Joik ved midnatt
INTERVJU: Ved midnatt fredag kan Telemarkfestivalen by på midnattskonsert på Kvennøya, Bø Museum ved Oterholt. Det er Lars-Ánte Kuhmunen og hans band som kommer til å lede publikum over i en ny dag, akkompagnert av joik i et modernisert lydbilde. – Jeg kjenner på meg at konserten blir mer poetisk – med tid til ettertanke og alt. Det handler om følelser, og gjennom følelser kan man kommunisere et budskap selv om man ikke forstår språket, sier Kuhmunen til Ballade.
Av Carl Kristian Johansen
Lars-Ánte Kuhmunen kommer fra Kiruna i Norrbotten, Sverige, og jobber med reindrift ved siden av sin karriere som musiker. I 2006 vant Kuhmunen pris på Folkelarm for sitt debutalbum «Birrasis», kategorien var beste nyskapende og eksperimentelle album. «Biarris» ble sluppet på det norske selskapet Idut.
Kuhmunen forteller til Ballade hva albumet handler om.
— Jeg joiker det som er omkring meg. Jeg jobber med reinsdyr, og det handler om følelsen av å være blant reinsdyr og jobbe med dem, sier Kuhmunen til Ballade.
— Det å jobbe med reinsdyr rommer en veldig stor verden. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det på en mer spesifikk måte. Det handler om følelser knyttet til dette på en mer generell basis, fortsetter Kuhmunen.
Kuhmunens joik er i seg selv framført på en kjent og relativt tradisjonell måte, men den er plassert i et lydbilde som gjør at musikken kan relateres til andre moderne uttrykk forankret i joik, som blant annet Adjagas, Wimme Saari/Rinneradio, og ikke minst Mari Boine.
Det handler om et sterkt og repetetivt rytmisk fundament, gjerne elektronisk, som foruten Kuhmunenes joik er ornamentert med gitar, perkusjon, synth og bass.
Kuhmunen skiller seg ut fra de andre artistene ved sin mer kontemplative neddempede joik. I lydbildet finnes det ingen overdrivelser fra noen av elementene. Det høres naturlig og sømløst ut.
— I dag bruker vi helikopter, snøscootere og motorsykler når vi jobber med reinsdyra. Joiken må også følge i samfunnets takt. Joiken må leve i tiden, sier Kuhmunen om bruken av elektroniske elementer i musikken.
En jævla joik
Ledige stillinger
I forbindelse med innspillingen av «Biarris» ble Kuhmunen fulgt av et TV-team fra Sveriges Television. Det ble til dokumentarfilmen «En jævla joik». I den filmen forteller Kuhmunen om sine opplevelser av rasisme og fordommer mot samer og reindrift.
— Det er klart at dette lever enda, men jeg tror at det kanskje er i ferd med å bli bedre, sier Kuhmunen.
Hvordan har du opplevd dette selv?
— Kanskje mest da jeg var yngre og folk ble fulle og kanskje sa ting de ikke mente. Men jeg vet at det prates om det selv om det ikke er noen som sier det direkte til deg. Jeg vet at det fremdeles finnes.
— Det kommer vel mest av at man mener at reindriften er i veien for andre næringer. Det kreves veldig mye land å drive med reinsdyr i Sapmi, og det kan kollidere med turisme som er på samme sted, sier Kuhmunen.
— Det finnes ikke kommunikasjon mellom reinnæringen og turistnæringen for eksempel, fortsetter han.
Er dette noe du joiker om?
— Ja. Og jernvegen vi har her gir store sår i sjelen og på reinsdyr. Den går på tvers over Sapmi og frakter jernmalm fra Kiruna til Narvik. Det betyr mye at den kjører tvers over reinområdene, svarer han.
Poetisk ved midnatt
Natt til lørdag spiller Kuhmunen med band ved Kvennøya, Bø Munseum, under Telemarkfestivalen. Hva kan publikum vente seg der Kuhmunen?
— Det er veldig vanskelig å vite. Jeg er forkjølt. Røsten er veldig dårlig og nesen er tett, ler Kuhmunen.
— I tillegg har perkusjonisten brukket et ribben og kan ikke bli med. Men vi gjennomfører uten han, de andre i bandet kan ta hånd om perkusjonen. Joiken er aldri eksakt likedan – og på den måten kjennes det veldig naturlig at det ikke blir aldeles likt som forrige gang, selv om dette blir en nødløsning på en måte.
— Utover det kjenner jeg på meg at konserten blir mer poetisk – med tid til ettertanke og alt. Det handler om følelser, og gjennom følelser kan man kommunisere et budskap selv om man ikke forstår språket, sier Kuhmunen.
I Lars-Ánte Kuhmunen Band spiller Johan Sara jr., gitar, Max Zakrisson, synth/slagverk, Thor-Henrik Buljo, bass, slagverk. Perkusjonist Mattias Päjäärvi blir ikke med til Bø og Telemarkfestivalen. Lars-Ante Kuhmunen spiller også på Kalottspel i Målselv og Varangerfestivalen i Vadsø, henholdvis 9. og 11. august.
