Julie Alapnes på Showcase Scotland: Tenk om kultur kunne gjøre den store forskjellen

– Jeg sa at jeg skulle ønske jeg kunne spille her hvert år, og det likte publikum!

Julie Alapnes smiler bredt når Ballade møter henne minutter etter fullført opptreden i konsertkirken Saint Luke’s.

Da dørene åpnet var det allerede lang kø utenfor, og innen Alapnes gikk på scenen var lokalet fullt. Folk danset og jublet, og noen husket henne kanskje fra Celtic Connections i 2019. Men selv om mange nok kom for å se Dallahan som var kveldens headliner, virket det som at publikum var enige om at Alapnes og bandet burde få fast plass på festivalen.

TIL USA FOR FØRSTE GANG: Julie Alapnes på Celtic Connections-konserten i Saint Luke’s i Glasgow sist lørdag. Hun og bandet er valgt ut blant tusenvis av søkere til å spille på Folk Alliance International i Kansas City i februar. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

– Jeg kan nesten ikke beskrive hvordan det var å bli plukket ut til Showcase Scotland. Den anerkjennelsen man får fra det norske miljøet og muligheten man får til å vise seg frem for så mange, og så viktige delegater, er utrolig stort!

Julie og bandet, som består av Petter Carlsen, Halvard Rundberg og Aleksander Kostopoulos, har også blitt valgt ut blant tusenvis av søkere til å spille på Folk Alliance International i Kansas City i slutten av februar.

– Det var også spesielt, siden det er veldig få norske som spiller der. Vi satser på å finne festivaler som vil booke oss og komme i kontakt med folk som kan hjelpe oss videre ut i verden, for vi vet at musikken vår egner seg der.

BACKSTAGE: Julie Alapnes på en ganske typisk backstage rett etter konserten i St. Luke’s på østkanten i Glasgow. Kanskje ikke så typisk med Chesterfield-møblement på backstage. Den tidligere kirken er nå en prisvinnende musikk- og kulturarena. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Alapnes forteller at hun i perioder har spilt mye utenlands, først og fremst i Europa. Men det har også dukket opp spennende jobber som i operahuset i Kairo, og festivaljobb på Sri Lanka. Nå håper hun det blir mer av det.

Showcasene på Folk Alliance International i Kansas City blir hennes debut i USA.

– Vi ble veldig overrasket da vi fikk beskjed om at vi ble akseptert. Men fikk tommel opp fra Music Norway og min agent Inger Bråten til å dra, om vi kunne ta oss råd til det. For det koster jo en del.

– Hvor mye?

– Påmeldingsavgiften koster 10.000 kroner. I tillegg kommer overnatting og reise. Hvis jeg ikke skal overdrive er nok budsjettet for oss på fire personer ca 100.000-120.000 kroner, estimerer Alapnes, og legger til at det blir ekstra dyrt å reise til USA når man er basert i Tromsø og Alta.

– Men vi endte opp med å betale flybillettene med eurobonuspoeng. Vi hadde faktisk så mange poeng at vi kunne kjøpe billetter til alle fire. Så det hjalp veldig.

– Hvordan forbereder man seg?

– Vi har et par kontakter i USA som setter opp møter og har kommet med gode tips om hvem vi burde snakke med, og så har vi fått til noen private showcaser på private hotellrom. Så jeg tror vi får maks ut av de tre dagene vi har der.

JULIE ALAPNES OG BANDET: Alapnes har med seg Petter Carlsen på barytongitar og vokal, Halvard Rundberg på trøorgel og gitarer, og Aleksander Kostopoulos på trommer. Her fra konserten på St. Luke’s i Glasgow. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

Julie Alapnes er også med i Music Norway og FolkOrgs andre runde av eksportprogrammet EX.TRA.

– Det har vært kjempespennende å få en så nøye innføring i bransjen, og ikke minst hva som kreves for å klare å komme seg utenlands. Vi har vært på Nordic Folk Alliance, Folkelarm og Womex sammen, og jeg har knyttet mange nye kontakter.

– Du har vært artist i mange år, så var det noe nytt å lære?

– Absolutt! Nå skjønner jeg mer hvor viktig det er å ha sakene på plass. Fra kontrakter til publishing. Og helt konkrete ting som EPK (Electronic Press Kit, journ. anm.). Vi har fått tips om hvordan forholde seg til agenter og delegater på bransjetreff. Mye er jo basic kunnskap, men det var fint å få en gjennomgang. Man føler seg veldig klar for det som skulle komme nå. Ikke minst er det en veldig god følelse å vite at man har så mange i ryggen, med det nettverket man har fått.

– Jeg følte meg litt alene, det burde jo ha vært flere damer.

Det ettårige programmet ble arrangert i to runder. I tillegg til Alapnes deltok Almir & Daniel, Aurom, Eriksson/Myhr/Malström, Helene Bøksle, Johanna-Adele Jüssi, Rakkarpakk og Sinikka Langeland i den seneste utgaven.

I 2022 deltok Inger Hannisdal, Kajsa Balto, Ingrid Jasmin, OZAS, Sarah-Jane Summers, Selma French, Solo Diarra, Synnøve Brøndbo Plassen og Ævestaden.

Music Norway bekrefter overfor Ballade at det ikke vil bli en tredje runde.

BONUSPOENG: Julie Alapnes og bandet fikk alle fire flybillettene til USA med eurobonuspoeng, noe som gjorde reise og opphold under det store folkemusikktreffet i Kansas økonomisk mulig. Her fra konserten i St. Luke’s sist lørdag. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)

De som fikk sitt første møte med Julie Alapnes i Skottland denne helga har kanskje hørt musikken hennes tidligere, uten å vite om det.

I 2018 spilte hun på Nordsjøfestivalen i Farsund, og i publikum satt et av medlemmene i den skotske felekvartetten RANT.

– En uke senere fikk jeg en melding om at det var en låt de likte så godt og om de fikk lov til å spille den inn. Og det var før jeg selv hadde rukket å gi den ut.

I 2019 kom «Arnt Ivar’s Polska» ut på RANTs album The Portage. Og låta, som Alapnes skrev til sin far, ble med på hennes egen plate, Helleristning, i 2022.

I fjor var hun Spellemann-nominert med albumet, som eneste kvinnelige artist i kategorien folke- og tradisjonsmusikk.

– Jeg følte meg litt alene, det burde jo ha vært flere damer. Men så kan det jo være tilfeldigheter som gjør at det ble som det ble.

– Var det noen du savnet spesielt?

– Benedicte Maurseth. Hun burde jo ha vært nominert. Jeg var helt sjokkert over at hun ikke var det, faktisk.

– Hva om det er like få kvinner som blir nominert i år, hva gjør vi da?

– Nei, hva skal vi gjøre, sier Alapnes og flirer.
– Gå i fakkeltog?

HØR OGSÅ «Spelemenn og små, fine jenter» – debatt om kjønn og språk i folkemusikken, Ballade radio 

ÅRETS FOLKEMUSIKER: Men ikke nominert til Spellemann i fjor. Benedicte Maurseth ble imidlertid kåret til Årets folkemusiker under Folkelarm i november 2o23. (Foto: Anders Lillebo)

Til høsten kommer Julie Alapnes med ny plate. En av låtene er tilegnet barna i Gaza. Alapnes har lenge engasjert seg for palestinernes sak.

– Jeg har vært i kontakt med noen av musikerne jeg har samarbeidet med på Vestbredden. De sier at de har det tungt. Så jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for dem.

Alapnes er tydelig frustrert over at det er så lite man får gjort.

– Men jeg har i hvert fall laget en låt. Hva skal man gjøre liksom? Vi burde ha spilt inn noe sammen, men det er jo ikke så lett nå.

For 13 år siden ble hun, sammen med palestinske, egyptiske og norske musikere, tildelt en pris fra UNESCO med tittelen: «Young Artist for Intercultural Dialogue between Arab and Western Worlds», for et samarbeid i forbindelse med Førdefestivalens internasjonale talentprosjekt.

– Prisen har betydd mye for meg. Men hvordan skal man forholde seg til den nå? Det er kanskje ikke alltid kultur kan gjøre den store forskjellen? Tenk om den hadde det?

Låta er en improvisasjon, en god natt-sang til trøst for alle barna som lider.

– Jeg skulle ønske alle barn kunne ha et trygt rom, hvor de kan få en god natt-sang og sove trygt.

– Ragnar Olsen, som jeg har spilt en del med, har lært meg mye. Så dette er noe jeg har hatt en sterk mening om i mange år. Og under samarbeidet på Førdefestivalen ble det enda sterkere. Vi må kreve våpenhvile, at okkupasjonen opphører og at tostatsløsningen kommer på plass. Rett og slett bare få en slutt på det som skjer nå!