Ballade skrev lørdag kveld om at årets Harpa-pris gikk til norske Jørund Fluge Samuelsen. Her er intervjuet Ballades utsendte gjorde med prisvinneren samme kveld.
Tekst: Aksel Gøytil Bødtker. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen
– Du vet den scenen i “City Lights”, hvor Charlie Chaplin kastes inn i bokseringen, og han vet ikke reglene i spillet, så han må bare dukke, sånn føler jeg det, fortsetter han og viser til at han er ny i gamet når det kommer til filmkomposisjon.
Samuelsen får årets Harpa-pris for sin komposisjon til filmen «Alle hater Johan». Prisen deles ut i sammenheng med Nordic Film Music Days, som avholdes denne helgen i samarbeid mellom de nordiske landenes komponistforeninger.
– Jeg er utrolig ydmyk til de som har plukka ut min musikk som representant for Norge, og det er også komponister jeg har veldig respekt for, forteller han. De siste 24 timene har Samuelsen tilbragt i Berlin sammen med flere komponistkolleger, blant annet de andre landenes nominerte til prisen.
En overrasket og takknemlig Jørund Fluge Samuelsen holdt sin takketale under seremonien på Nordische Botschaften, de nordiske ambassadene i Berlin, lørdag kveld. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Det er så mange interessante folk her, og de kunne alle skrevet musikk til filmen, og det ville blitt 50 helt forskjellige versjoner, sier han entusiastisk.
– De kommuniserer med rifler og sprengstoff når ting blir for vanskelig.
Filmen “Alle hater Johan” er en blanding av en komedie og et drama som regissør Hallvar Witzø har spilt inn på den værbitte øya Titran i Trøndelag. Juryen trekker fram Samuelsens kløkt, og berømmer ham blant annet for instrumentbruk. Samuelsen forteller oss at han har fått hjelp av flere dyktige folkemusikere for å skape lydbildet.
– Jeg har prøvd å bruke disse egenskapene som folkemusikerne har i en musikk som passer, etter manges mening, inn i dette landskapet, og det sosiokulturelle klimaet som filmen utspiller seg i, sier han.
– Jeg syns det er et veldig deilig instrument, for det puster, og du kan legge inn en akkord, også kan den gro ut av ingenting, også kan den decrescendere og decrescendere på nytt
– Jeg vet at hvis jeg får Erlend Viken i studio for å spille fele, så får jeg ikke bare de notene jeg skrev ned på arket, men jeg får også hans intonasjon, hans bueteknikk og hans vibrato – og av og til mikrotonalitet.
– Hva mener du med mikrotonalitet?
– Han er jo folkemusiker, så om du skriver en kvart så er det ikke sikkert at den kvarten han spiller er den samme kvarten som et symfoniorkester ville spilt. Det er sikkert mange som syns det er helt skrekkelig, sier Samuelsen, men spøker med at han ikke kunne “autotuna” Erlend Vikens felespill: – det hadde bare blitt horror, ler han.
Christine Hals (til høyre – hun er selv film- og spillkomponist, og har blant annet skrevet musikken til storfilmen «Kampen om Narvik») og Silke Lange fremførte et utvalg av Fluge Samuelsens komposisjoner fra filmen “Alle hater Johan”. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Manuset til filmen er skrevet av Erlend Loe, og vi følger hovedkarakteren, Johan, gjennom store deler av livet hans. Det er nok mye som hadde vært lettere dersom Johan og de andre karakterene i filmen klarte å kommunisere bedre med hverandre.
– De kommuniserer med rifler og sprengstoff når ting blir for vanskelig, sier Samuelsen. At karakterene ofte er fåmælte har han lekt seg med i komponeringen.
– Altså, hovedkarakteren Johan er jo en kompleks fyr, med et litt primitivt uttrykk. Det finnes jo egentlig ikke primitive karakterer, verken i det virkelige liv eller i filmen, men hans primitivitet og kompleksitet måtte jeg prøve å fortelle med for eksempel rytmikk, og det høres banalt ut, men da bruker jeg for eksempel en oddetalls rytmikk, en 7/8-dels takt, for det stanger litt, og likevel svinger det litt, forklarer han til Ballade.
Fjorårets Harpa-vinner, finske Sanna Salmenkallio, avslørte at årets pris gikk til Norge og Jørund Fluge Samuelsen for musikken til «Alle hater Johan». (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Også er det dette mannskoret som ikke synger ord, men bare har gutturale grynt eller roper «JA», hvor jeg prøver å uttrykke hans indre dialog ved hjelp av ikke-språk, fortsetter han.
Andre instrumenter vi finner er Samuelsens egne instrument, munnspill og bassmunnspill. Han har også brukt mye slagverk, som et filmatisk og ekspressivt instrument. Særlig trekker han frem Birger Mistereggen som har spilt slåttetromme, en stembar tromme fra folkemusikken. Mistereggen har også bidratt med munnharpe.
Jørund Fluge Samuelsen har også en spesiell forkjærlighet for trøorgel i komponeringen sin, som også har funnet veien inn i filmen:
– Jeg syns det er et veldig deilig instrument, for det puster, og du kan legge inn en akkord, også kan den gro ut av ingenting, også kan den decrescendere og decrescendere på nytt, forteller han.
Vi får også fele, mandola og kontrabass. Han har valgt instrumenter som han tror vi kunne funnet på Titran tilbake i tid, forklarer han.
– Det var kanskje ingen el-bassist, eller en tubaist, men en kontrabassist var det nok. Jeg prøvde å finne et instrumentarium som kunne høre hjemme på denne øya.
Hallvar Witzø og Samuelsen har jobbet sammen flere ganger tidligere og kjenner hverandre godt. Derfor ble Samuelsen involvert allerede for fire år siden. Dette ga mulighet til å utarbeide noen ideer i forkant. Enkelte scener har det også vært mulig å klippe etter musikken han allerede hadde, og han nevner at dialogen med klipper, Trude Lirhus, har vært god.
Jørund Fluge Samuelsen med Harpa-prisen. Statuetten er designet av den islandske kunstneren Ragnar Kjartansson. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Vi møtte Samuelsen midt under festivalprogrammet, og han kunne fortelle om flere gode samtaler han hadde hatt, både under kaffepausene og i programmet.
Det er fort gjort å tenke at når det er barn så trenger man ikke noe budsjett, og det er jo nitrist.
– I den debattsamtalen etterpå («Filmmusic for Children», red. mrk.) skal det være med en som har forska på hjernen, og hvordan hjernen reagerer på lydkvalitet. Og det er fort gjort å tenke at når det er barn så trenger man ikke noe budsjett, og det er jo nitrist, sier han.
Samuelsen sitter selv i panelet for dette seminaret, og han forteller at da han jobbet med musikk til blant annet barneteater på Bøler eller til Asgeir “Sjefen over alle sjefer” Borgemoen for NRK, gjorde han det alltid 110 prosent.
– Man må eksponere dem for mye forskjellig, og man må eksponere dem for kvalitativ lyd. Og det er jo gjort en del forskning på, om barn og andre utrente ører hører forskjell på en MIDI-fele og en ekte fele. Selv om de ikke kan si hva som er hva, sier de at de liker den ekte best. Sånn er jo barn veldig kvalifiserte lyttere.
Prisvinner Jørund Fluge Samuelsen snakket blant annet om filmmusikk for barn under årets Nordic Film Music Days i Berlin. – Man må eksponere barn for kvalitativ lyd, sier han. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Er det noe fra arbeidet med denne filmen som du vil jobbe videre med?
– Jeg har absolutt tenkt at det å lage filmmusikk passer meg og mitt lynne veldig bra, og at jeg kanskje kan utvikle noen evner i det å interagere med bilder, sier Samuelsen. Det å skape et lydbilde og en instrumental verden som passer en karakter syns jeg er veldig interessant, avslutter han.
Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
