Maud: Kontroll på karrieren

Da Kristine Hoff  lette etter potensielle artistnavn på verdenskartet, falt hun helt for Maud, lånt fra Dronning Maud Land.

Hun har holdt på med prosjektet siden 2013 i ulike konstellasjoner, som duo og med band. Nå er det bare Kristine; hun skriver og produserer alt selv, men har band i ryggen når hun opptrer live.

I november gjorde de en Nord-Norgesturné med stopp i Leknes, Borkenes, Vadsø og Alta, før de dro sørover og rundet av konsertåret som support for Bel Canto på Rockefeller i Oslo.

Etter godt over ti år med prosjektet Maud, og både bachelor og master i elektronisk musikk, begynner karrieren til Kristine Hoff å få bein å gå på. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen/Berlinkontoret)

– Skikkelig kick
Hoff kjenner Bel Cantos Anneli Drecker fra studiene ved Universitetet i Agder, hvor hun har tatt både master og bachelor i elektronisk musikk. Der hadde hun Drecker som lærer en kort periode.

I dag er de kolleger på Høyskolen Kristiana, hvor begge er ansatt ved Institutt for musikk ved siden av sine respektive artistkarrierer.

– Hvordan var det å spille support for Bel Canto?

– Det var utrolig stas å varme opp for dem, og det var veldig positivt å se at så mange hadde møtt opp allerede da jeg spilte. Jeg tror det var nesten 800 stykker der, så det var skikkelig kick. Jeg tror og håper jeg kanskje fikk noen nye fans etter supportjobben.

Master i elektronisk musikk
Mauds debutsingel kom i 2020, og ble fulgt opp av et selvtitulert album i 2021. I år kom andrealbumet The Love That Remains.

Nå skriver hun på det som kanskje blir det neste albumet, eller en eller flere EP’er.

Hun har også begynt å skrive og produsere mer for andre. Tidligere i år signerte hun en forlagsavtale med Warner Chappell.

– Jeg har flere samarbeid på gang, blant annet med noen artister i København og en del norske artister. Jeg har også vært på mange låtskrivercamper.

– Det å skrive og produsere for andre er et slags overskuddsprosjekt akkurat nå, ettersom jeg kombinerer det med en del andre jobber og roller, forteller Kristine Hoff. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen/Berlinkontoret)

Hoff forteller at hun føler på et visst ansvar for å bruke sin kompetanse som produsent og låtskriver også utenfor sitt eget prosjekt, slik at det kan gagne andre.

LES OGSÅ: Låtskrivere vil stoppe ufortjente krediteringer

– Jeg ønsker å være synlig, ikke bare som artist, men også som produsent slik at det kanskje på sikt er mulig å generere mer inntekt av det, og i perioder fokusere mer på det enn å være artist selv.

– Hvordan har det å studere elektronisk musikk ved UiA i Kristiansand hjulpet deg som artist?

– Utdannelsen var definitivt med på å gi meg kompetansen til at jeg kunne produsere og mikse musikken min selv, og over tid bygge opp en trygghet som gjorde at jeg kunne stole på at jeg var god nok til å gjøre de tingene også for andre.

På UiA hadde de blant annet fag i musikkproduksjon, studioinnspilling, sounddesign, komponering og samspill.

–Det var noen veldig fine år der jeg fikk god tid til å fokusere på mitt eget prosjekt, og eksperimentere og dykke ned i min egen musikk. Jeg hadde blant annet professor og komponist Jan Bang som mentor, og minnes mange veldig fine timer med ham.

Fikk stort stipend
I fjor mottok Kristine Hoff Arctic Talent, Nord-Norges største musikkstipend, som deles ut av Vår Energi og Varangerfestivalen.

– Jeg trodde de spøkte da de ringte og sa at jeg hadde fått stipendet. Det er ingen nominasjoner, juryen annonserer bare den de har valgt, så det var en overraskelse, forteller hun.

I en pressemelding begrunnet Andreas Wulff, kommunikasjonsdirektør i Vår Energi, tildelingen av stipendet slik:

«Maud er et stort talent på flere måter. Hun står selv som produsent, komponist og vokalist og skaper elektronisk pop på svært høyt nivå. Maud har utvilsomt stort potensiale for å nå ut til et større publikum. Det er inspirerende å finne unge musikalske talenter med så tydelig profil, retning og ambisjon. Artister som henne er med på å utvikle nordnorsk musikkliv – selve kjernen i Arctic Talent.»

Ufrivillig team-løs
De 400 000 kronene hun fikk betød at Maud kunne dra på Europaturné i fjor uten å gå i minus. Hun brukte også en del av stipendet til å finansiere albumutgivelsen som var ute tidligere i år. Stipendet kom også godt med, ettersom hun i dag styrer alle sidene ved karrieren selv.

– Jeg har ikke et team rundt meg. Ikke booking, ikke label, ikke management, og det er egentlig ikke et eget valg. Jeg kunne godt ha tenkt meg å delegert bort enkelte oppgaver, fordi det tidvis kan bli utrolig mye arbeid.

– Samtidig liker jeg også å ha den kontrollen over hele prosjektet, og det gjør at jeg sitter på mye forskjellig kompetanse nettopp fordi jeg gjør alt selv. Jeg føler jeg kan styre karrieren min i akkurat den retningen jeg selv ønsker.

LES OGSÅ: En motreaksjon til festivaler som blir likere og likere

Hun synes det er vanskelig å forstå hva som skal til for at et norsk bookingbyrå tar inn en artist som MAUD.

– Jeg har spilt på en del bransjefestivaler i Norge og i utlandet, og føler at jeg har eksponert meg ganske mye for bransjeaktører, men så langt har jeg ikke opplevd særlig interesse i norsk sammenheng.

Derimot har Hoff opplevd større interesse i land som for eksempel England, der hun tidligere har samarbeidet med et plateselskap, i tillegg til flere PR-byråer i England og Frankrike.

– Men du har vært i kontakt med norske bookingbyråer?

– Ja, og det har vært enkelte som har vist interesse, men det har ikke ført til noe konkret. Man hører jo også historier om små artister som havner nederst i bunken, når byråene kun prioriterer de største navnene de har.

Hoff forteller at noe av det som er problematisk ved å ikke være representert av noen, er vanskene med å få festivaljobber.

LES OGSÅ: De unge mennesker og de gamle mennesker midt i festivalsommeren 2023

– Jeg skulle ønske at de store, kommersielle festivalene turte ta større sjanser når det gjelder de mer alternative, eksperimentelle artistene, siden de uansett selger ut fordi de har store headlinere.

Hun mener at festivalene må våge å satse på mindre acts der det er potensiale, selv om de ikke nødvendigvis selger ut venues med stor kapasitet. I samme åndedrag skryter hun av Øyafestivalen.

– De gjør mye riktig i sin programmering, men jeg skulle ønske flere hang seg på samme type profil.

KOSTER Å STÅ ALENE: Selv om Hoff har full kontroll over artistprosjektet, er det utfordrende å nå frem til store bransjeaktører all den tid hun ikke er representert av agent-, manager- og bookingbyråer. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen/Berlinkontoret)

Pappa med i Stormen
– Når byråene ser en annen vei, hva skal man gjøre for å bli lagt merke til?

– Jeg tenker at det er viktig å markere seg i ulike settinger. Det kan handle om skrive-sessions med andre artister eller det kan være å spille support for Bel Canto.

Nylig spilte hun i Bodø med faren sin, jazzmusiker Jan Gunnar Hoff, i anledning Stormen Konserthus’ 10-årsjubileum.

– Da ble jeg eksponert for et annet og ganske voksent publikum, forteller Hoff.

Hun forteller at hun har hatt mange samtaler om bransjen med faren, og at det er godt å ha en som han å sparre med.

– Han har alltid sagt at det er en krevende bransje, med tøff konkurranse og at jeg må forberede meg på det.

LES OGSÅ: Tre kvinner som inntar musikkprodusentrollen

Da Kristine Hoff var ferdig på musikklinja i Bodø i 2011 vurderte hun å studere klassisk piano, men husker at faren var litt skeptisk.

– Jeg skjønte fort at det å satse som klassisk pianist hadde vært ekstremt krevende.

Opptredenen i Stormen Konserthus var ekstra spesiell, ikke bare fordi det var jubileum, men fordi var den første offisielle for far og datter.

– Jeg tror det har vært noe jeg har vært redd for eller prøvd å unngå, siden det blir så nært. Men det var en veldig fin opplevelse og vi har snakket om at vi må gjøre det igjen, forteller hun.

– Så nå støtter han deg i valget om å satse på musikk?

– Ja, absolutt. Hundre prosent.