke seg å jobbe med norsk folkemusikk, men at det er et nesten ikke-eksisterende apparat rundt utøverne.
– Vi kan ikke løse management-utfordringene til folkemusikken på tre dager. Veldig mange av de lovende utøverne i etableringsfasen jobber uten et apparat rundt seg. Mitt inntrykk er at de artistene som er aktive, får større gjennomslag, sier Reinton.
Kutter i utgiftene
Ifølge bladet Folkemusikk gikk Folkelarm med et underskudd på 500.000 kroner i fjor, blant annet fordi publikumstallet var under det forventede. Det medfører trangere økonomiske rammer for årets bransjetreff. Blant annet forsvinner Kulturkirken Jakob som konsertsted, og det blir kun arrangert konserter på Riksscenen.
– Det var et ganske stort underskudd i fjor. Dette preger årets festival i den forstand at vi har gjort innstramninger for ikke å gå i lignende feller, sier Reinton.
Han mener at det investeres relativt små ressurser i Folkelarm.
– Folkelarm er en lavkost-festival, med et svært sparsommelig pengeforbruk, sier Reinton, og peker på at det bare er én person i 60-prosent stilling som er ansatt i prosjektet. I tillegg bidrar ansatte i FolkOrg og innleid personale under selve arrangementet.
Folkelarm forlater FolkOrg
Folkelarm tok et pauseår i 2012, mens arrangementet ble evaluert av et eget utvalg. Evalueringen, som ble publisert samme år, slo fast at det fantes et behov for et arrangement som Folkelarm, men at det var nødvendig med et klarere formål og profil.
Prosjektleder Sigurd Reinton fikk i oppgave å utvikle arrangementet videre, og i tråd med anbefalingene i rapporten satset han blant annet på et eget seminarprogram, som i år består av 20 seminarer.
Styret i FolkOrg har besluttet at Folkelarm ikke lenger skal driftes av organisasjonen. Det er foreløpig uklart når endringen vil finne sted, men det antas at den vil skje i løpet av de nærmeste årene. Sigurd Reinton tror uansett at avgjørelsen kan være frigjørende for Folkelarm.
– Jeg tror det kan ha mange positive effekter at man går fra å være et prosjekt under en organisasjon, til å bli en selvstendig festival, med egen økonomi og egne strategier, sier Reinton.
*
Fakta
Folkelarm er Nordens største bransjetreff for folkemusikk og verdensmusikk. Formålet er å markedsføre folkemusikkartister for den norske og internasjonale folke- og verdensmusikkbransjen.
Folkelarm ble arrangert for første gang i Oslo i 2005. Arrangementet eies og administreres av FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans.
I år var det 77 søkere. Juryen har satt sammen et program med 22 artister, bestående av 16 showcaseartister, tre Samspillband, et utvekslingsband med Spot-festivalen og to danseforestillinger.
Folkelarm har siden starten i 2005 delt ut Folkelarmprisen (Norwegian Folk Music Awards). Prisen deles ut til folkemusikkutgivelser fra det siste året. Kategoriene har variert fra år til år, og i 2013 var det fire kategorier: Solist, Tradisjonelt samspill, Åpen klasse, Dokumentasjon og Årets folkemusiker.
Ledige stillinger
Daglig leder
Dokkhuset Scene asSøknadsfrist:15/03/2025
Jobb med musikk i Brasil og Malawi!
JM NorwaySøknadsfrist:02/03/2025
Kunstnerisk plansjef
Trondheim Symfoniorkester & OperaSøknadsfrist:12/03/2025
Orkesterregissør
Oslo-filharmonienSøknadsfrist:23/02/2025
Prosjektkoordinator
Fargespill BodøSøknadsfrist:16/02/2025