Moyka er klar med sin andre EP (Foto: Hildur Agustsdottir)

Når et brudd blir til energiske sanger

– Hva er musikk uten fellesskapet? Moyka skreiv seg ut av et brudd. Så stengte Europa. Spillejobber på alt fra regnbuedager til kredible Berghain falt.

Kalender

Opera Soirée

14/08/2020 Kl. 19.30

Viken

Iskald Sound + Akuvi + Eben Jr.

15/08/2020 Kl. 19:00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

– Hva er musikk hvis den ikke kan danses til, lyttes til i fellesskap? Monika Engeseth, 23, fra Hallingdal hadde planlagt veldig mye som skulle skje våren 2020.

Musikk er kanskje det viktigste i livet, mener Moyka, som hun kaller seg som artist. Da sangene hennes var klare for verden, la lockdownen et lokk på alt. Dansen. Promoen for hennes andre EP. Ettertraktede spillejobber, i hjembygda, i Berlin. Hun lager egenprodusert pop i et norsk landskap som kanskje starta med lyden av Röyksopp, selv om hun kanskje må belage seg på å få Sundfør og Highasakite referert rundt melodiene hun kler i kald elektronisk lyd. hva nå, Moyka?

– Jeg er ute i arboretet, det er så flott. Engeseth flytta til Bergen for å studere musikkproduksjon for fire år siden. Underveis har hun fått seg avtale med Made, managementet/plateselskapet som også jobber med artister som Aurora, Sigrid, og med flere markante unge popartister. Utenfor Bergen ligger arboretet, universitetets botaniske hager, der hun rusler mellom rosekaskader mens vi intervjuer henne. Ballade hører fuglekvitteret gjennom linja. Sola skinner. Men:
– Denne våren har vært veldig rar!

23-åringen ramser opp så forskjellige jobber som Regnbuedagene i Bergen, festspill hjemme i Nesbyen, og legendeklubben Berghains lille konsertsal, Kantine am Berghain, blant spillejobber som ble avlyst. Samtidig måtte hun og hjelperne i Made rope ut i verden om musikken som skulle komme, i digitale kanaler.
– Jeg kom hjem fra et skriveopphold i London. Så var det rett i karantene. Hun skulle også spilt på en stor britisk showcasefestival – og som følge av det kom hun også med i en rekke av filmede livepresentasjoner i Clash Magazine:
– De ville ha meg til å spille hjemme fra badet. Det var gøy, og det var for et anerkjent magasin. Ellers har det vært veldig vanskelig å gjøre promo. Men en må bare gjøre sitt beste, sier Engeseth.
– I alt jeg gjør, også det jeg sender ut i sosiale kanaler, prøver jeg å være tro mot meg selv.

Glad, stolt, gira, befridd
– Akkurat nå vet ingen helt hvordan tida framover blir, og hva vi skal gjøre. Noen av festivaljobbene har blitt flytta til neste år. Det er mye man ikke veit, sier hun.

– Men jeg er altså veldig stolt av det Eirik (Hella, medprodusent, red. anm.) og jeg har laget. Jeg ønsker det beste for låtene. Men jeg er ikke bitter for avlysningene, jeg er bitter på pandemien fordi det er kjipt å ikke kunne leve vanlig.

– Så kan du si: Hva er musikk hvis den ikke kan danses til, lyttes til i fellesskap?
Fellesskapet er så viktig, sier Moyka, de der uforklarlige følelsene som følger med musikkopplevelser, som når du danser i et rom fullt av mennesker.
– Jeg vil dele musikken med noen, jeg blir gira av de tingene der. Jeg kan være litt lei meg på dét. Men jeg er mer opptatt av livet. Om jeg er bitter på tapte muligheter for musikken min? Nei. Jeg er mer opptatt av livet, av menneskene.

Og livet, det går jo opp og ned. Alle de fem sangene som kom på EP sist fredag er Moykas måte å skrive seg ferdig med et skikkelig trist brudd.
– Først tenkte jeg: Dette er for personlig. Nært. Det er vanskelig å skrive musikk, og jeg vil være ærlig. Så kom jeg til et punkt der jeg tenkte «jeg skal slutte å nekte meg sjøl å være ærlig på også disse følelsene,» og så ble det til noen fine sanger.

I produksjonene sine bygger hun gjerne en følelse med en kontrastlyd, i tillegg til «hovedlyden».
– Det er veldig fysisk. Og så liker jeg å bruke stemme. Sample stemmen og legge den som rytmisk eller annen effekt, i lag.

Og det å slippe det vonde løs, inn i melodi, struktur, lydproduksjon og tekst? Ikke overraskende var det god terapi:
– Og så viser det seg at når andre hører dem, er jeg ikke alene! Det er flere der ute som har opplevd det samme. Jeg slapp alle disse vanskelige følelsene løs, skammen over at det ikke gikk … Jeg følte meg befridd da jeg lot det skje. 

EPen «Spaces» og singelen/videoen «Kanazawa» kom 12. juni.

Stillinger

Kantor/ organist

Kongsberg kirkelige fellesråd

Orkesterbibliotekar

Oslo-Filharmonien

Kantor/ kyrkjemusikar

Gloppen kyrkjelege fellesråd

Produsent

Riddu Riddu Festivála

Produsent

Kulturfabrikken Sortland KF

Programsjef

Bodø2024 IKS

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev