Erlend Bilsbak er musiker og kulturarbeider og undersøkte nisjesjangres muligheter for å nå igjennom hos Kulturrådet (Foto: privat)

– Nedvurdering av elektronisk musikk fortsatt utbredt

Elektronisk musikk vurderes ofte «ut», men bør kunne vurderes på sine egne premisser. Kulturrådet kunne nok vært mer opptatt av å opprette dialog med aktørene i feltet. Det skriver Erlend Bilsbak i denne kronikken etter debatten om statsstøtte til klubbkvelder.

Kalender

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

05/08/2021 Kl. 19.00

Oslo

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

08/08/2021 Kl. 19.00

Oslo

Regimentets Datter av Gaetano Donizetti

11/08/2021 Kl. 19.30

Viken

Sonia Loinsworth i Tomba Emmanuelle

19/08/2021 Kl. 18.00

Oslo

Av Erlend Bilsbak, elektronisk musiker og kulturarbeider

 
– Jeg fikk 60-tallet rett i innboksen fra Kulturrådet nå. Avslaget fremstår som en videreføring av institusjonell nedvurdering av klubbkulturen og de som har eierskap i den, og da tenker jeg ikke bare på Kulturrådet.
Dette sa DJ, klubbarrangør for Sunkissed og innehaver av Osloklubben Jæger Ola Smith-Simonsen til Ballade etter Kulturrådets avslag på søknad til kompensasjonsordningen for arrangører. Et avslag som senere ble omgjort.

Jeg tror en nedvurdering av klubbkultur og elektronisk musikk fortsatt dessverre er utbredt. Men for å bare ta dette først, jeg mener Kulturrådet generelt gjør en fantastisk jobb, og er en drivkraft i norsk kulturliv og bidrar, som direktør Kristin Danielsen sier i Rådets egen podscast, til at kunstnere kan ta kunstneriske risikoer, noe som bidrar til innovasjon i kulturfeltet som hele samfunnet nyter godt av.

Det betyr imidlertid ikke at Rådet er fritatt for kritikk og ikke har rom for forbedringer.

Smith-Simonsen kommer i nevnte intervju inn på hva han tror kan være årsaken til at elektroniske musikere i liten grad søker støtte, hvor han blant annet trekker frem en manglende dialog mellom Rådet og det elektroniske musikkfeltet. Jeg tror han har rett i det, men jeg tror det er flere grunner til få søknader til Rådet fra det elektroniske musikkfeltet.

Dansegulv fra da DJen Richie Hawtin spilte på klubben Jæger (Foto: Sara Ramsøe)

I 2017 skrev jeg med to andre studenter en bacheloroppgave ved navn Undergrunnsmusikkens plass i Kulturrådets tildelinger. Her undersøkte vi det vi anså som de «klassiske» undergrunnssjangerne innen musikk; punk/metall, hiphop/urban og elektronisk musikk. Vi så blant annet på tildelingslister for søknadsordninger aktuelle for band og musikere og blant disse tre kom punk/metall best ut, etterfulgt av hiphop og til sist elektronisk musikk. Ser man på parallellene mellom musikkhistorisk utvikling og Kulturrådets utvikling gir dette mening. Både rocken og hiphop har etterhvert blitt mer stuereine, men var ikke umiddelbart representert i Kulturrådets tildelinger da de gjorde sin entré på musikkscenen. De måtte hevde sin rett og bevise sin kunstneriske egenverdi.

I oppgaven så vi også på sammenhengen mellom musikkakademisk bakgrunn og det å søke eller ha søkt støtte fra Kulturrådet, og her så vi også en positiv korrelasjon. Her kan man også se en sammenheng med fremveksten av utdanninger som omfatter rock og hiphop.

Jeg tror dette påvirker unge musikere på to måter. For det første er gradsstudier i musikk profesjonsstudier, og endel av dette er å ikke bare lære å bli profesjonell musiker, men også det å se på seg selv som profesjonell. Profesjonalitet er noe som i de fleste musikkstøtteordningene til kulturrådet er et krav. Man tilegner seg også kanskje et språk for å snakke om og analysere sin egen musikk og sette denne i et musikkhistorisk perspektiv, noe som nok heller ikke skader når man skal argumentere for hvorfor ens egen prosjektide fortjener støtte. Flere og flere musikkutdanninger har også næringsaspektet representert i sine utdanningsløp, slik at man også sosialiseres inn i holdninger om at å søke støtte er noe man gjør.

Det andre er aspektet ved musikkakademisk utdannelse har med innenforskap og utenforskap å gjøre. Dette er et aspekt som er kanskje spesielt viktig for den elektroniske musikken som på mange måter har vært sett på som en hedonistisk «utenfor-kultur» ikke helt ulikt hippiebevegelsen.

Dette bildet tror jeg fortsatt er del av samfunnets syn på elektronisk musikk og skygger for det utrolige mangfoldet man finner innenfor elektronisk musikk. Fremveksten og populariteten til såkalt EDM kan kanskje være bra for rekrutteringen til det elektroniske musikkfeltet, men kan nok også ha bidratt til å sementere bildet av elektronisk musikk som en slags underholdning/(for)brukskunst. Dette bildet er ikke utelukkende feil, men det gjenspeiler ikke hele virkeligheten.

I elektronisk musikk finner man ambient, noise, plunderphonics, jungle, drum’n’bass, house, psytrance, techno, electro, dubstep, speedcore, trip hop, vaporwave og en rekke andre mer eller mindre tilgjengelig og mer eller mindre obskure sjangre. Jeg tror imidlertid det kan være vanskelig, også for Kulturrådet, å se dette mangfoldet all den tid bildet av elektronisk musikk i offentligheten stort sett preges av grottefester og EDM.

Ser man til den elektroniske kunstmusikken derimot er tilskuddsbildet et annet, og også søkeviljen og støttebeløpene. Dette tror jeg det er to hovedårsaker til.

Bildet av elektronisk musikk i offentligheten preges stort sett av grottefester og EDM.
– Erlend Bilsbak, musiker

Den elektroniske kunstmusikken har røtter i den klassiske musikken og samtidsmusikken og den klassiske musikken og samtidsmusikkens har vært representert i Rådets tilskuddslister nesten fra starten av. Den har med andre ord en etablert kunstnerisk egenverdi, ”by association”.

Den elektroniske kunstmusikken har også sterke bånd til akademia og utøverne og skaperne har derav gjennom sine utdanningsløp en etablert profesjonalitet. Har man sin utdanning fra Youtube tutorials har jeg vanskelig for å tro at man stiller like sterkt i konkurransen om midler selv om det musikalske kanskje er av tilsvarende kvalitet.
Nå er det ikke sånn at elektronisk musikk aldri får støtte heller, men etter min personlige erfaring så er det lettere å få gjennomslag om man kan koble prosjektet til en allerede «etablert» kunstform eller sjangerretning, eller med «live» musikere, det vil si instrumentaliser på tradisjonelle instrumenter. Altså at man tillegger prosjektet en økt kunstnerisk verdi gjennom sin assosiasjon med en annen kunstretning eller sjanger. 

Selvfølgelig er det ikke noe galt med samarbeid på tvers av kunst og sjangerretninger men det bør ikke være et premiss for om man får støtte eller ikke. Elektronisk musikk bør kunne vurderes på sine egne premisser, for det det er ”by its own right”. Ikke kun gjennom assosiasjon til annen kunst.
Som sagt så tror jeg ikke dette er en bevisst strategi fra Kulturrådets side, jeg tror det handler om holdninger, og holdninger er ikke alltid bevisste.
Hvordan kan så dette løses? Ser man på andre sjangre så har innpass på Rådets tildelingslister vært et resultat av at man over tid har satt spor etter seg også utenfor smale undergrunnsmiljøer, og ikke minst at man har organisert seg og hatt sterke bransje- og interesseorganisasjoner til å kjempe for seg. Dette har både bidratt til økt selvtillit og søkervilje i miljøene og over tid tvunget frem dialog med Kulturrådet med hensyn til de ulike musikkfeltenes unike behov.

Interesseorganisasjoner kan på vegne av sitt interessefelt snakke med én stemme for mange. Opprettelsen av en interesseorganisasjon for elektronisk musikk har vært diskutert før i det elektroniske feltet, og burde kanskje vurderes igjen. Interesseorganisasjoner kan også bidra til å spre kompetanse i et felt, for eksempel om søknads-/budsjettskriving, og en positiv holdning til det å søke støtte. Et økt antall søknader fra elektroniske musikere og arrangører ville bidratt til å legge press på Rådet om å innvilge flere søknader fra det elektroniske musikkfeltet og opprette dialog rundt feltets utfordringer, behov og særegenheter.

Kulturrådet på sin side kunne nok vært mer opptatt enn de har vært til nå av å opprette en dialog med de aktørene som finnes i feltet. Hadde Rådet vist en like aktiv og åpen interesse for den elektroniske musikken som de etterhvert har vist for jazz, rock, metall, hip hop og andre sjangre tror jeg Rådet kunne fått en influx av søknader for elektroniske musikkprosjekter som kan bidra til økt profesjonalitet, innovasjon, mangfold og produksjon innen norsk elektronisk musikk.

 

Bilsbak lager elektronisk musikk under navnet Ars Dada

Les også: Klubbpioner reagerer på koronaavslag

Sunkissed vs Kulturrådet:

Klubbarrangørene i Sunkissed forfektet i Ballade.no at de som jobber for og med klubbmusikk misforstås i det offentlige. Dette skjedde samtidig som de klaget på Kulturrådets avslag om kompensasjonsstøtte ifb m koronaavlysninger. Seinere har både Morgenbladet og Klassekampen skrevet om klubbkulturens plass i norsk kulturliv, med pionerene i Sunkissed som eksempel.

I overgangen til desember 2020 innrømmet Kulturrådet at de ikke kunne garantere likebehandling i søknadsbehandlingene – opprinnelig ble søknaden deress avslått med begrunnelsen «klubbkvelder omfattes ikke av ordninga», til tross for at dette ikke står i forskiften. Det står heller ikke presisert i Kulturdepartementets presiseringer av hva som regnes som kulturarrangement, som kan motta koronastatsstøtte over kompensasjonsordninga.

 

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.
Digitale festivaler og konserter

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev