Jon Anders Halvorsen/ tore Brunvoll

– En egensindig, spennende duo

Duoen Tore Bruvoll (gitar) og Jon Anders Halvorsen (kveding) har nylig kommet hjem fra en vellykket miniturné i Nordtyskland, der de fekk gode anmeldelser i flere aviser. Ballade har nedenfor gleden av å videreformidle en av disse, oversatt til norsk av André Hesel.

Kalender

Västanå Sessions

02/08/2024 Kl. 18:00

Hopalong AKA i bakgården på Folk

03/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Féile Oslo 2024 åpningskonsert

15/08/2024 Kl. 19:00

Oslo

Oversatt av André Hesel

Jon Anders Halvorsen og Tore Bruvoll var oppdagelsen blant nykommerne ved fjordårets «Folksfest» i Mölln i Schleswig-Holstein. Med sine forfriskende nesten «ungdommelige» interpretasjoner av til dels eldgamle skandinaviske folkesanger, har de to nå også klart å fortrylle et lite bremer-publikum under åpningen av «Volksfrühling» i «Bürgerhaus Weserterassen».

Sangeren Jon Anders Halvorsen er en facsinerende opplevelse. Den 34 år gamle legen med den klare og lyse tenoren ble kåret til Norges beste folkemusikksanger i fjor. Halvorsen, som også spiller munnharpe, har lett i arkiver og spurt gamle sangere og klart å grave frem tallrike salmer, danselåter, bånsuller, kjærlighetsviser og middelalderballader. I de siste to årene blir de opprinnelige solostykkene akkompagnert av den 24 år gamle gitaristen Tore Bruvoll.

Et fascinerende prosjekt, hvor mange av låtene bygger på den religiøse sangtradisjonen fra hjemmefylket Telemark hvor sangene er preget av regionalt mangfold, uvanlige rytmer og tildels utempererte melodier. Musikken virker vemodig, men ikke fremmed og er preget av melankoli og fortryllende, mystiske mellomtoner.

Halvorsens forførende sang, som til tider kan minne om den unge Angelo Branduardi, trekker oss som en magnet inn i de triste, morbide, komiske og tvetydige historiene og eventyrene som alle nesten uten unntak forteller om ulykkelige jomfruer. Bruvoll som tydeligvis har sin bakgrunn fra jazzen, akkompagnerer sparsommelig og poengtert, men kun ved første blikk tilbakeholdent. Særlig i de lengere soloene og forspillene forbløffer han med en bred palett av samtidsmusikk et eller annet sted mellom folk, jazz, blues og tildels lange rockete utsvevelser med en fet porsjon hall og en gitarsynthesizer som lar strengene klinge som strykeinstrumenter. En egensindig, spennende duo.

Konsertanmeldelsen var originalt trykket på tysk i avisen Weser Kurier den 20.02.2003.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.